Metis (måne)
 Bilde av Metis. |
|||
| Oppdagelse | |||
| Oppdaget av | S. Synnott | ||
|---|---|---|---|
| Oppdaget | 4. mars 1979 | ||
| Baneparametre | |||
| Periapsis | 127 974 km[N 1] | ||
| Apoapsis | 128 026 km[N 1] | ||
| Gjennomsnittlig baneradius | 128 000 km 0,00086 AE (1,792 RJ)[1][2] |
||
| Eksentrisitet | 0,0002[1][2] | ||
| Omløpstid | 0,294780 jorddøgn[1][2] | ||
| Gjennomsnittsfart | 31,501 km/s[N 1] | ||
| Inklinasjon | 0,06° (mot Jupiters ekvator)[1][2] | ||
| Moderplanet | Jupiter | ||
| Fysiske egenskaper | |||
| Dimensjoner | 60×40×34 km | ||
| Gjennomsnittlig radius | 21,5 ± 2,0 km[3] | ||
| Volum | 42 700 km³ | ||
| Masse | 3,6E+16 kg[N 1] | ||
| Middeltetthet | 0,86 g/cm³ (antatt) | ||
| Gravitasjon ved ekvator | 0,005 m/s² 0,001 g[N 1] |
||
| Unnslipningshastighet | 0,012 km/s[N 1] | ||
| Rotasjon | Bundet | ||
| Aksehelning | 0° | ||
| Overflaterefleksjon | 0,061 ± 0,003[4] | ||
Metis er den innerste av de kjente månene til planeten Jupiter. Metis var en av Titanene, og dertil Zevs' (Jupiters) første kone. Månen ble oppdaget av Synnott i 1979 (Voyager 1).
Metis og Adrastea ligger i Jupiters hovedring. De antas å utgjøre kilden av materialet som ringen består av. Banen den går i forventes med tiden å bli ustabil, slik at den vil falle ned på Jupiter om et ukjent antall tusen år. Formen er så ujevn at den alltid vender samme side mot Jupiter.
Noter og referanser [rediger]
- Noter
- Referanser
- ^ a b c d Evans, M.W.; Porco, C.C.; Hamilton, D.P. (2002). «The Orbits of Metis and Adrastea: The Origin and Significance of their Inclinations». Bulletin of the American Astronomical Society 34: 883.
- ^ a b c d Burns, J.A.; Simonelli, D.P.; Showalter, M.R.; Hamilton, D.P.; Porco, C.C.; Esposito, L.W.; Throop, H. (2004). «Jupiter’s Ring-Moon System». I: Bagenal, F.; Dowling, T. E.; McKinnon, W. B.. Jupiter: The planet, Satellites and Magnetosphere. Cambridge University Press. http://www.astro.umd.edu/~hamilton/research/preprints/BurSimSho03.pdf.
- ^ Thomas, P.C.; Burns, J.A.; Rossier, L.; et al. (1998). «The Small Inner Satellites of Jupiter». ICARUS 135 (1): 360–371. doi:10.1006/icar.1998.5976.
- ^ Simonelli, D.P.; Rossiery, L.; Thomas, P.C.; et al. (2000). «Leading/Trailing Albedo Asymmetries of Thebe, Amalthea, and Metis». ICARUS 147 (2): 353–365. doi:10.1006/icar.2000.6474.
Eksterne lenker [rediger]
Denne astronomirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||
