Østfoldbanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Østfoldbanen
Train on the border near Kornsjø 20060715.jpg
NSB-tog på Østfoldbanen,
passerer riksgrensen ved Kornsjø
Info
Type Jernbane
System Dobbeltsporet og enkeltsporet elektrifisert bane
Utgangsstasjon Oslo Sentralstasjon
Endestasjon Kornsjø stasjon
Antall stasjoner 24
Drift
Åpnet 1879
Eier Jernbaneverket
Operatør(er) NSB, CargoNet
Type trafikk Passasjerer og gods
Loktyper NSB type 69, NSB type 72, NSB type 73, El. 14 og El. 18
Teknisk
Lengde 170 km
Lengde dobbeltspor 64 km
Høyeste hastighet 160km/t
Broer 134
Planoverganger 85

Østfoldbanen (tidligere Smaalensbanen) er en jernbanelinje som går fra Oslo, gjennom vestre del av Follo og Østfold til riksgrensen ved Kornsjø, der den går inn i Sverige som Dalslandsbanen. Mellom Ski og Sarpsborg er banen delt i to linjer, Vestre og Østre linje.

Østfoldbanen betjenes av regiontog på ruten Oslo S–Halden–(Göteborg). Alle regiontogene benytter seg av Vestre linje som går gjennom de store byene. Østre linje blir kun betjent av lokaltog, bortsett fra strekningen mellom Rakkestad og Sarpsborg som er helt uten persontrafikk.

Østfoldbanen er en del av det såkalte InterCity-triangelet (Skien-Lillehammer-Halden) hvor 90 % av passasjertrafikken med tog i Norge avvikles.[1] Via Vestre linje er den også en av de fire norske jernbanestrekningene som er fastlagt av UNECE som internasjonal hovedtransportstrekning.[2]

Trase[rediger | rediger kilde]

Linja går med dobbeltspor fra Oslo S til Ski. I Ski deler Østfoldbanen seg i en Vestre og en Østre linje. Vestre linje går med dobbeltspor fra Ski til Sandbukta nord for Moss, og deretter med enkeltspor til Rygge, dobbeltspor til Haug ved Råde, enkeltspor via Fredrikstad til Sarpsborg, Halden og Kornsjø (riksgrensa). Østre linje er enkeltsporet og går fra Ski via Askim og Mysen til Sarpsborg.

Historie[rediger | rediger kilde]

Kart over Smaalensbanen, 1884.

Den 6. juni 1873 vedtok Stortinget å bygge Smaalensbanen. Anleggsarbeidene, som sysselsatte ca. 3000 mann på det meste, startet i 1875. Under et besøk av kong Oscar og dronning Sophie i august 1878 ble linjen mellom Råde og Hølen prøvekjørt. Vestre linje ble offisielt åpnet 2. januar 1879, og Østre linje ble åpnet i 1882.

Den 7. oktober 1953 raste grunnen ut under jernbanen ved Bekkelaget i Oslo. Selv om ingen tog ble rammet, omkom en passasjer på lokaltoget fra Kolbotn som følge av sjokk, i tillegg til fire personer som mistet livet i raset. Togtrafikken ble erstattet med buss i 17 dager, før linjen igjen ble åpnet for enkeltsporet drift. Arbeidet med å føre toget i tunnel mellom Bekkelaget og Sjursøya ble nå framskyndet.

1996 ble vestre linje betydelig oppgradert da det ble bygget dobbeltspor fra Ski til Sandbukta ved Moss[3] og fra Såstad i Rygge til Haug i Råde. Deler av denne strekningen er dimensjonert for 200 km/, men dagens høyeste hastighet er 160 km/t.

Planer og utbygginger[rediger | rediger kilde]

Omlegging av Østfoldbanen ved Bekkelaget 1958

Store deler av Østfoldbanen er under utbygging eller planlagt modernisert.

Follobanen[rediger | rediger kilde]

På strekningen Oslo-Ski bygges det nå ut to nye spor under navnet Follobanen. Sporene vil være dimensjonert for 250 km/t og gå direkte Oslo – Ski. Anlegget inkluderer ny stasjon på Ski med 6 spor mot plattform. Anlegget vil være fullført i 2021. Etter utbyggingen blir korteste reisetid mellom Oslo og Ski på 11 minutter (mot 22 minutter i dag). Flesteparten av togene vil benytte den nye banen, mens den eksisterende vil benyttes av Lokaltog og gods. Planen er at det skal gå lokaltog som stopper på alle stasjoner på den eksisterende strekningen hvert 15. minutt.

Dobbeltspor på Vestre linje[rediger | rediger kilde]

Som en del av IC-utbyggingen skal flere parseller på Østfoldbanen bygges ut.

Sandbukta-Moss-Såstad[rediger | rediger kilde]

Strekningen Sandbukta-Moss-Såstad og Moss stasjon er en flaskehals på Østfoldbanen. Nytt dobbeltspor vi legges i tunnel under Moss og ny stasjon med fire spor mot plattform anlegges sør for dagens stasjon. Planlagt byggestart er i 2018 og strekningen skal stå ferdig i 2024.[4]

Haug-Seut[rediger | rediger kilde]

Strekningen Haug-Seut (Fredrikstad) vil føre til dobling av antall togavganger til Fredrikstad og rundt 5 minutter kortere reisetid. Planlagt byggestart er i 2019/20 og strekningen skal stå ferdig i 2024.[5]

Fredrikstad-Sarpsborg[rediger | rediger kilde]

Strekningen mellom Seut i Fredrikstad og Sarpsborg er en av de mest omdiskuterte strekningene i IC-utbyggingen. Strekningen inkluderer ny stasjon i Fredrikstad på Grønli og ny bru over Rolvsøysund og Sarpefossen. Mulig byggestart er i 2021 og det skal stå ferdig til 2026.[6]

Sarpsborg - Halden[rediger | rediger kilde]

Strekningen Sarpsborg - Halden er planlagt ferdig utbygd til 2030.[7]

ERTMS på Østre linje[rediger | rediger kilde]

I 2012 ble det satt i gang en utbygging av det nye signalsystemet ERTMS. Samtidig ble det gjennomført en oppgradering av flere av stasjonene. I september 2015 åpnet banen for kommersiell trafikk med ERTMS.[8]

Nasjonal transportplan[rediger | rediger kilde]

Østfoldbanen er i nasjonal transportplan del av «Korridor 1» Oslo – Svinesund/Kornsjø.[9]

Lengre sikt[rediger | rediger kilde]

På sikt planlegges å bygge høyhastighetsbane Oslo–Gøteborg. Det er politiske idéer fra f.eks Oslo by å etablere høyhastighetsbane Oslo–København med 300 km/t og reisetid 2:30[10]

I Jernbaneverkets planer frem til år 2050 tas det ikke sikte på å bygge om strekningen Halden–Kornsjø. Den sterke stigningen ved Tistedal nær Halden (25 ‰) er dyr å bygge om, men det snakkes om det.[11]

På svensk side har strekningen Ed–Göteborg (på Norge/Vänerbanan) en gjennomsnittshastighet på 121 km/t siden 2012. På lang sikt betyr Jernbaneverkets og Trafikverkets planer en reisetid Oslo–Göteborg på 3:00 og Oslo-København på 5:20.

Linjekart[rediger | rediger kilde]

Se Østfoldbanen Oslo–Ski‎, Vestre linje, Østre linje og Østfoldbanen Sarpsborg–Kornsjø‎ for detaljer.

Oversiktskart[rediger | rediger kilde]

Holmlia holdeplass
Ski stasjon
Mysen stasjon
Moss stasjon .
Fredrikstad stasjon
Tegnforklaring
BSicon BHF.svg 0,27 km Oslo S (1854)
BSicon .svgBSicon eABZlf.svgBSicon exSTRlg.svg Follobanen, planlagt
BSicon .svgBSicon HST.svgBSicon exLSTR.svg 5,95 km Nordstrand (1880)
BSicon .svgBSicon HST.svgBSicon exLSTR.svg 7,18 km Ljan (1879)
BSicon .svgBSicon HST.svgBSicon exLSTR.svg 8,68 km Hauketo (1925)
BSicon .svgBSicon BHF.svgBSicon exLSTR.svg 9,85 km Holmlia (1988)
BSicon .svgBSicon HST.svgBSicon exLSTR.svg 11,35 km Rosenholm (1988)
BSicon .svgBSicon STR.svgBSicon exLSTR.svg Follobanen[12] fra Oslo S, planlagt
BSicon .svgBSicon BHF.svgBSicon exLSTR.svg 12,86 km Kolbotn (1895)
BSicon .svgBSicon HST.svgBSicon exLSTR.svg 14,05 km Solbråtan (1939)
BSicon .svgBSicon BHF.svgBSicon exLSTR.svg 15,72 km Myrvoll (1919)
BSicon .svgBSicon HST.svgBSicon exLSTR.svg 17,36 km Greverud (1939)
BSicon .svgBSicon BHF.svgBSicon exLSTR.svg 18,25 km Oppegård (1879)
BSicon exSTRrg.svgBSicon eKRZ.svgBSicon exSTRrf.svg
BSicon exLSTR.svgBSicon HST.svgBSicon .svg 20,12 km Vevelstad (1985)
BSicon exLSTR.svgBSicon BHF.svgBSicon .svg 20,51 km Langhus (1989)
BSicon exSTRlf.svgBSicon eABZlg.svgBSicon .svg Follobanen, planlagt
BSicon BHF.svg 24,29 km Ski (1879)
BSicon BS2+l.svgBSicon BS2+r.svg
BSicon STR.svgBSicon eHST.svg 1,53 km Drømtorp (1932)
BSicon STR.svgBSicon BHF.svg 5,78 km Kråkstad (1882)
BSicon STR.svgBSicon eHST.svg 7,68 km Langli (1932)
BSicon STR.svgBSicon HST.svg 9,68 km Skotbu (1908)
BSicon STR.svgBSicon BHF.svg 12,89 km Tomter (1882)
BSicon STR.svgBSicon HST.svg 17,48 km Knapstad (1912)
BSicon STR.svgBSicon BHF.svg 20,32 km Spydeberg (1882)
BSicon STR.svgBSicon eHST.svg 25,30 km Langnes (1932)
BSicon STR.svgBSicon BHF.svg 29,10 km Askim (1882)
BSicon STR.svgBSicon HST.svg 31,02 km Næringsparken (1994)
BSicon STR.svgBSicon HST.svg 35,02 km Slitu (1882)
BSicon STR.svgBSicon BHF.svg 39,47 km Mysen (1882)
BSicon STR.svgBSicon HST.svg 44,32 km Eidsberg (1882)
BSicon STR.svgBSicon HST.svg 49,14 km Heia (1896)
BSicon STR.svgBSicon BHF.svg 54,31 km Rakkestad (1882)
BSicon BHF.svgBSicon STR.svg 31,00 km Ås (1879)
BSicon BHF.svgBSicon STR.svg 38,00 km Vestby (1879)
BSicon HST.svgBSicon STR.svg 45,20 km Sonsveien
BSicon BHF.svgBSicon STR.svg 53,84 km Kambo (1898)
BSicon BHF.svgBSicon STR.svg 60,16 km Moss (1879)
BSicon BHF.svgBSicon STR.svg 69,28 km Rygge (1879)
BSicon BHF.svgBSicon STR.svg 77,01 km Råde (1879)
BSicon BHF.svgBSicon STR.svg 94,26 km Fredrikstad (1879)
BSicon BHF.svgBSicon STR.svg 109,47 km Sarpsborg (1879)
BSicon ABZgl+l.svgBSicon STRrf.svg
BSicon BHF.svgBSicon .svg 136,64 km Halden (1879) 2,8 moh.
BSicon GRENZE+BRÜCKE.svgBSicon .svg 169,9 km Sundet, Kornsjø
BSicon LSTR.svgBSicon .svg Dalslandsbanan

Ruter[rediger | rediger kilde]

I tillegg til godstrafikk brukes Østfoldbanen til persontransport på rutene:

Mellom Rakkestad og Mysen går det persontog bare i rushtiden.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Indrefileten av norsk jernbanedrift er InterCity-triangelet. Langs de tre strekningene fra Oslo til Skien, Oslo til Lillehammer og Oslo til Halden bor 90 prosent av NSBs kunder.», fra artikkelen «Mye enkeltspor også om ti år», Aftenposten, 16. oktober 2011
  2. ^ «IMPORTANT INTERNATIONAL RAILWAY AND COMBINED TRANSPORT LINES». UNECE. 23. mai 2009. Besøkt 28. juni 2012. 
  3. ^ Railway Tunnels in Norway > 1 000 m
  4. ^ «Sandbukta-Moss-Såstad - Jernbaneverket». www.jernbaneverket.no. Besøkt 3. september 2016. 
  5. ^ «Haug - Seut - Jernbaneverket». www.jernbaneverket.no. Besøkt 3. september 2016. 
  6. ^ «Fredrikstad – Sarpsborg - Jernbaneverket». www.jernbaneverket.no. Besøkt 3. september 2016. 
  7. ^ «Sarpsborg - Halden - Jernbaneverket». www.jernbaneverket.no. Besøkt 3. september 2016. 
  8. ^ «ERTMS - Jernbaneverket». www.jernbaneverket.no. Besøkt 3. september 2016. 
  9. ^ Samferdselsdepartementet (11. april 2013). «Meld. St. 26 (2012–2013)». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 3. september 2016. 
  10. ^ Oslo vil prioritere høyhastighetstog til utlandet
  11. ^ Denne bakken må bort om svenskene skal kjøre 750 meter lange tog til Norge
  12. ^ Fakta om Follobanen, side 2

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]