Agamemnon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Agamemnon
Agamemnon
Agamemnons maske, oppdaget av Heinrich Schliemann i 1876 i Mykene
Trossystem Gresk mytologi
Religionssenter Antikkens Hellas
Originalt navn Ἀγαμέμνων
Foreldre Aerope (mor) og Atrevs (far)
Søsken Menelaos
Make Klytaimnestra
Barn Orestes, Ifigeneia, Elektra og Khrysothemis
Bosted Mykene
Tekster Homer,
Hyginus,
Pausanias

Agamemnon (gresk: Ἀγαμέμνων, «svært resolutt») er en av de mest kjente heltene fra gresk mytologi. Han er sønn av Atrevs av Mykene og dronning Aerope og bror til Menelaos, ektefelle av Klytaimnestra og far til Ifigeneia, Elektra, Orestes, og Khrysothemis.[1] De mytiske legender har gjort Agamemnon til konge av Mykene eller Argos, men med forskjellige navn for det samme området. Da Helena, hustru av broren Menelaos, ble bortført av Paris fra Troja, er det Agamemnon som kommanderer den forente greske hæren i den påfølgende Trojakrigen.

Da Agamemnon til sist kom tilbake fra krigen ved Troja ble han myrdet av Aigisthos, elskeren til hans hustru Klytaimnestra.[2] I de eldste versjoner av fortellingen, «scenen for mordet, når det er spesifisert, er som regel huset til Aigisthos, som ikke har flyttet inn i Agamemnons palass, og det involver et bakholdsangrep og dessuten drap på Agamemnons tilhengere.»[3] I en del senere versjoner er det Klytaimnestra selv som begår mordene, eller de gjør dem til sammen.

Historisk prototype[rediger | rediger kilde]

Agamemnons svartfigurprofil, utsnitt, Louvre.

Hettittiske kilder nevner en Akagamunaš, hersker av Ahhiyawa (landet til akajere) på 1300-tallet f.Kr.[4][5] Dette er en mulig prototype for mytologiens Agamemnon.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Atrevs, far til Agamemnon, myrdet barna til sin tvillingbror Thyestes og serverte dem som mat til broren som straff for at denne hadde bedrevet utukt og utroskap med hans hustru Aerope. Thyestes ble far til Aigisthos med sin egen datter Pelopia, og denne sønnen sverget grusom hevn på Atrevs’ barn. Aigisthos klarte å få drept Atrevs og fikk gjeninnsatt sin far på tronen. Aigisthos tok deretter tronen i Mykene i besittelse og styre sammen med Thyestes. I denne tiden tok Agamemnon og hans bror Menelaos tilflukt hos Tyndareos, konge av Sparta. Der giftet de seg begge med Tyndareos’ døtre, Klytaimnestra og Helena. Agamemnon fikk fire barn med Klytaimnestra; en sønn ved navn Orestes, og tre døtre: Ifigeneia, Elektra og Khrysothemis. Menelaos etterfulgte Tyndareos som konge i Sparta mens Agamemnon, ved hjelp av sin bror, fordrev Aigisthos og Thyestes for å gjenvinne deres fars kongerike. Agamemnon utvidet deretter sitt rike ved erobring og ble den mektigste fyrsten på det greske fastlandet. [6]

Agamemnons familiehistorie har blitt formørket av voldtekt, mord, incest og forræderi, konsekvenser av fryktelige forbrytelser begått av hans stamfar Tantalos, og som en forbannelse lagt på Pelops, sønn av Tantalos, av Myrtilos, som han hadde myrdet. Av den grunn var de påfølgende generasjonene slekten til Atrevs tynget av ulykke fram til Orestes endret slektens gang i en domstol drevet i fellesskap av mennesker og guder.

Trojakrigen[rediger | rediger kilde]

Fra venstre mot høyre: Agamemnon, Talthybios og Epeios, identifisert av joniske inskripsjoner. Fragment fra marmorrelieff, ca 560 f.Kr., kanskje fra tronen til en kultstatue. Det kan representere Agamemnons innvielse til mysteriene på øya Samothraki.
Kryses forsøker å betale løsepenger for sin datter Kryseis fra Agamemnon, kratér med rødfigurtegning, ca. 360 BC–350 f.Kr.

Agamemnon samlet de greske styrkene for å seile til Troja. Mens Agamemnon forberedte seg til å reise fra Aulis som var en havn i Boeotia, fikk Agamemnons hær vreden til gudinnen Artemis over seg. Der er flere grunner ifølge mytene for denne vreden: I Aiskhylos' skuespill Agamemnon er Artemis sint for de unge mennene som vil dø i Troja, mens i Sofokles' Elektra har Agamemnon drept et dyr som er hellig for Artemis og skryter etterpå av at han er Artemis' likeverdige i jakt.

Agamemnon samlet motvillige greske styrker for å seile til Troja. Under forberedelsene for å seile ut fra Aulis, som var en havn på Boiotia, ble hæren utsatt for vreden til gudinnen Artemis. Det er flere grunner gjennom hele myten for en slik vrede: i Aiskhylos’ drama Agamemnon er Artemis rasende for at unge menn vil dø ved Troja; i Sofokles’ drama Elektra har Agamemnon drept et dyr som var hellig for Artemis, og derpå skryt av at han var Artemis’ like i jakt. Ulykker, inkludert en pest og mangel på vind, forhindret at hæren kunne seile ut fra havnen. Til sist uttalte profeten Kalkas at gudinnens vrede kunne bare bli formidlet ved å ofre Agamemnons datter Ifigeneia. Antikke dramatiseringer forteller ulikt i hvilken grad far eller datter aksepterte eller fortvilte overfor denne skjebnen, men til sist aksepterte Agamemnon å ofre sin egen datter. Hennes død formidlet Artemis og den greske flåten kunne seile mot Troja. Flere alternativer til menneskeofring har blitt presentert i gresk mytologi. Andre kilder, som dramaet Ifigeneia i Aulis av Euripides, hevder at Agamemnon var forberedt på å la sin datter dø, men at Artemis aksepterte en hjort i hennes sted, og sendte henne av sted til Tauros på Krimhalvøya isteden. Hesiod hevdet at hun ble forvandlet til gudinnen Hekate.

Agamemnon var grekernes øverstkommanderende under Trojakrigen. Under kampene ble det sagt at Agamemnon drepte Antifos og femten andre trojanske soldater.[7] Iliaden forteller om krangelen mellom Agamemnon og Akilles i det siste året i krigen. Agamemnon tok en attraktiv slave, Briseis, fra Akilles. Akilles som var den største krigeren på den tiden, trakk seg tilbake fra slaget i hevn, noe som nesten kostet den greske hæren seieren. Selv om han ikke var Akilles sin likeverdige i mot, var Agamemnon en klar representant for kongelig autoritet. Han samlet fyrstene i råd som øverstkommanerende og ledet hæren i kamp. Han deltok selv i felten og utøvde mange heroiske dåder før han ble såret og tvunget til å trekke seg tilbake til sitt telt. Hans største feil var hans hybris, hovmod og en overdreven tro på sin egen posisjon førte til at han fornærmet Kryses og Akilles og bidro med det stor katastrofe over grekerne.

Etter at Troja var erobret ble Kassandra tildelt Agamemnon som krigsbytte. Hun var datter av kong Priamos av Troja. Hun hadde gaven av å kunne se inn i framtiden og forbannelsen av at ingen trodde henne.[6]

Hjemkomsten til Hellas[rediger | rediger kilde]

Hjemkomsten til Agamemnon
Mordet på Agamemnon

Etter en urolig sjøreise gikk Agamemnon og Kassandra i land i enten Argolida, eller ble blåst ut av kurs og nådde Aigisthos’ land. Klytaimnestra, Agamemnons hustru, hadde tatt Aigisthos som elsker. Da Agamemnon kom hjem ble han drept, enten av Aigisthos (i den eldste versjonen av fortellingen)[8] eller av Klytaimnestra. I henhold til den redegjørelsen som ble gitt av Pindaros og tragedieforfatterne, ble Agamemnon drept i badet av hans hustru alene, et laken eller et nett ble først kastet over ham for å hindre motstand.[9] Klytaimnestra drepte også Kassandra. Motivene for hennes handlinger er oppgitt å være hennes sjalusi over Kassandra og hennes vrede over at datteren Ifigeneia ble ofret og at Agamemnon gikk til krig på grunn av Helena av Troja.[6] Etter at Agamemnon var død styrte Aigisthos og Klytaimnestra kongeriket i fellesskap for en tid. Aigisthos hevdet sin rett til hevn for at Agamemnons far Atrevs hadde drept, stekt og servert Thyestes’ barn, og hvor Thyestes forbannet den andre, således forklare Aigisthos’ handlinger som rettferdiggjort ved sin fars forbannelse. Agamemnons sønn Orestes hevnet siden mordet på sin far ved hjelp eller oppmuntring av sin søster Elektra, og fikk drept Aigisthos og sin mor Klytaimnestra, således tilskyndet å vekke vreden til hevngudinnene, erinyerne, bevingede guddommer som forfulgte ugudelige forbrytelse og drev de ansvarlige for ugjerningene til vanvidd.

Andre fortellinger[rediger | rediger kilde]

Athenaios kom med en fortelling om hvordan Agamemnon sørget over tapet av sin unge venn Argynnos da han druknet i elven Kifisos i Boiotia.[10] Han gravla ham, æret ham med en gravhaug og en helligdom til Afrodite Argynnis.[11] Denne episoden er også nevnt hos Klemens av Alexandria,[12] hos Stefan fra Bysants,[13] og hos Propertius,[14] med mindre variasjoner.[15]

Agamemnons skjebne har vært grunnlag for tallrike tragedier, bade i antikken som senere, den mest kjente er trilogien Oresteia av Aiskhylos. Oresteia ble første gang framført i Athen i 458 f.Kr. under festivalen Dionysia hvor forfatteren vant førsteprisen. I legendenePeloponnes ble Agamemnon Ansett som den høyeste form for mektig monark, og i Sparta ble han dyrket under tittelen Zevs Agamemnon. Hans antatte grav ble pekt ut i ruinene i Mykene og ved Amykles. En annen redegjørelse har gjort ham til sønn av Pleisthenes (sønn eller far av Atrevs) som det ble sagt hadde vært Aeropes første ektemann.

I kunsten er det betydelig likhet mellom representasjoner av Zevs, konge over gudene, og Agamemnon, konge av menneskene. Han er generelt framstilt med et septer og en diadem, de konvensjonelle attributtene til en konge. Hans hest, en hoppe, hadde navnet Aetha. Hun var også den ene av to hester som ble ridd av Menelaos ved gravlekene til Akilles’ døde våpenbror Patroklos.[16][17]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Homer: Iliaden 9:145.
  2. ^ Homer: Odysseen, 11.409–411
  3. ^ Aiskhylos (1986): Choephori; innledning av A. F. Garvie, Oxford U. P., s. x
  4. ^ Steiner, Gerd (September-desember 2007): The Case of Wiluša and Ahhiyawa (PDF). Bibliotheca Orientalis; LXIV No. 5-6, 2007
  5. ^ Ebeling, Erich; Meissner, Bruno; Edzard, Dietz Otto (1993): Reallexikon der Assyriologie und Vorderasiatischen Archäologie: A – Bepaste. Berlin: Walter de Gruyter. ISBN 3-11-004451-X. s. 57
  6. ^ a b c Chisholm (1911): «Agamemnon»
  7. ^ Hyginus: Fabulæ 114.
  8. ^ Homer: Odysseen 3:266
  9. ^ Aiskhylos: Agamemnon, 1389
  10. ^ Lewis, Charlton T.; Short, Charles: «Argynnus» i: A Latin Dictionary. Perseus Project.
  11. ^ The Deipnosophists of Athenaeus of Naucratis, Book XIII Concerning Women, 80D, s. 603
  12. ^ Klemens av Alexandria: Protrepticus II.38.2
  13. ^ Stefan fra Bysants, Kopai og Argunnos
  14. ^ Propertius, III
  15. ^ Butler, Harold Edgeworth & Barber, Eric Arthur, red. (1933): The Elegies of Propertius. Oxford: Clarendon Press; s. 277
  16. ^ Pausanias: Beskrivelse av Hellas, 5.8.3
  17. ^ Plutark: Amores, 21

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Primære kilder
Sekundære kilder
  • Chisholm, Hugh, red. (1911): «Agamemnon» i: Encyclopædia Britannica (11. utg.). Cambridge University Press.
  • Wernicke, Konrad (1893): «Agamemnon» i: Paulys Realencyclopädie der classischen Altertumswissenschaft (RE). Bind I,1, Stuttgart, s. 721–729.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Agamemnon – bilder, video eller lyd