Louvre
- For metrostasjonen med samme navn: Palais Royal - Musée du Louvre (Paris Metro)
Mangler kilder: Denne artikkelen inneholder påstander som trenger kildehenvisninger, enten fordi de er kontroversielle eller vanskelige å verifisere. Slike påstander kan bli fjernet.
Louvre, fransk Musée du Louvre — som er et av verdens største museer — er det mest besøkte kunstmuseum i verden og er i seg selv et historisk monument. Det er et sentralt landemerke i Paris og lokalisert på høyre bredde av elven Seinen i distriktet 1. arrondissement. Rundt 35 000 objekter fra forhistorisk tid og fram til 1800-tallet er utstilt på et område som dekker 60 600 kvadratmeter. Louvre var opprinnelig festning i Paris som ble bygd på slutten av 1100-tallet. Bygningen ble påbegynt utvidet i 1546, og arbeidet pågikk helt frem til 1800-tallet. Deler av slottet ble innviet som museum i 1793. Etter en større restaurering på 1980-tallet, ble slottet åpnet for offentligheten, og hele slottet brukt som museum, i 1993. Her kan blant annet Leonardo da Vincis maleri av Mona Lisa betraktes. Louvre er rangert som verdens mest besøkte museum, med et besøkstall på rundt 8.8 millioner i 2011. [1]
Museets bygning er Palais du Louvre som begynte sin historie som en festning bygget på slutten av 1100-tallet under kong Filip II August av Frankrike. Levninger av festningen er fortsatt synlig i museets kjelleretasje og fundament. Bygningen har blitt utvidet gjentatte ganger for å bli dagens Palais du Louvre. I 1682 valgte kong Ludvig XIV Château de Versailles som sitt bosted framfor Louvre, og etterlot palasset i Paris som et sted for å oppbevare den kongelige kunstsamling, inkludert fra 1692 en samling av antikke skulpturer. [2] I 1692 ble bygningen overtatt av Académie des Inscriptions et Belles Lettres (et litterært akademi) og Académie Royale de Peinture et de Sculpture (Det kongelige akademi for maleri og skulptur) som i 1699 holdt det første av rekke salonger. Kunstakademiet ble værende i Louvre i hundre år. [3] I løpet av den franske revolusjonen besluttet nasjonalforsamlingen at Louvre skulle heretter bli benyttet som et museum som viste fram nasjonens mesterverker.
Museet åpnet den 10. august 1793 med en utstilling på 537 malerier, flertallet av disse var verker som hadde tilhørt kongen og konfiskert kirkeeiendom. På grunn av strukturelle problemer med bygningen, ble museet stengt i 1796 og fram til 1801. Størrelsen på samlingen økte under Napoléon Bonaparte og museet ble omdøpt til Musée Napoléon. Etter at Napoléon ble beseiret i slaget ved Waterloo, ble mange verker som var blitt konfiskert av hans soldater levert tilbake til deres opprinnelige eiere. Samlingen økte ytterligere under styrene til Ludvig XVIII og Karl X og under det andre franske keiserdømme ved 20 000 nye objekter. Beholdningen har siden vokst stødig ved donasjoner og gaver siden den tredje franske republikk. Per 2008 er samlingen delt i åtte avdelinger: Egyptiske oldtidsgjenstander; fra Midtøsten; greske, etruskiske, og romerske antikke kunstobjekter; islamsk kunst; skulptur; dekorativ kunst; malerier; trykk og tegninger.
Innhold |
[rediger] Historie
[rediger] Middelalderen og renessansen
Bygningen Palais du Louvre som huser museet begynte som en festning reist av Filip II August på slutten av 1100-tallet, og levninger av den opprinnelige festningen er fortsatt synlig i museets kjelleretasje og fundament. < [4] Om dette var den første bygningen på stedet er ikke kjent, men det er mulig at kongen endret et eksisterende befestet tårn. [5] Selv om det har vært hevdet at ordet 'louvre' kan referere til strukturens status som det største i Paris på slutten av 1100-tallet, fra fransk L'Œuvre, «mesterverk», – eller til dets lokalisering i en skog, fra fransk rouvre, «eik» – mener det autorative franske leksikonet Larousse at det er avledet fra en assosiasjon med ulvejakt, via latin lupus, østromersk lupara. [5][6]
Palais du Louvre ble endret hyppig gjennom hele middelalderen. På 1300-tallet endret Karl V bygningen til også å fungere som en kongelig residens og i 1546 lot Frans I stedet i fransk renessansestil. [7] Frans I skaffet det som kom til å bli kjernen i Louvres samlinger, inkludert og særlig Leonardo da Vincis Mona Lisa.[8] Etter at Ludvig XIV valgte Versailles som sin kongelige residens, minsket endringene av bygningen. Samtidig gjorde kongens utflyttingen til at bygningen kunne bli et oppholdssted for kunst og kunstnere. [7][9][10]
På midten av 1700-tallet kom det mange forslag på å opprette et offentlig kunstgalleri og hvor kunstanmelderen La Font de Saint-Yenne i 1747 utga et opprop for framvisningen av den kongelige samlingen. [11] Den 14. oktober samtykte Ludvig XV og godkjente at 96 objekter fra den kongelige samlingen kunne stilles ut i Galerie royale de peinture i Palais du Luxembourg. En hall ble åpnet ved Le Normant de Tournehem og marquis de Marigny for offentlig framvisning av Tableaux du Roy på onsdager og lørdager, og inneholdt Andrea del Sartos Nestkjærlighet og arbeider av Rafael; Tiziano; Veronese; Rembrandt; Poussin eller Van Dyck, inntil det ble stengt i 1780 som et resultat av kongens gave til greven av Provences palass i 1778. [12] Det kom mange forslag om å gjøre Louvre om til et museum, men det kom ikke til noen enighet. Således var museet fortsatt ufullført fram til den franske revolusjonen. [12]
[rediger] Den franske revolusjonen
I løpet av den franske revolusjonen ble Louvre omgjort til et offentlig museum. I mai 1791 erklærte Assemblée nationale constituante, den nasjonale konstituerte forsamling, at Louvre skulle være «et sted som førte sammen monumentene fra alle vitenskaper og kunstarter». [12] Den 10. august 1792 ble Ludvig XVI fengslet og den kongelige samlingen i Louvre ble nasjonale eiendom. På grunn av frykt for vandalisme eller tyveri uttalte nasjonalforsamlingen at utbedring av museet var presserende. I oktober begynte en komité for å «bevare den nasjonale minne» å sette sammen en samling for utstilling. [13]
[rediger] Åpning
Museet ble åpnet den 10. august 1793, den første årsdagen etter at monarken var blitt henrettet. Folk fikk fri tilgang tre dager i uken, noe som var «oppfattet som en betydelig prestasjon og ble generelt verdsatt». [15] Samlingen besto av 537 malerier og 184 andre kunstobjekter. Tre fjerdedeler kom fra de kongelige samlinger, resten fra konfiskerte eiendom etter de émigrés (de som har «emigrert ut», underforstått de som av politiske grunner rømte landet, som adelen gjorde under revolusjonen) og kirkeeiendommer (som ble erklært som biens nationaux, «nasjonal eiendom», under revolusjonen). [16][17] For å øke og organisere samlingen bevilget republikken 100 000 livres i året. [12] I 1794 begynte Frankrikes revolusjonære hærer å frakte med seg erobret kunst fra hele Europa, som de antikke skulpturene Laokoon-gruppen og Apollo Belvedere, for å etablere Louvre som et museum og som et «tegn på en populær hersker». [16][18]
De første dagene var hektiske; kunstnere bodde i bygningen, og malerier som ikke var merket på hva det var hang fra «ramme til ramme fra gulvet til taket». [16] Bygningen ble stengt i mai 1796 grunnet strukturelle mangler. Det ble åpnet på nytt den 14. juli 1801 etter utbedringer og med ny belysning og søyler, og kunsten arrangert kronologisk. [16]
[rediger] Napoléon Bonaparte
Under Napoléon ble en nordlig fløy parallell til Grande Galérie påbegynt, og samlingen vokste ytterligere via erobringer fra franskokkuperte områder. [19] Som følge av krigføringen i Egypt i 1798–1801 utpekte Napoléon museets første direktør, Dominique Vivant Denon. Som hyllest til Napoléon selv ble museet omdøpt til «Musée Napoléon» i 1803, og nye ervervelser av spanske, østerrikske, nederlandske, og italienske verker kom til, enten som tyvegods eller grunnet egne avtaler som Tolentino-traktaten, en fredsavtale som pave Pius VI ble tvunget til å undertegne etter den seierrike franske invasjon i Nord-Italia. [20] Etter det franske nederlaget i slaget ved Waterloo forsøkte de tidligere eierne av kunstverkene å få dem tilbake. Administratorene i Louvre var lite villige til å samarbeide, og skjulte mange verker i deres private samlinger. Som svar sende utenlandske makter sendebud til London for å søke støtte og hjelp, og mange objekter ble levert tilbake, selv en del som hadde vært restaurert ved Louvre. [20][21] I 1815 kom Ludvig XVIII endelig til enighet med Italia for å beholde slike kunstobjekter som Veroneses Bryllupet i Kanaan som ble byttet for en Le Brun eller tilbakekjøp fra Albanisamlingen.
--- Under Pariskommunen ble Louvre satt i brann og flere fløyer ble ødelagt. Tuileripalasset ble aldri gjenoppbygd, mens resten av komplekset ble restaurert under ledelse av arkitekten Hector-Martin Lefuel.
Under François Mitterrands første regjering ble beslutningen tatt om å la museet få disponere Richelieu-fløyen, som til da hadde vært sete for det franske finansdepartementet. Vedtaket ble fulgt opp med en plan («Grand Louvre») om å bygge om museet og reorganisere samlingene. Oppdraget ble gitt til den kinesisk-amerikanske arkitekten Ieoh Ming Pei. Den mest omdiskuterte delen av prosjektet var bygginga av en glasspyramide midt på Cour Napoléon. Pyramiden er den nye hovedinngangen til museet, og dekker en stor underjordisk hall som fører opp til de forskjellige avdelingene i museet. Den nordlige fløyen er Richelieu-fløyen, den sørlige Denon-fløyen, mens den østlige delen omkring den indre gården (Cour Carré) er Sully-fløyen. Louvre er i dag det tredje største kunstmuseet i verden - etter Metropolitan Museum of Art i New York og Eremitagen i St. Petersburg.
[rediger] Samlingene bygges opp
Museet ble grunnlagt på de kongelige kunstsamlingene, særlig malerisamlinga. Ved Ludvig XIVs død utgjorde de ca. 2500 bilder. Disse var tidligere særlig forøket under François I og Ludvig XIV. De franske kronjuvelene har også fra starten vært en del av samlingene, samt et stort antall skulpturer fra det tidligere Musée des Monuments. Under den franske revolusjon fikk museet tilført kunstgjenstander som hadde vært i kirkens eller adelens eie, og som var beslaglagt av myndighetene.
Under napoleonskrigene beslagla den franske armeen kunstgjenstander i okkuperte land, og disse ble ført hjem til Louvre sammen med et stort antall gjenstander funnet av franske arkeologer under utgravninger i Egypt og Midtøsten. Museet ble dessuten tilført verdifulle gjenstander ved donasjoner fra private, f.eks. Edmond de Rothschilds samlinger. I senere tid kommer utvidelsene fra innkjøp.
[rediger] Samlingene
Samlingene omfatter i dag ca. 300 000 gjenstander, hvorav 35 000 er utstilt.
-
Inne i Louvre
-
Mona Lisa er populær blant besøkende
-
Skuddsikkert glass dekker Mona Lisa
-
Den inverterte pyramiden
-
The Ship of Fools av Hieronymus Bosch, 1490-1510
-
David og Bathsheba av Jan Massys (1562)
-
The adulterous woman av Lorenzo Lotto, 1527–1529
-
The Procession of Thetis av Bartolomeo di Giovanni, 1488-1501
-
Dottori della Chiesa av Pier Francesco Sacchi, ca 1516
-
De kantwerkster av Jan Vermeer van Delft, ca 1664
-
Selvportrett av Rembrandt, 1660
-
Bathseba med kong Davids brev av Rembrandt, 1654
-
Venus de Milo
-
Cleomenes
-
Germanicus
[rediger] Orientalske oldsaker og islamsk kunst
Avdelingen dekker området mellom dagens India og Middelhavet, og består av tre samlinger:
- Mesopotamia
- Iran
- Midtøsten med Kypros
[rediger] Egyptiske oldsaker
De egyptiske samlingene ble bygd opp under ledelse av Jean-François Champoillon, og overgås i dag bare av det egyptiske museet i Kairo.
[rediger] Greske, romerske og etruskiske oldsaker
Samlingene er fordelt over tre etasjer i Denon-fløyen; på mesaninen førklassisk gresk kunst, på grunnplanet klassisk gresk, etruskisk og romersk kunst, og i andre etasje gresk keramikk, terrakotta, bronse og edle metaller. I trappehallen står den kjente Nike fra Samothrake. Et annet høydepunkt i samlingen er Venus fra Milo.
[rediger] Skulptur
Fra begynnelsen inneholdt samlingene kun antikke skulpturer, bortsett fra to statuer av slaver laget av Michelangelo. I 1824 åpnet Galerie d'Angoulême i fem saler med skulpturer fra renessansen til det 18. århundre, og i 1850-årene kom middelalderen til. Først i 1893 ble skulpturavdelingen skilt fra de antikke samlingene.
I dag holder skulpturen til i de to nederste etasjene i Richelieu-fløyen, og dekker fransk skulptur t.o.m. det 19. århundre. Auguste Rodin befinner seg imidlertid andre steder enn i Louvre. De største statuene, bl.a. rytterstatuer av Ludvig XIV og Ludvig XV, er plassert i to glassoverbygde atrier. I det taktile galleriet har publikum mulighet til å ta på kopier av noen av de kjente skulpturene.
På grunnplanet i Denon-fløyen er en samling av italiensk skulptur.
[rediger] Kunsthandverk
Avdelingen for kunsthandverk framviser det ypperste av fransk billedvev, keramikk, smykkekunst og møbelkunst. Gjennom 81 saler i andre etasje i Richelieu-fløyen kan en vandre gjennom de ulike stilhistoriske epokene fra middelalderen til Ludvig Filips tid.
I Apollo-galleriet med takmalerier av Eugène Delacroix er de franske kronjuvelene utstilt. Et høydepunkt er den store Regent-diamanten.
[rediger] Maleri
Den største delen av museet er malerisamlinga. En kronologisk ordna samling av fransk malerkunst fra de tidligste tider til midten av det 19. århundre er plassert i tredje etasje i Richelieu-fløyen og fortsetter gjennom Sully-fløyen. Verker fra impresjonismen og seinere er flytta over i Musée d'Orsay.
Den vestlige delen av Richelieu-fløyens tredje etasje er via tysk, flamsk og hollandsk maleri. Her finnes kjente verk av bl.a. Rembrandt, Rubens og Vermeer.
I andre etasje i Denon-fløyen henger den italienske samlinga, med verk av bl.a. Sandro Botticelli, Giotto, Cimabue og Fra Angelico. Det berømte Grande Galerie, som ble bygd for å forbinde Louvre med Tuileri-palasset, rommer store verk fra italiensk renessanse. I Salle des États henger museets mest besøkte enkeltverk - Leonardo da Vincis Mona Lisa.
[rediger] Referanser
- ^ «Lokket over 8,8 millioner mennesker med blikket», Dagbladet 3. januar 2012
- ^ «Louvre Website- Chateau to Museum, 1672 and 1692». Louvre.fr
- ^ «Louvre Website- Chateau to Museum 1692». Louvre.fr.
- ^ a b Mignot, s. 32
- ^ a b Edwards, ss. 193–194
- ^ I Larousse Nouveau Dictionnaire étymologique et historique, Librairie Larousse, Paris, 1971, p. 430: ***loup 1080, Roland (leu, forme conservée dans à la queue leu leu, Saint Leu, etc.); du lat. lupus; loup est refait sur le fém. louve, où le *v* a empêché le passage du *ou* à *eu* (cf. Louvre, du lat. pop. lupara)*** the etymology of the word louvre is from lupara, feminine (pop. Latin) form of lupus.
- ^ a b Edwards, p. 198
- ^ Chaundy, Bob (29. september 2006): «Faces of the Week». BBC.
- ^ Mignot, s. 42
- ^ Nore, s. 274
- ^ Carbonell, s. 56
- ^ a b c d Nora, s. 278
- ^ Oliver, s. 21–22
- ^ Monaghan, Sean M.; Rodgers, Michael (2000): «French Sculpture 1800–1825, Canova». 19th Century Paris Project. School of Art and Design, San Jose State University.
- ^ Oliver, s. 35
- ^ a b c d Alderson, s. 24, 25
- ^ McClellan, s. 7
- ^ Mignot, s. 52
- ^ a b Alderson, s. 25
- ^ Mignot, s. 69. I henhold til Mignot, Mantegnas Golgata, Veroneses Bryllupet i Kanaan, og Rogier van der Weydens Bebudelsen ble ikke levert tilbake.
[rediger] Eksterne lenker
