Sogna

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Parti av Sogna oppstrøms Heierenfossen kraftverkRingerike
Sogna flomstor i juli 2007 ved Tranby
Sogna nord for Bårnås bru i Soknedalen. Holleia i bakgrunnen

Sogna, eller Sokna,[1] er ei elv som dannes ved utløpet av innsjøen Sognevannet i Strømsoddbygda, øverst i Soknedalen i Ringerike. I dag er elva tilnærmet uregulert, men i tidligere tider var Soknavassdraget viktig for tømmerfløtingen, som lokalt kalles «brøtning». Vassdraget ble i 1993 vernet mot kraftutbygging gjennom Verneplan IV for vassdrag.[2]

Strømsoddbygdvassdraget omfatter en rekke småvann og de mindre elvene Buvasselvi (elvestrekningen mellom Buvatnet og Frisvatnet), Frisvasselva, Sandvasselva (elvestrekningen mellom Sandvannet og der elva møter Frisvasselva), Strømsoddelva (dannes der Frisvasselva og Sandvasselva møtes og renner ut nord i Sognevannet) og Kollsjøvassdraget (vann- og elvestrekningene fra Blankvannet ned til Sognevannet).

Fra Sognevannet, som ikke lenger er regulert, renner Sogna ned mot Sokna, der den renner sammen med Verkenselva fra Rudsvassdraget. Sognevassdammen ble revet våren 1985.[3]. Sogna fortsetter langs dalbunnen i Soknedalen, der flere småelver renner ut på veien, ned til utløpet i nord i Nordfjorden i Tyrifjorden. Ved utløpet (i deltasonen) ligger også det internasjonalt viktige våtmarksområdet Karlsrudtangen naturreservat, som er et såkalt ramsarområde.

Elvemusling[rediger | rediger kilde]

Av undersøkte elver, er Sogna den elva i Buskerud med høyest tetthet av den rødlistede elvemuslingen.[4][5] Buskerud er dessuten det fylket i Sør-Norge som har den største populasjonen av elvemuslinger. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har nasjonalt ansvar for forvaltning av arten, som er en ansvarsart for Norge.[6] Den er dessuten en viktig indikatorart for vannkvaliten i elvene og en nøkkelart, fordi den har stor effekt på økosystemet der den lever.[7] Derfor er den også en paraplyart, siden så mange andre levende organismer er avhengige av muslingens vannrensende evner.[7] Elvemusling er og en perlemusling, og i tidligere tider var den en svært viktig ressurs som produsent av perler, spesielt i Norge, Sverige og Russland.

Badeplasser[rediger | rediger kilde]

Sogna er sommerstid ei svært populær badeelv, der det på godværsdager gjerne yrer av liv langs elvebredden. Den mest populære badeplassen er utvilsomt plassen Heiern (også kalt Heiernstranda lokalt), ca. 6 km fra Hønefoss langs gamle riksvei 7 mot Hallingdal, men det er også en rekke andre badeplasser langs elva. I så måte finnes det en flott badeplass ved både Tranby, Kvernvollen på Veme og ved Sørgefoss (den siste langs Sandakerveien mellom Sandaker bru og Ask).

Vannføring[rediger | rediger kilde]

NVE har målestasjon ved Garhammerfoss (Nr:12.114.0) i Sogna, der det samles inn statiske data for vannføringen i elva. Middelvannføring for dette målepunktet er ukjent. Høyeste vannføring som er målt ved Garhammerfoss er 114 m³/s. Vannføringenes flomverdier er lagd fra data samlet i perioden fra og med 1937 til og med 2007:

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Sogna». Faktaark. Kartverket. Besøkt 15. mars 2017. 
  2. ^ «012/16 Sokna». nve.no -> Vann, vassdrag og miljø -> Verneplan for vassdrag. Norges vassdrags- og energidirektorat. 5. juli 2017. Besøkt 24. juli 2017. 
  3. ^ Ringerikes Blad 25. mars 1985
  4. ^ Larsen, B.M. & Eken, M. (2009) Elvemusling i Sogna, Buskerud. Forundersøkelser i forbindelse med utbygging av Rv7 på strekningen Ramsrud–Kjeldsbergsvingene - NINA Rapport 459. 32 s. Besøkt 2017-10-06
  5. ^ Saltveit, S.J., Pavels, H., Bremnes, T. og Brabrand, Å. 2010. Kartlegging av elvemusling i Buskerud. Rapp. Lab. Ferskv. Økol. Innlandsfiske, Oslo, 279, 25 s.
  6. ^ Skjalg Woldstad (2014) Elvemusling – perlebæreren. Artsdatabanken, via Forskning.no. Besøkt 2017-10-05.
  7. ^ a b Koksvik, Jarl (2013) Nasjonalt arbeid for elvemusling - en perle i norsk vassdragsnatur. Miljødirektoratet, Bergen, 03.12.2013. Besøkt 2017-10-07.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]