Sperillbanen
| Sperillbanen | |||
|---|---|---|---|
 Finsand (1926) | |||
| Info | |||
| Land |  Norge | ||
| Type | Sidebane | ||
| Status | Nedlagt | ||
| Utgangsstasjon | Hen | ||
| Endestasjon | Finsand (Sperillen) | ||
| Antall stasjoner | 5 stk | ||
| Drift | |||
| Åpnet | 31. juli 1926 | ||
| Nedlagt | 1. juli 1933 (passasjertrafikk) 1. aug. 1957 (godstrafikk) | ||
| Eier | Norges Statsbaner | ||
| Operatør(er) | Norges Statsbaner | ||
| Type trafikk | Passasjerer og gods | ||
| Teknisk | |||
| Kjørestrøm | Nei | ||
| Sporvidde | 1 435 (normalspor) | ||
| Lengde | 24,9 km | ||
| Høydeforskjell | 191 meter | ||
Sperillbanen var en sidebane til Randsfjordbanen og åpnet til Finsand 31. juli 1926. Banen grenet av fra Randsfjordbanen ved Hen stasjon. Sperillbanen ble vedtatt bygget av Stortinget 20. juli 1921, vesentlig for å avhjelpe skogbruket på Ringerike, ettersom Begna ble regnet som lite egnet til tømmerfløting.
Banen ble bygget som nødsarbeid i årene 1922–1926, og ble åpnet for person- og godstrafikk 2. august 1926. Persontrafikken ble aldri noen suksess, trolig er det den jernbanelinjen som har fraktet færrest passasjerer i Norge, og alt 1. juli 1933 ble det vedtatt å nedlegge persontrafikken ved banen. Godstrafikken ble imidlertid opprettholdt fram til 1. august 1957.
Jernbanen gikk igjennom Ådal og var 24,9 km, men ble ikke forlenget opp til Valdres slik opprinnelig tenkt. Banen hadde fem stasjoner, alle bygget i 1926: Grønvold, Hallingby, Somdalen, Ringmoen og Sperillen (Finsand). De fire første stasjonsbygningene var flyttede og ominnredede lembarakker fra Norsk husbygningskompani, mens stasjonsbygningen ved Finsand ble tegnet av NSB Arkitektkontor og ble oppført i to etasjer.
Dampskibet DS «Bægna» hadde gått i trafikk fra Hen til Sørum i Begnadalen siden 1868. Ved Finsand ble det bygget kai for omlasting fra jernbane og «Bægna» fortsatte i trafikk frem sommeren 1929, da var trafikkgrunnlaget blitt for dårlig. En mindre motorbåt som kunne ta 15 passasjerer ble i stedet satt inn på ruten. Den fikk også navnet Begna og var i drift frem til 1932. Så var det slutt, båtrutetrafikken i Ådal ble helt innstilt. Året etter ble Sperillbanen nedlagt.
Linjekart[rediger | rediger kilde]
| Tegnforklaring | |||
|
23,91 km | Sperillen (Finsand) (1926) | 155,6 moh |
|
Kongsstrømmen (1926) | ||
|
|
19,47 km | Ringmoen (1926) | 163,6 moh |
|
|
Bråten (1926) | ||
|
Bergsund tunnel (598 m) | ||
|
|
Bergsund tunnel (1926) | ||
|
Stueberget (43 m) | ||
|
|
Hvitmyr (1926) | ||
|
|
13,60 km | Somma (1926) | 191,0 moh |
|
|
Somdalen (1926) | ||
|
|
Tørhard (1926) | ||
|
|
Juterud (1926) | ||
|
|
7,52 km | Hallingby (1926) | 158,6 moh |
|
|
Grønvold (1927) | ||
|
|
Grønvoldsmoen (1926) | ||
|
|
Nordre Hen (1926) | ||
|
Væla (14 m) | ||
  
|
Randsfjordbanen fra Randsfjord | ||
|
0,00 km | Hen (1868) | 156,7 moh |
|
Randsfjordbanen til Hønefoss | ||
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Bjerke, Thor og Holom, Finn m.fl (2004). Banedata 2004. Oslo / Hamar: Norsk Jernbanemuseum & Norsk Jernbaneklubb. s. 209. ISBN 82-90286-28-7.
- Aspenberg, Nils Carl (1994). Glemte spor: boken om sidebanenes tragiske liv. Oslo: Baneforlaget. s. 115–120. ISBN 8291448000.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Sperillbanen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Sperillbanen i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase
- Sperillbanen i openstreetmap.org
- Skinnelangs: Sperillbanen
