Lommedalsbanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Lommedalsbanen
Lommedalsbanen1.jpg
Info
LandNorge Norge
TypeMuseumsbane
SystemAdhesjonsbane
StatusI drift sommerhalvåret
UtgangsstasjonGundershugget
EndestasjonGundershugget
Drift
Åpnet1979
EierStiftelsen Lommedalsbanen
Type trafikkTuristtrafikk
Teknisk
Sporvidde 600 mm (Smalspor)
Lengde1 000 m

Lommedalsbanen er et spesialmuseum med jernbanemateriell fra anlegg, gruve, industri og Forsvaret i Norge. Det er en privat stiftelse som driver en museumsjernbane i Lommedalen i Bærum.


Arbeidet med banen ble startet av en jernbaneentusiast, Olaf Wiegels, som ville bevare materiell fra de gamle gruvebanene og anleggsbanene med sporvidde 600 mm. Han anla først en bane i hagen sin på Haslum i Bærum i 1957. Han hadde vært med sin far på tur på AT-veien (fra Guriby innover langs vestsiden av Lomma), og der fant han ei tralle og noen skinner som var brukt under veibyggingen under andre verdenskrig (1940 - 1945). Det var dette han brukte da han anla banen i hagen sin. Han startet så jakten på mer historisk materiell. Hvor han så skal fått tak i en tralle fra et veianlegg på Krokskogen under andre verdenskrig, ble damplokomotivet «Bjørkaasen» mottatt som en gave i 1968. Lokomotivet, som tidligere ble brukt ved Bjørkaasen Gruber i Ofoten, ble først transportert til Bestum før den havnet på Haslum i 1973. Samme år etableres Haslum Lokale Jernbane.


Flytting

I 1977 suppleres samlingen med et diesellokomotiv. For å bevare det gode forholdet til naboene, flyttes materiellet til Lommedalen året etter. I 1979 fikk stiftelsen disponere et område i Lommedalen, det legges 45 meter med spor. Offisiell åpning av banen skjedde 3. oktober 1981 og det åpnes en 150 meter lang jernbanestrekning fra Gundershogget til Hagan.

25. august 1984 har banen blitt forlenget opp til Bjørkåsen som blir ny endestasjon. Lommedalsbanen har nå en lengde på 220 meter. Samtidig flyttes damplokomotivet «Bjørkaasen» til Lommedalen.[1]

I dag er banen ca 1000 meter lang. Banen har blant annet Norges minste damplokomotiv.


Forlengelse

26. juni 1987 blir stiftelsen Lommedalsbanen opprettet. 10. oktober samme år åpnes museumsjernbanen for persontransport og blir den første museumsbanen i Norge med en sporvidde på 600 millimeter. I 1991 forlenges jernbanen til Smutterud som blir ny endestasjon.


Passasjerrekord

1. januar 2007 blir stiftelsen Lommedalsbanen en konsolidert avdeling av Akershus Fylkesmuseum, i dag kjent som MiA – Museene i Akershus. I 2013 passerer Lommedalsbanen 90 000 besøkende.


Banen har i dag en sporlengde på ca. 1000 meter.

Banen drives på frivillig basis og får støtte fra Kulturdepartementet og Bærum kommune. Det kjøres tog i sommerhalvåret både med damplokomotiv og diesellokomotiv.

Lommedalsbanen er en avdeling av Museene i Akershus.

Stiftelsen Mål[rediger | rediger kilde]

Mål for virksomheten er formulert i vedtekter for Stiftelsen Lommedalsbanen. Lommedalsbanen skal være et levende spesialmuseum med følgende formål:

· Museet skal samle og bevare jernbanemateriell med sporvidde 600 mm. og med dette forbundne tekniske hjelpemidler og redskaper, tegnet, trykket og fotografisk materiale, fra anlegg, industri og Forsvaret i Norge.

· Museet skal ved sin virksomhet søke å dokumentere historisk utvikling, funksjon og betydning av provisoriske og permanent bygde baner ved nevnte virksomheter.

· Det etableres en banestrekning med bygninger og tekniske anlegg hvor samlingens materiell kan vises i bruk for besøkende i tilnærmet riktig kulturelt og teknisk miljø.

· Om forholdene ligger til rette, bør banen forlenges i nordlig og sydlig retning i overensstemmelse med gjeldende reguleringsplan.

Driften av museumsjernbanen pågår normalt søndager i juni og søndager fra medio august til primo oktober, - samt 2. helg i advent i desember. I tillegg kommer gruppebesøk på hverdager. Drift og vedlikehold baseres på antikvariske prinsipper og skal ivareta kunnskap om eldre tiders anleggs- og industrijernbanedrift og gammelt håndverk knyttet til dette.

Lokomotiver[2][rediger | rediger kilde]

BJØRKAASEN[rediger | rediger kilde]

Fabrikat: Orenstein & Koppel

Fabrikknr.: 1363. Byggeår: 1904

Type: Zaadrups

Bison[rediger | rediger kilde]

Fabrikat: VEB LKM Badelsberg

Type: V10C

Loket er i trafikk ved Museiföreningen Munkedals

Järnväg i Sverige.

Sulitjelma[rediger | rediger kilde]

Fabrikat: Levahn

Fabrikknr.: 350. Byggeår 1966

Type: 3 TD

Loke[rediger | rediger kilde]

Fabrikat: Levahn

Fabrikknr.: 366. Byggeår 1966

Type: 25- 3 TD

Ble levert ny til Sulitjelma Gruber AS i 1966.

Loket ble tilbakekjøpt av Erling J. Wiig i 1995 hvor han

anla en 30 meter lang bane i haven sin på Bygdøy.

Loket ble donert til Lommedalsbanen 30 september 2020.

Risnes[rediger | rediger kilde]

Fabrikat: Levahn

Fabrikknr.: 147. Byggeår: 1952.

Type: 4,5 TD

Opprinnelig levert NSB Vossebanens ombygging.

Videre solgt til Bergenshalvøens kraftselskap og

Videre til Risnes Kalkverk i Trengereid, hvor loket ble

hentet i juni 1987.

Rygge[rediger | rediger kilde]

Fabrikar: Levahn

Fabrikknr.: 223. Byggeår 1958

Type: 6 TD

Levert ny i 750 mm sporbredde til

Entreprenør Høyre Ellefsen AS.

Ble omsporet til 600 mm på 1984

ved NSB verksted Grorud i Oslo.

Blåmann[rediger | rediger kilde]

Fabrikat: Levahn

Fabrikknr.: 155. Byggeår: 1952.

Type: 8 TD

Levert ny til ØSD i Horten.

Steinvik[rediger | rediger kilde]

Fabrikat: Deutz

Fabrikknr.: 36838. Byggeår. 1941

Type: OMZ 122

Langstein[rediger | rediger kilde]

Fabrikat: Deutz

Fabrikknr.: 36839. Byggeår 1941

Type: OMZ 122

Flinta[rediger | rediger kilde]

Fabrikat: Gmeinder

Fabrikknr.: 4096. Byggeår 1943

Type: HF 50 B

Budic[rediger | rediger kilde]

Fabrikat: Budich

Fabrikknr.: 2570. Byggeår 1939.

Type SL44/600Z

Løkken[rediger | rediger kilde]

Fabrikat: Jenbach

Fabrikknr.: 354-499. Byggeår 1967

Type: JW DM 20

Kronstad[rediger | rediger kilde]

Fabrikat: Diema

Fabrikknr.: 4139. Byggeår: 1978

Type: DFL 30/1,75

Romsdal[rediger | rediger kilde]

Fabrikat: Diema

Fabrikknr.: 2897. Byggeår: 1967.

Type: DC30/1

Levert ny til Entreprenør M. Kristiseter i Åndalsnes.

Kröhnke[rediger | rediger kilde]

Fabrikat: Kröhnke

Byggeår 1952

Altermark[rediger | rediger kilde]

Batterielektrisk lokomotiv.

Fabrikat: Levahn

Fabrikknr.: 215. Byggeår 1958

Kom til Lommedalsbanen i 1985.

Major'n[rediger | rediger kilde]

Skinnebil/Major`n

Fabrikat: Glaser & Pflam

Fabrikknr.: 9902. Byggeår 1935

Type: bm FE

Tiur`n.[rediger | rediger kilde]

Egenprodusert av Nittedal torvindustri as,

avdeling Skage i Nord-Trøndelag)

Filip[rediger | rediger kilde]

Fabrikat: Diema

Fabrikknr.: ------. Byggeår 1958

Type: DS20

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Skinnelangs». 
  2. ^ Årsmelding Lommedalsbanen 2019

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]