Hopp til innhold

Kjosfoss kraftverk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kjosfoss kraftverk
Kjosfoss kraftverk ble satt i drift 27. oktober 1944
LandNorge
StedAurland[1]
VassdragFlåmsvassdraget
MagasinReinungavatnet
Prod.start1944[1]
EierBane NOR[1]
OperatørBane NOR[1]
Tekniske data
Slukeevne4.6 m³/s[2]
Fallhøyde95 meter[3]
Effekt3,6 megawatt[2]
Årsproduksjon14.6 GWh[2]
Kart
Kjosfoss kraftverk
60°44′49″N 7°08′06″Ø

Kjosfoss kraftverk er et vannkraftverk i Flåmsdalen i Aurland kommune i Vestland.

Kraftverket utnytter vannet i Flåmselva og fallet i Kjosfossen. Flåmsbana går i bro over fossen som er en turistattraksjon.[4][5] Reinungavatnet er regulert mellom 765 og 763 moh og Seltuftvannet mellom 812 og 808 moh. Rørgaten er 425 meter lang. Nedstrøms ligger Leinafoss kraftverk.

Installert effekt er 3,6 MW fra to aggregat. Midlere årsproduksjon er på 14,6 GWh.[6]

Anlegget er eid og driftes av Bane Energi. Ett aggregat med ca 25% av produksjonen brukes til drift av jernbane, resten går til vanlig forbruk i området.

Kraftverket ble formgitt av Gudmund Hoel (1877-1956) ved NSBs arkitektkontor.[7]

Jernbanestrøm

[rediger | rediger kilde]

Kjosfoss var sammen med Hakavik et av landets to kraftverk som kun produserte strøm direkte til jernbanefrekvens, 16 2/3 Hz.[8][7]

Kraftstasjonen og Flåmsbana sett ovenfra

Kraftverket ligger tett inntil Kjosfossen holdeplassFlåmsbana. Kraftstasjonens gulv ble lagt i høyde med skinnegangen slik at materialer kunne fraktes rett inn. Ved Bergensbanens anlegg (1898) ble det bygget et lite kraftverk med 80 meter fallhøyde. Staten hadde sikret seg fallrettene i fossen og strømmen ble brukt blant annet ved driving av Gravhalstunnelen. Vatnahalsen hotell fikk også strøm fra verket.[9]

Den første kraftstasjonen ved Kjosfossen var en av de første i Sogn og Fjordane. Murene er fortsatt synlige ovenfor Kjosfossen holdeplass.[9] Når huldra underholder togturistene om sommeren, benyttes murene som kulisse.

Ved anlegget av Flåmsbanen ble det bygget en større kraftstasjon med mer fallhøyde. Reguleringen av Reinungavatnet ble også utvidet. Stasjonen ble bygget av NSB av hensyn til kraftforsyning til Flåmsbanas elektriske drift. Stasjonen ble satt i drift 27. oktober 1944 og noen uker senere kunne togene på Flåmsbana kjøre på strøm. Opprinnelig var det installert 3,5 MW effekt. Kraftverket ble i 1969 bygget ut til 14 MW ifølge Gubberud og Sunde.[10][7] Etter at elektrifiseringen av Bergensbanen nådde Myrdal, leverer Kjosfossen kraftstasjon strøm også til tog på Bergensbanen.[trenger referanse]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d https://www.nve.no/energiforsyning/vannkraft/vannkraftdatabase/vannkraftverk/?id=204; NVEs vannkraftdatabase; besøksdato: 14. november 2020; utgiver: Norges vassdrags- og energidirektorat.
  2. ^ a b c Norges vassdrags- og energidirektorat, NVEs vannkraftdatabase, www.nve.no, besøkt 12. august 2024[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ https://www.nve.no/energi/energisystem/vannkraft/vannkraftdatabase/vannkraftverk/?id=204; NVEs vannkraftdatabase; besøksdato: 12. august 2024; utgiver: Norges vassdrags- og energidirektorat.
  4. ^ Sogn og Fjordane. no: Gyldendal. 1980. ISBN 8205117721. 
  5. ^ Tidens leksikon. Bind 4-. Oslo: Tiden. 1975. ISBN 8210009249. 
  6. ^ «Vannkraftverk - NVE». www.nve.no. Besøkt 12. august 2024. 
  7. ^ a b c Kulturminner i norsk kraftproduksjon. Norges vassdrags- og energidirektorat. 2006. ISBN 8241005474. 
  8. ^ «NVE tilrår fornying av reguleringskonsesjonane i Flåmsvassdraget og løyve til vidare drift av Kjosfoss kraftverk». NTB. 4.5.2023. Besøkt 4. mai 2023. «Det eine aggregatet i kraftverket leverer straum til Flåmsbanen.» 
  9. ^ a b http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Den_første_kraftstasjonen
  10. ^ Gubberud, Ivar J. og Helge Sunde: Flåmsbana - historien om en av verdens bratteste jernbaner. Bergen: John Grieg, 1992.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]