Athene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Skulptur av Athene i Louvre, Paris.
Athene kan også vise til en slekt ugler.

Athene (gresk Ἀθηνᾶ eller Ἀθήνη), også skrevet Atene og kalt Pallas Athene, var den greske gudinnen for strategi, krig og visdom. Hun var assosiert med etruskernes gudinne Menrva og senere av romerne som Minerva. Athene var fulgt av en liten ugle og bar geiteskinnsskjoldet Aegis, gitt til henne av faren, Zevs. Hun ble ofte feiret sammen med gudinnen for seier Nike. Athene var også gudinnen for å veilede helter. Hun er en bevæpnet krigergudinne, var aldri et barn, og alltid en jomfru (parthenos). Parthenon i Athen er hennes mest berømte tempel. Hun hadde aldri en ektemann eller elsker, selv om Hefastus gjorde et mislykket forsøk en gang. Herodot og Platon identfiserte feilaktig Athene med libyernes (de moderne berbernes) gudinne Neith.

Noen ganger blir det antatt at Pallas var hennes far, dermed kallenavnet Pallas Athene. Andre fortellinger sier at Pallas var Athenes barndomsvenn. Under lek drepte Athene Pallas ved et uhell. Athene bestemte seg så for å sette Pallas sitt navn foran hennes slik at Pallas alltid ville bli husket.

Historie[rediger | rediger kilde]

Athene var allerede en gudinne ved Egeerhavet før grekerne ankom. A-ta-na-po-ti-ni-ja (Herskerinne Athena) blir henvist til i Knossos sitt Linear B, sitert av lingvisten John Chadwick. Dette er mykenenes forsøk på å oversette navnet til det minoiske gudinnen A-ta-no-dju-wa-ja. Dette navnet betyr «solgudinnen». Prefikset atano er relatert til det luviske astanus («sol») og den siste delen er den minoiske stavingen av det vi kjenner fra antikkens Hellas som Diwia (mykensk di-u-ja eller di-wi-ja). Mykenene beholdt til og med den minoiske ordstillingen i tidlig tid. Etter sammenbruddet til den minoiske sivilisasjonen, er det ikke lenger noen bevis for at Atano ble dyrket som en solgudinne. Under den mykenske perioden, ble Atana absorbert inn i deres gudeverden og ble en gudinne som beskyttet det kongelige palasset og husholdet. Athene er assosiert med Athen, et flertallsnavn fordi det var stedet hvor hun styrte over hennes søskenforsamling, athenaiene, i de tidligste tider.

I den olympiske gudeverdenen, ble Athene omgjort til favorittdatteren til Zevs, født ved skapelse fra hans panne, kulmineringen av hans olympiske overtagelse over den matrialske storgudinnen til de tidligere kulturene. Hennes fødsel er fortalt i flere versjoner. I en, lå Zevs med Metis, gudinnen for konstruktiv tenkning, men fryktet umiddelbart konsekvensene. Det hadde blitt profetert at Metis ville bære barn som var mektigere enn Zevs selv. For å hindre disse konsekvensene, forandret Zevs Metis til en flue og svelget henne umiddelbart etter at han lå med henne. Han var for sent ute, Metis hadde allerede unnfanget et barn. Metis begynte umiddelbart å lage en hjelm og kappe til sin datter. Hamringen da hun laget hjelmen førte til kraftige smerter for Zevs og Prometeus, Hefastos, Hermes eller Palameon (kommer an på kilden) kløyvde Zevs hode med en dobbelegget minoisk øks («labrys»). Athene sprang ut av Zevs hode, fullvoksen og bevæpnet.

Athene var beskytter av veving og andre håndverker, visdom og slag. I motsetning til Ares, som ble varm i hodet og ikke kunne stoles på i kamp, var Athenes område strategi og taktikk. Etter å ha tatt grekernes side i krigen mot Troja, assisterte Athene Odyssevs på hans hjemreise.

Mytene forteller at ved et tilfelle så kranglet Athene og Poseidon om byen Athen, om hvem som skulle ta byen under sin beskyttelse og om hvem som skulle få gi byen navn. Til slutt besluttet de at de begge skulle gi byen en gave, og den som, i følge de andre gudene, hadde gitt den beste gaven, skulle vinne. Poseidon slo treforken sin i bakken og Akropolisklippen oppsto, mens Athene trampet i bakken slik at oliventre skjøt opp av jorden. Det var det første oliventreet i verden, et velsignet tre og et fredssymbol. Gudene ga seieren til Athene, og Athen fikk sitt navn og hun ble byens beskytterinne.

Athene i kunsten[rediger | rediger kilde]

Tegning av Athene fra Nordisk familiebok.

Athene blir vanligvis portrettert i full rustning, bærende på en lanse og et skjold med hodet til den gorgiske Medusa montert på. Det er i denne posituren hun ble avbildet i Fidias sin berømte statue i gull og elfenben, nå tapt for ettertiden, i Parthenon på den athenske Akropolis. Athene er også ofte avbildet med en ugle (et symbol for visdom) sittende på hennes skulder.

Tidligere arkaiske portretter av Athene på vaser, beholdt gudinnen noe av hennes minoiske karakter, som store fuglevinger.

Fortellinger[rediger | rediger kilde]

Eriktonios[rediger | rediger kilde]

Ifølge Apollodorus, forsøkte Hefastos å voldta Athene men mislyktes. Hans sæd falt på marken og Eriktonios ble født av jorden. Athene oppfostret så barnet som fostermor. I en alternativ fortelling landet sæden på Athenes ben, og hun tørket den bort med et ullstykke som hun kastet på bakken. Eriktonios steg opp fra bakken og ullen. En annen versjon sier at Hefaistos ville at Athene skulle gifte seg med ham, men hun forsvant på hans bryllupsseng, han ejakulerte på bakken istedet. Athene gav gutten til tre søstre, Herse, Pandrosos og Aglaulos, i en liten boks og advarte dem om aldri å åpne den. Aglaulos og Herse åpnet boksen som inneholdt spedbarnet og den fremtidige kongen, Eriktonios. Synet fikk Herse og Aglaulos til å bli gale og de kastet seg ut fra Akropolis.

En alternativ versjon av den samme fortellingen er at mens Athene var borte for å skaffe et fjell som skulle brukes i Akropolis, åpne de to egenrådige søstrene boksen. En kråke bevitnet åpningen og fløy for å fortelle Athene, som ble rasende og kastet fra seg fjellet (nå Lykabettos). Herse og Aglaulos ble gale og kastet seg i døden fra klippen.

Eriktonios ble senere konge av Athen og innførte mange fordelaktige forandringer i den athenske kulturen. I løpet av denne tiden beskyttet Athene ham jevnlig.

Athen[rediger | rediger kilde]

Athene konkurrerte med Poseidon om å bli skytsguddom av Athen. De ble enige om at begge skulle gi athenerne en gave og så skulle athenerne velge hvilken gave de foretrakk. Poseidon slo sin trident i bakken og en kilde spratt opp. Vannet var salt og lite brukbart, mens Athene tilbød dem det første dyrkede oliventreet. Athenerne (eller deres konge Kekrops) aksepterte oliventreet og sammen med det Athene som deres beskytter, for oliventreet brakte treverk, olje og mat. Dette er tenkt å minne om et sammenstøt mellom innbyggerne under mykene-tiden og nyere immigranter. Det er interessant å merke seg at Athen i sin storhetstid var en betydelig sjømakt og beseiret den persiske flåten i slaget ved Salamis nær Salamis-øya i 480 f.Kr. Athene var også skytsgudinnen for flere andre byer, blant andre Sparta.

I en alternativ versjon, oppfant Poseidon den første hesten. Athenes gave ble likevel foretrukket.

Arakne[rediger | rediger kilde]

En kvinne som het Arakne skrøt engang over at hun var den beste veveren til Athene, gudinnen for veving. Athene gikk til henne forkledd som en gammel kvinne og fortalte Arakne at hun måtte sone for sin overdrevne selvtillit, men Arakne utfordret istedet Athene til en konkurranse. Den gamle kvinnen kastet sin forkledning og konkurransen startet. Athene vevde en avbildning av konflikten med Poseidon over Athen, mens Arakne vevde et bilde av Zevs mange romantiske erobringer. Athene ble rasende over hennes dyktighet (konkurransen ble aldri avgjort) og hennes valg av emne, og slo Arakne med forferdelig skyldfølelse. Arakne forsøkte å drepe seg selv og Athene forandret henne til den første edderkoppen.

Perseus og Medusa[rediger | rediger kilde]

Athene rådet Perseus til å eliminere Medusa, en farlig uforandret relikvie av den gamle før-olympiske ordenen, og hun ble gitt det grufulle troféet som forandret menn til stein, til hennes skjold.

Herakles[rediger | rediger kilde]

Athene instruerte Herakles hvordan han skulle fjerne skinnet fra den nemeanske løven, ved å bruke løvens egne klør til å kutte gjennom dens tykke hud. Løvens hud ble Herakles gjenkjennelige bekledning, sammen med oliventre-klubben han brukte i slag. Athene hjalp også Herakles med noen andre arbeider.

Hun hjalp også Herakles med å nedkjempe de stymfaliske fuglene, sammen med Hefastos.

Tiresias og Kariklo[rediger | rediger kilde]

Athene blindet Tiresias etter at han kom over henne da hun badet naken. Hans mor, Kariklo, bønnfalte henne om å omgjøre hennes forbannelse, men Athene kunne ikke, hun gav ham evnen til å profetere istedet.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]