Askerbanen
| Askerbanen | |||
|---|---|---|---|
| Info | |||
| Type | Jernbane | ||
| System | Dobbeltsporet jernbane | ||
| Status | Regulær drift | ||
| Utgangsstasjon | Lysaker stasjon | ||
| Endestasjon | Asker stasjon | ||
| Drift | |||
| Åpnet | 2005 (første del) 2011 (andre del) | ||
| Eier | Bane NOR | ||
| Operatør(er) | Vy, Flytoget | ||
| Type trafikk | Gods og person | ||
| Teknisk | |||
| Lengde | 17 km | ||
| Lengde dobbeltspor | 17 km | ||
| Høyeste hastighet | 160 km/t | ||
| Broer | 9 | ||
| Tunneler | 8 | ||
| Planoverganger | 1 | ||
Askerbanen er en dobbeltsporet jernbane mellom Lysaker stasjon og Asker stasjon, parallelt med Drammenbanen. Askerbanen og Drammenbanen løper sammen på Sandvika stasjon. Det er ingen destinasjoner på Askerbanen utover Drammenbanen. Det meste av banen går i tunnel. Banen er dimensjonert for 160 km/t toppfart.[1][2]
Historikk[rediger | rediger kilde]
Banens første del ble åpnet 27. august 2005,[3] mellom Sandvika og Asker, en strekning på 9,7 km. Strekningen videre til Lysaker på ytterligere 6,7 km ble tatt i bruk i 26. august 2011.[3]
De i alt fire sporene på strekningen Asker – Lysaker skal sikre effektiv drift og hindre at det oppstår kø på jernbanenettet her: På strekningen Asker – Sandvika går Askerbanen utenom fem stasjoner på Drammenbanen, mens linjen går utenom tre stasjoner på strekningen Sandvika – Lysaker. Normalt skal derfor det meste av godstrafikken, alle regiontog og de lengste lokaltogrutene benytte den nye banen, mens øvrige lokaltogruter skal bruke den gamle Drammenbanen.[2] Askerbanen er finansiert som en del av Oslopakke 2.
Videre utbygning[rediger | rediger kilde]
Jernbaneverket skisserer opp at strekningen videre fra Lysaker til Skøyen etterhvert også vil få fire spor, men at dette ikke er av prioritet for øyeblikket (oktober 2011,[4] tidligere uttalelser sa at man først ville begynne å jobbe med dette «en gang etter 2015»). Siden man med to nye spor på denne strekningen ikke vil kunne «bypasse» noen stasjoner, har behovet for de nye sporene her heller blitt knyttet til om det blir bygd nye dobbeltspor i en «Oslotunnelen nr2»[5]: Det ville vært lite merverdi med en utbygging dersom det var 4 spor på strekningen Lysaker - Skøyen, og kun 2 spor på Skøyen - Oslo S, og vice versa. I forbindelse med fremleggingen av Forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 ble det i 2011/2012 «utredet tre ulike tunnelalternativer fra Oslo S til Lysaker: via Filipstad, via Nationaltheatret og via Majorstuen.» med tanke på dette. En god uke etter fremleggingen, 8. mars 2012, ble det bestemt at det skulle lages en konseptvalgutredning kun for å se nærmere på dette[6], denne utredningen skulle egentlig være ferdig innen 1. oktober 2014[7], men ble i stedet lagt fram 23. november 2015 som en del av KVU Oslonavet.
Her konkluderte man med at man ønsket to dobbeltspor på hele strekningen fra Lysaker til Oslo S, med adskilt regiontrafikk og lokaltrafikk (S-bane). Om det nye dobbeltsporet fra Lysaker til Oslo S også skulle bli kalt Askerbanen er uavklart.
Linjekart[rediger | rediger kilde]
| Tegnforklaring | |||
|
Hovedbanen og Gardermobanen fra Lillestrøm | ||
  
|
Gjøvikbanen fra Roa | ||
|
Østfoldbanen fra Ski | ||
|
-0,27 km | Oslo S (1854) overgang til T-bane | |
|
se Drammenbanen | ||
|
4,38 km | Skøyen (1872)  Drammensveien (ca. 300 m)
| |
 
|
Drammenbanen til Lysaker | ||
|
Vækerø planlagt prosjekt, start tidligst 2015 | ||
 
|
|||
|
Lysakerelva (36 m) grense Oslo–Akershus | ||
|
7,00 km | Lysaker (1872) | 7,5 moh. |
|
Fv1632 Vollsveien | ||
  
|
Drammenbanen til Sandvika | ||
|
Bærumstunnelen (2011, 5 500 m) | ||
|
7,95 km | hovedsignal 4103 | |
|
|
9,24 km | Skallum blokkpost | |
|
|
10,61 km | Ballerud blokkpost | |
|
|
11,89 km | Kokkerud blokkpost | |
|
|
13,23 km | hovedsignal 4301 | |
|
|||
|
|||
|
|
14,14 km | Sandvika (1872) | 12,0 moh. |
|
Øverlandselva | ||
|
Sandvikselva (tilsammen 153 m) | ||
|
Fv1648 Johan Grauers gate (58 m) | ||
|
Ringeriksbanen, prosjektert | ||
|
|
Drammenbanen til Asker | ||
|
|
Tanumtunnelen (2005, 2 700 m) | ||
|
|
16,48 km | Tanumåsen blokkpost | |
|
|
17,78 km | Lagerud blokkpost | |
|
|
|||
|
19,10 km | Åstaddalen blokkpost | |
|
|
Skaugumtunnelen (2005, 3 600 m) | ||
|
|
20,59 km | Skaugum blokkpost | |
|
|
22,75 km | hovedsignal 4601 | |
|
|
|||
|
|
|||
|
|
23,83 km | Asker (1872) | 104,6 moh. |
|
|
Fv1436 Lenken bru | ||
|
 Asker bru
| ||
|
|
Spikkestadlinjen | ||
|
|
Drammenbanen | ||
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Drammenbanen og Askerbanen - Bane NOR». www.banenor.no. Arkivert fra originalen 22. oktober 2020. Besøkt 13. april 2021. «Drammenbanen er 42 kilometer lang fra Oslo S til Drammen. Hele banen har dobbeltspor. På strekningen mellom Lysaker og Asker er det bygget to nye spor i tillegg for bedre kapasitet og høyere hastighet. De to nye sporene benevnes Askerbanen.»
- ^ a b Bjerke, Thor (2004). Banedata 2004: data om infrastrukturen til jernbanene i Norge. Oslo: Norsk jernbaneklubb. ISBN 8290286287.
- ^ a b «Tog i Bærumstunnelen». Jernbaneverket. 26. august 2011. Besøkt 26. august 2011.
- ^ «Skøyen - Asker». Jernbaneverket. 31. oktober 2011. Besøkt 19. februar 2012.
- ^ JBV.no - Jernbaneverket utreder ny tunnel under Oslo (01.11.2011)
- ^ JBV.no - Ny Oslotunnel blir helt nødvendig (08.03.2012)
- ^ Aftenposten.no - Nå starter arbeidet med ny jernbanetunnel under Oslo (18. august 2012)