Agamemnon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den såkalte Agamemnons maske'. Oppdaget av Heinrich Schliemann i 1876 ved Mykene. Om den representerer et individ, og hvem, forblir ukjent.

Agamemnon (gresk: Ἀγαμέμνων, «svært resolutt») er en av de mest kjente heltene fra gresk mytologi. Han er sønn av Atreos av Mykene og dronning Aerope og bror til Menelaos. På grunn av at kildene er eldgamle, er det ikke klart om Agamemnon er en historisk eller en rent mytologisk figur.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Agamemnons far ble myrdet av Aigisthos som overtok tronen i Mykene og hersket sammen med sin far Thyestes. Agamemnon og hans bror søkte tilflukt hos Tyndareos, kongen av Sparta. Der giftet de seg med Tyndareos' døtre, henholdsvis Klytaimnestra og Helena. Agamemnon og Klytaimnestra hadde fem barn, de fire døtrene Ifigeneia, Elektra, datter av Agamemnon, Krysothemis og Ifianissa, og sønnen Orestes.

Menelaos etterfylgte Tyndareos i Sparta, mens Agamemnon drev ut Aigisthos og Thyestes med hjelp fra sin bror og fikk tilbake sin fars kongedømme. Han utvidet sitt rike ved erobringer og ble den mektigste prinsen i Hellas.

Men Agamemnons familiehistorie som gikk tilbake til den legendariske kong Pelops, var preget av pederastisk voldtekt, mord, incest og forræderi. Grekerne trodde at denne voldelige fortiden førte ulykke over hele Atrevs' hus.

Trojanerkrigen[rediger | rediger kilde]

Agamemnon samlet de greske styrkene for å seile til Troja. Mens Agamemnon forberedte seg til å reise fra Aulis som var en havn i Boeotia, fikk Agamemnons hær vreden til gudinnen Artemis over seg. Der er flere grunner ifølge mytene for denne vreden: I Aiskhylos' skuespill Agamemnon er Artemis sint for de unge mennene som vil dø i Troja, mens i Sofokles' Elektra har Agamemnon drept et dyr som er hellig for Artemis og skryter etterpå av at han er Artemis' likeverdige i jakt.

Ulykker, inkludert en pest og mangel på vind, hindret hæren fra å seile. Til slutt annonserte profeten Kalkas at gudinnens vrede kunne bare dempes ved ofringen av Agamemnons datter Ifigeneia. Klassiske dramatiseringer varierer i hvor villig far og datter var i forhold til denne skjebnen, noen inkluderer intriger som at hun skulle giftes bort til Akilles, men Agamemnon ofret til slutt Ifigeneia. Hennes død roet Artemis, og den greske hæren satte kursen for Troja. Flere alternativer til menneskeofringen har blitt presentert i gresk mytologi. Andre kilder hevder at Agamemnon var forberedt på å ofre sin datter, men at Artemis aksepterte en hjort i hennes sted og sendte henne til Taurus i Krim. Hesiod sa at hun ble gudinnen Hekate.

Agamemnon var grekernes øverstkommanderende under Trojanerkrigen. Under kampene drepte Agamemnon Antifos. Iliaden forteller om krangelen mellom Agamemnon og Akilles i det siste året i krigen. Agamemnon tok en attraktiv slave, Briseis, fra Akilles. Akilles som var den største krigeren på den tiden, trakk seg tilbake fra slaget i hevn, noe som nesten kostet den greske hæren seieren.

Selv om han ikke var Akilles sin likeverdige i mot, var Agamemnon en klar representant for kongelig autoritet. Han samlet prinsene i råd som øverstkommanerende og ledet hæren i kamp. Han deltok selv i felten og utøvde mange heroiske dåder før han ble såret og tvunget til å trekke seg tilbake til sitt telt. Hans største feil var hans hovmod. En overdreven tro på sin egen posisjon førte til at han fornærmet Kryses og Akilles og førte med det stor katastrofe over grekerne.

Etter at Troja ble erobret falt Kassandra, profetinne og datter av Priam, til ham i fordelingen av krigsbytte.

Hjemkomsten til Hellas[rediger | rediger kilde]

Hjemkomsten til Agamemnon
Mordet på Agamemnon

Etter en stormfull reise gikk Agamemnon og Kassandra i land i Argolis eller blr blåst ut av kurs og havnet i Aigisthos' land. Aigisthos som i mellomtiden hadde forført Agamemnons kone Klytaimnestra, inviterte Agamemnon til en bankett hvor han ble forrådt og drept. Ifølge beretningen til Pindar og tragikerne ble Agamemnon drept av hans kone alene mens han badet. Hun hadde kastet et klesplagg eller et nett over ham for at han ikke skulle kunne gjøre motstand. Klytaimnestra drepte også Kassandra. Hennes vrede for ofringen av Ifigenia og hennes sjalusi mot Kassandra skal ha vært hennes motiv for drapene. Aigisthos og Klytaimnestra hersket så over Agamemnons kongedømme en stund, men mordet på Agamemnon ble til slutt hevnet av hans sønn Orestes, muligens med hjelp fra Elektra.

Litteratur[rediger | rediger kilde]