Kragerøbanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kragerøbanen
Kragerøbanen in Kragerø.jpeg
Utsnitt av banen ved Kragerø stasjon.
Info
TypeJernbane
System1 435 mm normalspor
StatusNedlagt
UtgangsstasjonNeslandsvatn
EndestasjonFarsjø/Kragerø
Antall stasjoner15
Drift
Åpnet1. desember 1927[1]
Delvis nedlagt1. januar 1989 (persontrafikk)[1]
Nedlagt1989
EierBane NOR
Operatør(er)Tidligere NSB
Type trafikkPassasjerer og gods
Teknisk
Lengde26,62 km

Kragerøbanen
Neslandsvatn: Kragerøbanens spor går til venstre, mens Sørlandsbanens spor går rett frem.
Østover fra Neslandsvatn stasjon følger banen Neslandsvatns nordbredd.
Ved Farsjø er traseen nokså gjengrodd.

Kragerøbanen er en nedlagt jernbanestrekning mellom Neslandsvatn stasjonSørlandsbanen og Kragerø.

Jernbanen ble åpnet fram til Kragerø den 1. desember 1927,[1] men med ordinær trafikk fra 2 desember 1927. En tid var banen endestasjon for Sørlandsbanen. Ettersom Sørlandsbanen1930-tallet ble forlenget mot Kristiansand, gikk Kragerøbanens betydning ned. Banen ble nedlagt for persontrafikk 1. januar 1989.[1] Etterpå er det kjørt noen tømmertog. 1989 ble hele banen nedlagt ved stortingsvedtak.[2] Skinnegangen mellom Sannidal stasjon og Kragerø stasjon er fjernet, og erstattet med ny riksvei. Kragerø stasjon har funksjon som turistinformasjon og bussknutepunkt.

Jernbaneverket presenterte på sine nettsider i 2008 sin ferdigutredede plan fra 2001 om videreføring av Sørlandsbanen i ny korridor fra Porsgrunn til Skorstøl, bedre kjent som Grenlandsbanen. Dette forårsaker i praksis en nedleggelse av togtilbudet mellom Kongsberg og Gjerstad. Utredelseskartet som ble publisert viser Kragerøbanen i restaurert tilstand fra Neslandsvatn til Kragerø for å ha et regiontog mellom Kragerø og Kongsberg i drift for å kompensere for tapte avganger på den gamle Sørlandsbanen.[3]

Linjekart[rediger | rediger kilde]

Tegnforklaring
BSicon LSTR.svg Sørlandsbanen fra Nordagutu
BSicon BHF.svg 220,76 km Neslandsvatn (1927) 72,6 moh.
BSicon dLSTRq.svgBSicon xABZgr.svgBSicon d.svg Sørlandsbanen til Nelaug
BSicon exSKRZ-Eu.svg Fv3374 Neslandstunet
BSicon exHST.svg 222,40 km Eskilt holdeplass (1957)
BSicon exhKRZWae.svg Heldøla (23 m)
BSicon exHST.svg 223,52 km Heldøla holdeplass (1928)
BSicon exSTR+GRZq.svg 100 m spor er fjernet
BSicon exSKRZ-Eo.svg 38 Drangedalsveien (jernbanebru fjernet)
BSicon exSTR+GRZq.svg 100m spor er fjernet
BSicon exBHF.svg 226,99 km Merkebekk (1927)
BSicon exTUNNEL2.svg Kurdøla (87 m)
BSicon exHST.svg 228,83 km Kurdøla holdeplass (1940)
BSicon exTUNNEL2.svg Ytre Kurdøla (28 m)
BSicon exHST.svg 229,90 km Bådalshøgda holdeplass (1950)
BSicon exHST.svg 233,55 km Saga holdeplass (1951)
BSicon exdLSTRq.svgBSicon exKRZ.svgBSicon exdLSTRq.svg Grenlandsbanen (planlagt)
BSicon exSKRZ-Yu.svg Stamvei E18.svg
BSicon exSKRZ-Eu.svg Fv3366 Farsjøveien
BSicon exHST.svg 234,67 km Farsjø (1927)
BSicon exTUNNEL2.svg Farsjø (66 m)
BSicon exABZg+r.svg transformatorstasjon
BSicon exTUNNEL2.svg Tveitereid (45 m)
BSicon exHST.svg 236,60 km Tveitereid holdeplass (1940)
BSicon exhKRZWae.svg Råna (ca. 20 m)
BSicon exSKRZ-Eu.svg 38 Drangedalsveien
BSicon exSTR+GRZq.svg Sporet er fjernet herfra til Kragerø
BSicon exBHF.svg 239,00 km Sannidal (1927)
BSicon exTUNNEL2.svg Støa (89 m)
BSicon exTUNNEL1.svg Vadfoss (827 m)
BSicon exhKRZWae.svg Kammerfosselva (63 m)
BSicon exhKRZWae.svg Kjerratløp (20 m)
BSicon exHST.svg 240,80 km Vadfoss (1927)
BSicon exTUNNEL2.svg Bråtene (197 m)
BSicon exHST.svg 242,10 km Kammerfoss holdeplass (1938)
BSicon exTUNNEL2.svg Kammerfoss (293 m)
BSicon exHST.svg 244,30 km Kalstadbrua holdeplass (1948)
BSicon exTUNNEL2.svg Kalstad (123 m)
BSicon exHST.svg 245,82 km Kalstadkilen holdeplass (1946)
BSicon exTUNNEL2.svg Frydenborg (58 m)
BSicon exTUNNEL1.svg Tangenheia (499 m)
BSicon exKBHFe.svg 247,38 km Kragerø (1927)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Banedata '94: data om jernbanene i Norge : banestrekninger, ekspedisjonssteder mv. Oslo: Norsk jernbaneklubb, Forskningsgruppen. 1994. s. 204. ISBN 8290286155. 
  2. ^ «Network Statement Bane NOR, vedlegg 3.2.2.2 Tilknyttet nett». Bane NOR. 20. juni 2017. Besøkt 26. juni 2017. 
  3. ^ «Grenlandsbanen - Jernbaneverket». www.jernbaneverket.no. 4. juni 2008. Arkivert fra originalen 1. januar 2017. Besøkt 1. januar 2017. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]