Arendalsbanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Arendalsbanen
Arendal Jernbanest 01.JPG
Arendal jernbanestasjon sommeren 2006
Info
Type Sidebane
System Énsporet elektrifisert bane
Status Regulær trafikk
Utgangsstasjon Nelaug stasjon
Endestasjon Arendal stasjon
Antall stasjoner 9
Drift
Åpnet 1908
Eier Jernbaneverket
Operatør(er) NSB
Type trafikk Lokaltrafikk
Loktyper NSB type 69
Teknisk
Lengde 37 km
Største stigning 22 ‰ (Rise–Arendal)
Broer 16
Tunneler 3
Planoverganger 47

Arendalsbanen eller Arendalslinjen er en sidelinje til Sørlandsbanen som går mellom Nelaug og Arendal. Hele banen ligger i Aust-Agder fylke.

Linjen ble elektrifisert i 1995 og trafikken på banen drives av NSB og blir kjørt med elektrisk motorvognsett Type 69 a/b (2 vogn) bygd i 1970-75. Banen benyttes hovedsakelig av passasjerer mellom Arendal og Oslo, og de må bytte tog på Nelaug. Fra Nelaug er det også forbindelse til Kristiansand og Stavanger. Arendalsbanen har siden 1970-tallet stadig vært truet av nedleggelse. Arendalsbanen ble ikke bygd som sidelinje, men som en selvstendig bane som skulle knytte Arendal til byens oppland.

Treungenbanen[rediger | rediger kilde]

Strekningen som i dag kalles Arendalsbanen eller Arendalslinjen, ble planlagt og bygd av NSB som en lokalbane som skulle forbinde Arendal med en viktig del av byens oppland langs Nidelva. Banen ble først åpnet til Froland i 1908. I 1910 kunne man åpne strekningen til Åmli, og i 1913 var banen ytterligere forlenget til Tveitsund eller Treungen. Treungenbanen kaltes nå banen som gikk fra Arendal til Treungen i Telemark fylke. Mulighetene for forlengelse helt til Fyresdal ble diskutert. På Rise stasjon hadde banen forbindelse med Grimstadbanen. Tømmer- og malmtransport var det viktigste formålet med disse banene, ved siden av passasjertrafikk. Både Treungenbanen og Grimstadbanen var smalsporet, men ble ombygget til normalspor fra 1935 og utover, etter at Sørlandsbanen nådde Nelaug.

Sørlandsbanen[rediger | rediger kilde]

Nelaug stasjon 2008. Lokaltog fra Arendal står i spor 3 (t.h), mens tog fra Kristiansand til Oslo nettopp har ankommet i spor 4; på plattformen står reisende fra Arendal til Oslo og gjør seg klare til å gå på Signaturtoget.

Sørlandsbanen nådde Nelaug i 1935, og Treungenbanen ble redusert til to sidelinjer. Men som en provisorisk ordning var Arendal Sørlandsbanens endestasjon, og i den forbindelse ble strekningen Arendal – Nelaug ombygd til normal sporvidde. 9. november 1935 ble det kjørt åpningstog fra Oslo V med kong Haakon VII, Kronprins Olav, statsminister Nygaardsvold og andre gjester. På Nelaug var det lokomotivbytte, og en æresportal markerte åpningen av Sørlandsbanens nye parsell. I Arendal var det stor festivitas. I tre år ble byen et stort trafikknutepunkt på Sørlandet. Reisende med dampskip vestfra byttet til tog om de ønsket en hurtig reise østover til hovedstaden. I denne perioden ble det også satt opp ekspressbuss fra Kristiansand til jernbanestasjonen i Arendal. Hverken før eller seinere har Arendal stasjon hatt slik trafikk. Også Grimstadbanen ble kort tid etter ombygd til normalspor.

Togbytte på Nelaug en vinterdag 2009.
Arendal jernbanestasjon 2009.

Fra 1935 til 1986 var jernbane den vanligste reisemåte mellom Arendal og hovedstaden. Dagtoget eller nattoget var lenge tilbudet, som ble utvidet til to dagtog, ett om formiddagen, et annet på ettermiddagen, ved siden av nattoget. Det ble også kjørt direkte vogner mellom Arendal og Oslo, og den viktigste var sovevognen. De reisende kunne legge seg i sovevognen på stasjonen, som ble kjørt til Nelaug og der koplet til nattoget på Sørlandsbanen. Et nattog på Arendalsbanen besto lenge av en sovevogn, en kombinert konduktør- og passasjervogn og en godsvogn med post og pakker. Nattoget ble lenge trukket av en skiftetraktor av type Skd 220, som også befordret godsvogner på banestrekningen. De siste årene nattoget gikk på banen ble det kjørt med en motorvogn av type BM 86, en sovevogn og en godsvogn. Nattoget ble innstilt før elektrifiseringen.

I 1995 ble Arendalsbanen elektrifisert. I perioden arbeidet pågikk var banen stengt.

Godssporene til havneområdet ble ikke omfattet av elektrifiseringen og godstrafikken ble innstilt ved elektrifiseringen. Godssporene til Jernbanekaien, Tollbodkaien og Linjegodsbygget har siden ikke vært i bruk. Sporene er dels fjernet, dels dekket med asfalt og avsperret med bukk.

I 2000 ble Arendalsbanen i sikkerhetsmessig forstand nedgradert til sidespor for Nelaug stasjon. Samme år ble all trafikk på banen innstilt, og utkjøringssporet fra Nelaug fysisk stengt. Årsaken var lokomotivførermangel i NSB, og stansen varte til neste ruteskifte i juni 2001. NSB avviklet sin togekspedisjon i Arendal i 2000, og billettsalget ble i 2008 overlatt til lokalavisen Arendals Tidende, som var leietaker i stasjonsbygningen fram til 2012.

I 1986 fikk Arendalsbanen en alvorlig konkurrent da bussruten Sørlandsekspressen fikk konsesjon på flere daglige avganger på strekningen Kristiansand og Oslo. Bussruten drives av Nettbuss Sør, som er ett heleid datterselskap av NSB. Selskapet Konkurrenten fikk konsesjon i 2002, og Lavprisekspressen kom til i 2006 slik at det nå er flere aktører som konkurrerer om passasjertrafikken på strekningen. I 2007 reiste mer enn 68 000 passasjerer på strekningen mellom Arendal og Nelaug. Dette er ny årsrekord. Mange reisende til og fra Hovefestivalen har betydning for dette resultatet.

Linjekart[rediger | rediger kilde]

Kilometrering refererer til Oslo

Tegnforklaring
Vis V veier nei H historikk nei
BSicon LSTR.svg Treungenbanen fra Simonstad
BSicon dLSTRq.svgBSicon ABZlg.svgBSicon d.svg Sørlandsbanen fra Kristiansand
BSicon BHF.svg 281,41 km Nelaug (1910/1935) 141,1 moh.
BSicon d.svgBSicon ABZlf.svgBSicon dLSTRq.svg Sørlandsbanen til Drammen
BSicon eHST.svg 283,16 km Vimmekilen
BSicon SKRZ-Eu.svg Fv273Fylkesvei 273
BSicon HST.svg 285,54 km Flaten (1910) 140,4 moh.
BSicon eHST.svg 286,66 km Flatefoss
BSicon eHST.svg 287,22 km Kilane
BSicon eHST.svg 288,85 km Haugsjå (1910)
BSicon eHST.svg 290,71 km Bøylefossbru (1911) 105,0 moh.
BSicon WBRÜCKE.svg 290,75 km Bøylefoss bru (over Nidelva) (73 m)
BSicon TUNNEL2.svg 290,83 km Bøylefoss (71 m)
BSicon HST.svg 293,28 km Bøylestad (1910) 75,0 moh.
BSicon eHST.svg 294,72 km Langeid
BSicon eHST.svg 295,85 km Eivindstad gard
BSicon BUE.svg Kv70
BSicon eHST.svg 297,39 km Eivindstad
BSicon HST.svg 299,51 km Froland (1908) 48,0 moh
BSicon hSKRZ-Ea.svg Fv157Fylkesvei 157
BSicon WBRÜCKEe.svg 300,07 km Nidelva (108 m)
BSicon WBRÜCKE.svg 300,07 km Nidelva (108 m)
BSicon eHST.svg 301,06 km Horvenes
BSicon TUNNEL2.svg 301,16 km Hurvenes (42 m)
BSicon eHST.svg 301,79 km Hurv (- 1989)
BSicon HST.svg 302,50 km Blakstad holdeplass (1989) 46,4 moh.
BSicon eHST.svg 302,86 km Blakstad bru (- 1989)
BSicon SKRZ-Eu.svg 42Fylkesvei 42 Blakstad bru
BSicon SKRZ-Eu.svg 408Fylkesvei 408
BSicon BUE.svg 408Fylkesvei 408
BSicon eBHF.svg 303,51 km Blakstad stasjon (1908 - 1989) 46,0 moh.
BSicon eHST.svg 305,40 km Messel
BSicon BHF.svg 307,44 km Rise (1907) 44,8 moh.
BSicon eABZrf.svg Grimstadbanen, nedlagt
BSicon SKRZ-Eu.svg 408Fylkesvei 408
BSicon SKRZ-Eo.svg Fv174Fylkesvei 174
BSicon eHST.svg 309,77 km Rossedalen (1911)
BSicon SKRZ-Eo.svg Fv175Fylkesvei 175
BSicon HST.svg 312,52 km Bråstad (1908) 38,9 moh.
BSicon HST.svg 313,79 km Stoa (2008)
BSicon SKRZ-Eo.svg 42Fylkesvei 42 Sørsvannsveien
BSicon SKRZ-Eu.svg 42Fylkesvei 42 Frolandsveien arm til E18
BSicon SKRZ-Au.svg Riksvei E 18.svgEuropavei 18
BSicon eHST.svg 315,26 km Solbergvatn
BSicon SKRZ-Eo.svg 42Fylkesvei 42 Frolandsveien
BSicon eHST.svg 316,23 km Torbjørnsbu (1911)
BSicon TUNNEL1.svg 316,42 km Barbu (871 m)
BSicon eABZrg.svg spor til Jernbaneverksted
BSicon SKRZ-Eu.svg 410Fylkesvei 410 Blødekjærtunnelen
BSicon BHF.svg 317,63 km Arendal (1908) 7,6 moh.
BSicon SKRZ-Eu.svg 410Fylkesvei 410 Barbudalen
BSicon SPLa.svg
BSicon vENDEel.svg Buttspor for motorvogn
BSicon ENDExe.svg
BSicon ENDEe.svg
BSicon exSTRrg.svgBSicon exABZglr.svgBSicon exSTRlg.svg Godsspor i Barbudalen
BSicon exBUE.svgBSicon exBUE.svgBSicon exBUE.svg 410Fylkesvei 410 Kystveien
BSicon exSTR.svgBSicon exKDSTe.svgBSicon exSTR.svg Arendal godshus
BSicon exSTR.svgBSicon .svgBSicon exKDSTe.svg Jernbanekaien, (Barbubukt øst)
BSicon exKDSTe.svgBSicon .svgBSicon .svg Arendal Tollbodkai (Arendal havn)


Kilder[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]