Brevikbanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Brevikbanen
Skjelsvik04.jpg
Planovergang i Hagerup Knutsons veg.
Info
TypeSidebane
SystemAdhesjonsbane
UtgangsstasjonEidanger
EndestasjonBrevik
Drift
Åpnet15. oktober 1895
EierBane NOR
Operatør(er)CargoNet
Grenland Rail
Type trafikkGodstrafikk
MaterielltyperV4
Teknisk
Sporvidde1895 - 1921: 1 067 mm
1921 - : 1 435 mm
Lengde10,0 km

Brevikbanen ved Eidangerfjorden.
"Kalken" som trafikkerer Brevikbanen.

Brevikbanen er en jernbanestrekning på rundt ti kilometer som går fra Eidanger til Brevik i Telemark. Banen ble åpnet i 1895 med sporvidde 1 067 mm, omlagt til normalspor i 1921 og elektrifisert i 1949. Lokaltogtrafikken ble nedlagt fra 26. mai 1968[1] og Oslotogene i 1980.

Siden persontogene forsvant har kun kalktog til Norcems sementanlegg ved Ørvik, og annen godstransport trafikkert banen. Disse togene har gått siden 1970-tallet, og har vært spennende å se på for jernbaneentusiaster. Lokomotivene som brukes i "Kalken" er lok med langt kilometerløp, dvs. at man vil kunne skyte revisjoner ut i tid siden det daglige kilometerløp i denne trafikken er meget beskjeden. Man har kunnet observere mye spennende her. Både El 8, El 11 og El 13 har vært fast trekkraft på banen, og det ble brukt et lok i hver ende. På 2000-tallet har CargoNet brukt et El 14-lok i Brevikenden og en skiftetraktor, Skd 224 eller Skd 226, i Porsgrunnenden. I 2014 overtok Grenland Rail kjøringen av kalktogene og benytter en skiftetraktor av type V4 i hver ende. Disse er bruktimportert fra Sverige.

I 1993 ble Grenlandsterminalen anlagt ved Brevikbanen, og man bygde et jernbanespor til denne. Trafikken på dette sporet har vært meget beskjeden, i drift en kort stund i 2000. I 2009 foretok selskapet NorthSea Terminal prøvedrift med tomme containere til terminalen. Det har også vært importert nye lokomotiv via terminalen. Fra 2015 startet CargoNet med faste containertogpendler mellom Grenlandsterminalen og Bergen/Alnabru.

Strekning med tidligere stoppesteder[rediger | rediger kilde]

Tegnforklaring
BSicon LSTR.svg Bratsbergbanen fra Porsgrunn
BSicon DST.svg km 192,60 Eidanger (1882) 39 moh.
BSicon d.svgBSicon ABZgl.svgBSicon dLSTRq.svg Vestfoldbanen til Larvik
BSicon BRÜCKE1.svg Prestemoen (ca. 12 m)
BSicon SBRÜCKE.svg Prestealléen
BSicon eHST.svg km 194,83 Prestealléen (1933)
BSicon BRÜCKE1.svg Armund Tvetens vei (ca. 10 m)
BSicon BRÜCKE1.svg Granatveien (ca. 12 m)
BSicon eBHF.svg km 195,35 Nystrand (1895) 38 moh.
BSicon eHST.svg km 196,30 Mule (1933)
BSicon SBRÜCKE.svg Malmv.
BSicon SKRZ-Yo.svg km 196,67 Bru over Riksvei E 18.svg (23m, 1992)
BSicon SKRZ-Yo.svg km 196,86 Bru over Riksvei E 18.svg arm (gamle E18, 34m)
BSicon BRÜCKE1.svg Østvedtveien (ca. 8 m)
BSicon eBHF.svg km 197,21 Skjelsvik (1895) 30 moh.
BSicon SBRÜCKE.svg Hvalenvn.
BSicon BUE.svg Hagerup Knutsons v. plo
BSicon eHST.svg km 198,10 Valen (1933)
BSicon BRÜCKE1.svg Fjordgløttveien arm (ca. 8 m)
BSicon BUE.svg Fjordgløttv. plo
BSicon BRÜCKE1.svg Bryggeveien (ca. 7 m)
BSicon eBHF.svg km 199,65 Heistad (1895) 12 moh.
BSicon SBRÜCKE.svg Brønnløkkaveien
BSicon .svgBSicon ABZgl.svgBSicon STR+r.svg km 200,16 Tangenkai sidespor
BSicon .svgBSicon STR.svgBSicon TUNNEL1.svg (400 m)
BSicon .svgBSicon eBHF.svgBSicon STR.svg km 200,84 Ørvik (oppr. Cementen) (1923) 23 moh.
BSicon .svgBSicon STR.svgBSicon KDSTe.svg Grenlandsterminalen (1993)
BSicon SKRZ-Eu.svg Riksvei 354.svg Breviksvegen
BSicon tKDSTaq.svgBSicon tSTReq.svgBSicon xABZgr.svgBSicon .svgBSicon .svg km 201,05 Norcem (1975)
BSicon exABZg+r.svg
BSicon exHST.svg km 201,60 Dalen (1933)
BSicon exBRÜCKE1.svg Privatvei Norcem (ca. 20 m)
BSicon exBRÜCKE1.svg Privatvei Norcem (ca. 7 m)
BSicon exTUNNEL1.svg km 201,94 Trosvik (21m)
BSicon exBRÜCKE1.svg Trosvikveien (ca. 7 m)
BSicon exSTR+GRZq.svg resten av sporet er fjernet
BSicon exKBHFe.svg km 202,62 Brevik (1895) 12 moh.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]