Pompeii

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pompeii
   UNESCOs verdensarv   
En stille gate i Pompeii
LandItalias flagg Italia
StedPompeii
Innskrevet1997
Kriterium III, IV, V
Se ogsåVerdensarvsteder i Italia
ReferanseUNESCO nr. 829
Pompeii ligger i Italia
Pompeii
Pompeii (Italia)

Pompeii (italiensk Pompei) er en romersk by i Italia som ligger 23 kilometer sør for Napoli i regionen Campania, ved utløpet til elven Sarno. Byen er kanskje mest kjent for å ha blitt ødelagt under utbruddet til Vesuv i år 79 e.Kr. Navnet på byen er avledet av det oskiske ordet pompe = fem, liksom guttenavnet Pompeius, som også har oskisk opprinnelse.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Byen ligger på et flak av lava fra ett av Vesuvs tidligere utbrudd, kanskje det som fant sted ca. 1800 f.Kr. Her var bebyggelse senest 900 f.Kr, og oskernes og samnittenes bymurer ble reist ca. 600 f.Kr. Den gamle veien langs murene markerer byens pomerium, den hellige bygrensen. Døde fikk ikke begraves innenfor. Pompeii ble bygd som havne- og handelsby, men elven Sarno endret sitt løp etter vulkanutbruddet i 79.[2] Byen ble formet av en rekke kulturer, oskisk, gresk, samnittisk og etruskisk. Dette gjenspeiles i arkitektur og utsmykninger. Pompeii ble innlemmet i Romerriket 89 f.Kr. Eldste historiske referanse til Pompeii daterer seg fra 310 f.Kr.

En av de eldste bygningene – et dorisk tempel viet til Herakles – stammer trolig fra ca. 600 f.Kr. De eldste beboerne var oskere. I år 420 f.Kr. ble byen erobret av krigerske samnitter fra fjellene lenger øst. Erobringen slo ut positivt for byens omsetning, og etter hvert ble Pompeii en betydelig handelsby i regionen. Under samnitterkrigene (342-290 f.Kr) kom den formelt under Romas herredømme, men beholdt i realiteten selvstyre. En senere innblanding i Forbundsfellekrigene i begynnelsen av 100-tallet f.Kr. førte til at den i 89 f.Kr. ble beleiret av Sulla, og måtte godta at en romersk garnison ble stasjonert i byen. En såkalt veterankoloni under ledelse av P.Sulla – diktatorens nevø – ble anlagt under navnet Colonia Cornelia Veneri Pompeii. (Veneri viser til at Pompeii var gudinnen Venus' by.) Fra da av ble byen en vanlig romersk provinsby. Innbyggerne var i stor grad velstående. Her er ca. 500 atriumhus for velstående, mot ca. 600 toetasjes småhus for fattige. Pompeii var en tettbefolket by, noe som fikk ødeleggelsene etter det voldsomme jordskjelvet i år 62 e.Kr så mye verre der enn på landsbygden.[3] De fattige bodde kummerlig, uten bad eller kjøkken. De måtte ty til elven eller fontenene når de skulle vaske seg, og måtte spise på kneiper. De mange bakeriene er et tegn på at en stor del av befolkningen ikke kunne lage seg mat hjemme. Den nye akvedukten fra Serino muliggjorde imidlertid tre offentlige bad, noe som tyder på en sterk overklasse.[4] Det bodde rundt 20 000 i Pompeii da Vesuv fikk utbrudd i år 79.

Vulkanutbruddet i 79 e.v.t[rediger | rediger kilde]

Byene Pompeii og Herculaneum ble begravet da den nærliggende vulkanen Vesuv hadde et utbrudd i år 79 e.Kr.; datoen var trolig den 24. oktober 79.[5] Pompeii ble først rammet av et jordskjelv. Rundt middagstid begynte vulkanutbruddet, som varte i to dager. Pompeii ble ikke rammet av lava, men begravd under seks meter med askenedfall grunnet en pyroklastisk strøm fra vulkanen. Dette gjorde at byen ikke ble ødelagt, men bevart som et enestående vitnesbyrd om livet i Romerriket, sammen med nabobyene Herculaneum og Torre Annunziata. Disse tre arkeologiske funnstedene ble i 1997 erklært som verdensarvsteder av UNESCO. Da utbruddet skjedde, lå innbyggertallet i Pompeii på mellom 10 000 og 20 000. Av disse var det omtrent 2,000 som døde i selve byen, mens totalt 16,000 personer døde, inkludert de som var utenfor byen og i nærliggende områder[6].

I 1748 ble Pompeii gjenoppdaget, og i 1861 begynte en systematisk utgravning av byen. Det spesielle ved utgravningen av Pompeii er avstøpningene av dem som døde under utbruddet. Innbyggerne ble begravet i aske, som dannet en sementkapsel rundt dem. Likene smuldret etter hvert bort og det dannet seg et hulrom i askelaget. Under utgravningen fylte arkeologene disse hulrom med gips og en fikk frem mennesker og dyr akkurat slk de var da de ble begravet under askelaget. Etter at utgravningene begynte, fikk funnene fra Pompeii samt Herculaneum stor innflytelse på europeisk kunst samt kulturliv.

Funnstedet er på 66 dekar, hvorav to tredjedeler er utgravd.

En rekke av funnene fra Pompeii kan sees i Napoli arkeologiske museum.

Bilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Wikander, Ola (2009): I døde språks selskap, Oslo: Pax, ISBN 978-82-530-3205-4, s. 148
  2. ^ Hauken, Aage (2009): I skyggen av Vesuv, Oslo: Aschehoug, ISBN 978-82-03-23682-2, s. 84
  3. ^ Hauken, Aage (2009): I skyggen av Vesuv, Oslo: Aschehoug, s. 99
  4. ^ Hauken, Aage (2009): I skyggen av Vesuv, Oslo: Aschehoug, s. 101
  5. ^ «Pompeii: Vesuvius eruption may have been later than thought». BBC News (engelsk). 16. oktober 2018. Besøkt 26. september 2020. 
  6. ^ «Pompeii». Romerriket.no. Besøkt 17. oktober 2023. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]