Solørbanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Solørbanen
Info
TypeJernbane
SystemÉnsporet uelektrifisert bane
UtgangsstasjonKongsvinger stasjon
EndestasjonElverum stasjon
Antall stasjoner18
Drift
Åpnet4. desember 1910
EierBane NOR
Operatør(er)Cargolink, CargoNet, Hector Rail og TÅGAB
Type trafikkGods
MaterielltyperDi 6, Di 8, TMY, TMZ og BR 941
Teknisk
Lengde91 km

Solørbanen går fra Kongsvinger til Elverum. Banen var ferdig 4. desember 1910 (Kongsvinger–Flisa ble åpnet i 1893). Siden persontrafikken på banen ble nedlagt i august 1994 går det kun godstog, for det meste tømmer og flis. Strekningen mellom Elverum og Braskereidfoss har noe mer trafikk enn resten av banen.[1]

Oslo-Trondheimstoget over Rørosbanen har blitt kjørt på Solørbanen; dagtoget gikk her i periodene 19431946 og 19861989. I tiden 19861991 gikk også nattoget her.

Banen er 94 km lang og er ikke elektrifisert. Damplokomotiv (type 26) var i bruk så sent som april 1969 i Gt. 5081/82. Gt. 5717/5084 gikk også i mange år med damp, men toget forsvant ved rutendringen 30. mai 1965. Di 3 trakk deretter godstogene fram til 2000. Persontogene gikk for det meste med motorvogn av type 86.

Viktige stoppesteder var Kirkenær, Flisa og Braskereidfoss. Sistnevnte er, foruten endestasjonene, den eneste stasjonen med fortsatt aktivitet.

Ved Haslemoen finnes landets nest lengste rette strekning med jernbanespor.

Muligheten for å la Solørbanen inngå som del av forbindelsen Kristiania-Trondheim ble vurdert på 1800-tallet. I stedet ble Hovedbanen og Rørosbanen forbundet via Hedemarksbanen[2]

Linjekart[rediger | rediger kilde]

Elverum stasjon
Braskereidfoss stasjon
Roverud stasjon
Kongsvinger stasjon
Tegnforklaring
Vis V veier, H historikk ja
Rørosbanen fra Rena
194,60 km Elverum (1862)
Hamarvegen
til Hamar
Prestfoss fabrikk sidespor
Terningåa (ca. 25 m)
192,28 km Vinnheia (1932)
Stolpeterminalen (Glommen skogeierforening)
190,70 km Vestmo tømmerterminal
189,48 km Nordhaug (1929)
210 Vestsivegen
188,46 km Vesterhaug (1910–1990)
Haugsfoss bru (Glåma vest, ca. 90 m)
Knapfoss bru (Glåma øst, ca. 50 m)
187,38 km Knappen (1932)
Solørvegen
186,85 km Mostu (1929)
Fv2118 Nøtåsvegen
185,25 km Heradsbygd (1910)
183,78 km Houmsmo (1929)
182,84 km Holtet (1957)
Solørvegen
180,97 km Jømna (1910)
Fv2118 Kverndalsvegen
Jømna (ca. 20 m)
179,05 km Hornberget (1956–1990)
176,18 km Møystad spor (1929)
174,22 km Sormbrua (1929)
172,90 km Sormbråten (1932)
170,26 km Braskereidfoss (1910)
Fv2094
Forestia sidespor
Fv2114 Damvegen
Fv2116 Vålgutua
166,62 km Kåten (1929)
Østlandske Torv sidespor
164,46 km Våler (1910)
Fv2100 Glesmyrvegen
162,00 km Grønland (1929)
210 Eidsvegen
160,88 km Hasle (1955–1990)
159,38 km Svenneby (1929–1943)
155,65 km Haslemo (1910–1990)
153,01 km Åsnes kirke (1930–1986)
Fv2078 Nergrenda
Hasla (ca. 20 m)
206 Kaffegata
150,15 km Flisa (1893)
Flisa (ca. 80 m)
Solørvegen
industrispor
147,26 km Kveset spor (1929)
Fv2068 Åsliavegen
144,85 km Arneberg (1893)
Fv2070 Skjærigutua
143,44 km Nybakk (1929)
Fv2056 Feltvegen
141,59 km Trangsrud (1929)
137,92 km Namnå (1893)
Fv2056 Namnåvegen
135,58 km Gruset (1929)
134,71 km Byrmo (1929)
133,14 km Kirkenær (1893)
industrispor
201 Finnskogvegen
130,88 km Skjelver (1929)
Gardsjøen (ca. 20 m)
Fv2044 Fautvegen
129,57 km Vangerud (1929)
127,46 km Grinder (1893, sidespor)
Fv2046 Grindervegen
industrispor
126,08 km Piksrud (1929)
Solørvegen
124,68 km Sæta (1929)
122,05 km Strømsnes (1929)
Østre Solørveg
120,54 km Nor (1893–1990)
118,28 km Folkvang (1929)
117,24 km Brandval sag
116,38 km Brandval (1912)
Fv2006 Nuggursvegen
114,68 km Myrer (1932)
112,47 km Haug (1929)
111,28 km Eik (1965)
109,30 km Roverud (1893, sidespor)
205 Roverudgata
107,61 km Rustadmo (1936)
106,88 km Rustad Nordre (1929)
106,08 km Rustad (1932)
104,78 km Rustad Søndre (1929)
103,89 km Mensrud (1932)
Masterudveien arm
Masterudveien (ca. 40 m)
Noret
Noret (ca. 40 m)
Grensebanen fra Charlottenberg
Østre Solørveg
Norsenga tømmerterminal
100,28 km Kongsvinger (1862)
Kongsvingerbanen til Lillestrøm

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Grafiske togruter, Blad 2 Kongsvinger - Elverum». Jernbaneverket. 10. juni 2012. Besøkt 31. juli 2012. [død lenke]
  2. ^ Broch, Just (1937). Av Norges statsbaners historie. Oslo: Cappelen. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]