Ajax (mytologi)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Akilles og Ajax spiller et brettspill, Astragaloi, bilde på lekythos (sen 500-tallet f.Kr.

Ajax eller Aias (gresk: Αἴας) var en mytologisk gresk helt, sønn av Telamon og Periboea, og konge av Salamis.[1] Han spiller en betydelig rolle i Homers Iliaden og dessuten i Episk syklus, en rekke episke dikt om Trojakrigen. For å skille ham fra Ajak, sønn av Oileos (Ajax den mindre), er han kalt for «Telamoniske Ajak», «Større Ajax» eller «Ajax den store». I etruskisk mytologi er han kjent som Aivas Tlamunus.

Familie[rediger | rediger kilde]

Ajax er sønn av Telamon, som var sønn av Aiakos og sønnesønn Zeus, og av Telamons første hustru Periboea. Han er fetter av Akilles, mest minneverdige greske kriger, og er den eldre halvbror av Teukros som også slåss i Trojakrigen. Mange framtredende folk i Athen hevdet å være i slekt med krigeren Ajax, blant dem Kimon, Miltiades, Alkibiades og historikeren Thukydides.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Ajax dreper en vær mens han er vanvittig.

I Homers Iliaden er Ajax beskrevet som en av stor vekst, voldsom skikkelse og den sterkeste av alle akajere (grekere). Han er kjent som «mykernes skanse», han var trent av kentauren Keiron (som også hadde trent hans far Telamon og Akilles' far Pelevs) på samme tid som Akilles. Han ble beskrevet som ondskapsfull, fryktløs, sterk og mektig, men også med stor dyktighet i nærkamp.

Etter Akilles var Ajax den mest verdifulle krigeren i Agamemnons hær (sammen med Diomedes), men han var ikke like slu og lur som Nestor, Diomedes, Idomeneus, eller Odyssevs. Han ledet sin hær med å bruke et stort bronseskjold dekket av syv kuskinn. Ajax ble ikke skadet i noen av de slagene som er beskrevet i Iliaden, og mest bemerkelsesverdig er at han er den eneste av hovedfigurene på begge sider som ikke mottok noen form for støtte fra de gudene som hadde andel i begivenhetene.

Trojakrigen[rediger | rediger kilde]

I Iliaden er Ajax kjent for sin mektige styrke og store mot, sett særlig i to tvekamper med den trojanske helt Hektor. I bok 7 av Iliaden er Ajax valgt ved loddtrekning til å møte Hektor i en duell som varer det meste av dagen. Ajax gjør det først bedre enn sin motstander, sårer Hektor med spydet sitt og slår ham overende med en stor stein, men Hektor kjemper videre inn til heroldene under Zevs forordning sørger for at det blir uavgjort og ingen vinner, og ender med at de to stridende utveksler gaver. Ajax gir Hektor et belte av purpur og Hektor gir Ajax et skarpt sverd.

Den andre kampen mellom Ajax og Hektor skjed da den sistnevnte bryter seg inn i grekernes leir og slåss med grekerne blant skipene. I bok 14 kaster Ajax en stor stein på Hektor som nesten dreper ham. I bok 15 har Hektor fått kreftene sine tilbake av Apollon og vender tilbake for atter å angripe skipene. Ajax har et svært spyd som våpen og hopper fra skip til skip for å holde den trojanske hæren unna bortimot alene. I bok 16 havner Hektor og Ajak atter i en tvekamp. Hektor er ute for å sette skipene i brann, den enste måten han mener at grekerne kan bli beseiret. Hektor greier å avvæpne Ajax, men ikke skade han, skjønt han må trekke seg tilbake da han innser at Zevs åpenbart har gitt Hektor sin gunst. Hektor og trojanerne greier å brenne et av skipene, kulminasjon av et angrep som nesten avslutter krigen. Ajax er ansvarlig for drapene på mange trojanske fyrster.

Ajax er ofte beskrevet i tospann med sin bror Teukros, kjent for sin dyktighet med pil og bue. Ajax håndterte sitt storslåtte skjold som Teukros sto bak mens han skjøt ned fienden.

Akilles var fraværende i løpet av disse trefningene grunnen hans strid og uoverensstemmelser med Agamemnon. I bok 9 sender Agamemnon og andre mykenske høvdinger Ajax, Odyssevs og Foinix til teltet til Akilles i et forsøk på forsoning med den store krigeren og overtale ham til å gjenoppta kampen mot trojanerne. Selv om Ajax talte med stort alvor og ble godt mottatt, klarte han ikke å overtale Akilles.

Da Patroklos ble drept forsøker Hektor å ta med seg hans legeme. Ajax, støttet av Menelaos, greide å slå trojanerne tilbake og ta legemet hans tilbake med hans stridsvogn, skjønt da trojanerne allerede lyktes å ta fra Patroklos den rustningen han hadde på seg som tilhørte Akilles. Ajax’ bønn til Zevs om å fjerne tåken som hadde senket seg over kampvollen for at de skulle kunne slåss eller dø i dagslys ble et fast uttrykk. I henhold til den romerske skribenten Gaius Julius Hyginus drepte Ajax totalt 28 mennesker ved Troja.[2]

Død[rediger | rediger kilde]

Den sorgfulle Ajax (Asmus Jacob Carstens, ca. 1791)

Som de fleste andre greske ledere er Ajax fortsatt i live da Iliaden går mot slutten. Senere da Akilles dør, drept av Paris (med hjelp fra Apollon) er Ajax og Odyssevs heltene som kjemper mot trojanerne for å få tak i liket hans slik at han kunne gravlegges ved siden av Patroklos. Ajax med sitt store skjold og spyd greide å drive vekk trojanerne mens Odyssevs trakk Akilles' legeme opp i sin stridsvogn og fraktet det vekk. Etter gravleggelsen krevde begge to Akilles' våpen. Etter flere dager hvor de konkurrerte mot hverandre for å avgjøre hvem av dem som fortjente våpnene som var blitt smidd av selveste Hefaistos. Ajax hevdet at hans styrke og den kamp han hadde kjempet for grekerne betydde at han fortjente våpnene.[3] mens Odyssevs viste seg være mer veltalende, og han ble belønnet med våpnene. Ajax, «ubeseiret», og rasende, kastet seg på sitt sverd, «erobret av sin sorg».[4]

I Sofokles' skuespill Aias, som er en kjent gjenfortelling av Ajax' død, fortelles det at etter at våpnene gitt til Odyssevs, faller Ajax utmattet sammen. Da han våknet opp igjen, påvirket av Athenes trolldom, gikk han til en flokk med sauer og drepte dem i den tro at det er grekernes ledere, inkludert Odyssevs og Agamemnon. Da vanviddet forlot ham igjen var han badet i blod og han innså hva han har gjort. Vanæret fortrakk han å drepe seg selv framfor å leve videre i skam. Han gjør det med det samme sverdet som Hektor ga ham da de utvekslet gaver.[5] Fra hans blod dukket det fram en rød blomst, som ved Hyakinthos' død og som bar på sine blader de første bokstavene i hans navn, Ai, også et uttrykk av sorg.[6] Hans aske ble lagt i en gylden urne i byen Rhoiteions ordde ved inngangen til Hellespont.[7]

Ajax' selvmord.

I Pindars Nemeiske sanger, 7, 8; Isthmiske sanger 4; og i Ovids Metamorfoser, 13.1 er Ajax' død omtalt. Homer er noe uklar om den nøyaktige måten for Ajax' død, men tilskriver det til hans tap i striden om Akilles' skjold: da Odyssevs besøkte Hades, ber han Ajax' sjel om å snakke med ham, men Ajax er fortsatt krenket over den gamle krangelen, nekter og stiger stille tilbake til Erebos.

Som Akilles er han representert (skjønt ikke hos Homer) etter sin død ved å oppholde seg på øya Leuke («Hvitøya») i hva som i dag er Slangeøya ved munningen av Donau i Bulgaria.[8] I den posthomeriske tradisjon er Ajax beskrevet sønnesønn av Aiakos, og sønnesønns sønn av guden Zevs, og som gudommelig beskytter av øya Salamis hvor han hadde et tempel og et gudebilde. Der ble festivalen Aianteia feiret til hans ære.[9] Ved denne festivalen ble en sofa satt opp og på denne ble heltens panoplie plassert, det vil si hans rustning, våpen og skjold. Det er en praksis som har sitt ekko i den romerske Lectisternium som var en lignende kultpraksis.[10] Å identifisere Ajax som i familie med Aiakos var hovedsakelig noe som først ble vesentlig for athenerne etter Salamis hadde kommet inn under deres besittelser. Ved den anledningen er det sagt at Solon satte inn en linje fra Iliaden[11] for å underbygge Athens krav på øya. Ajax ble deretter en attisk helt. Han ble dyrket av athenerne som reiste en statue av ham på markedsplassen, og stammen aiantis ble oppkalt etter ham. Pausanias forteller om et gigantisk skjelett, hvor kneskålene var hele 13 cm i diameter, hadde dukket på stradene i nærheten av Sigeion i nærheten av kysten til Troja. Det ble hevdet at dette var levningene av Ajax.

Ajax' palass?[rediger | rediger kilde]

I 2001 begynte arkeologen Yannos Lolos utgravningene av et mykensk palass på øya Salamis som han foreslo var hjemmet til slekten til den mytologiske Aiakos. Ruinene har blitt undersøkt ved et sted i nærheten av landsbyen Kanakia på Salamis, noen km fra kysten av Athen. Strukturen som har hatt flere etasjer dekket 750 m2 og kan ha hatt opp til 30 rom. Trojakrigen kan ha skjedd på den tiden hvor mykensk sivlisasjon var på høyden av sin makt (se diskusjon av Troja VII), omtrentlig på den tid da dette palasset synes å ha blitt forlatt.[12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Salamis The Island», Salamis The Island – Salamina Municipality – Greek Island
  2. ^ Hyginus: Fabulæ 114.
  3. ^ Ovid: Metamorphoses, overs. av Rolfe Humphries, Indianapolis: Indiana University, 1955, Bok XIII, s. 305-309
  4. ^ Metamorphoses, s. 318
  5. ^ Iliaden, 7.303
  6. ^ Pausanias 1.35.4
  7. ^ Euphorion fra Khalkis, fr. 40 Powell. Kysten av Rhoiteion opptrer i Argonautica (1.929) til den hellenistiske poeten Apollonios Rhodios (200-tallet f.Kr.), men uten at Ajax er nevnt.
  8. ^ Pausanias 3.19.11
  9. ^ Pausanias 1.35
  10. ^ Yates, James (1875): «Lectisternium», artikkel i: Smith's Dictionary of Greek and Roman Antiquities, John Murray, London.
  11. ^ Homer: Iliaden, 2.557-558
  12. ^ Carr, John (28. mars 2006): «Palace of Homers hero rises out of the myths». The Times, London.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Ajax den store – bilder, video eller lyd