De tolv olympiske guder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«De tolv guder-alteret», Louvre,

De tolv olympiske guder eller Dodekatheon (fra gresk δωδεκα, «tolv» og θεον, «guder») var i gresk religion et samlenavn for de fremste gudene, som levde på Olympen. Over tid har flere enn tolv vært regnet med blant dem, «men akkurat hvem som utgjorde de tolv, bekymret grekerne lite. Sikkert er det at på denne listen finner vi de viktigste gudene som grekerne forholdt seg til i sin religion.»[1] De olympiske gudene fikk sin overmakt i krig med andre guder hvor Zevs ledet med sine søsken til seier over titanene.

Konseptet med tolv guder er eldre enn noen bevart gresk eller romersk kilde, og det er antagelig av anatolisk opprinnelse.[2] Gudene møttes til råd i de homeriske hymnene, men første antikke referanse til religiøse seremonier for de olympiske gudene som en kollektiv enhet kan bli sporet til 500-tallet f.Kr. i Athen og hadde antagelig intet tidligere sidestykke i den mykenske perioden. Alteret til de tolv olympiske gudene i Athen er vanligvis datert tilbake til arkontskapet til Pesistratos den yngre i tiden 522/521 f.Kr.

Det er en del variasjoner til hvilke guder som ble inkludert,[3] men de kanoniske tolv som vanligvis ble framstilt i kunsten og poesien var Zevs, Hera, Poseidon, Demeter, Athene, Hestia, Apollon, Ares, Afrodite, Hefaistos, Artemis og Hermes.

Hades, kjent i de eleusinske mysterier som Pluto, var vanligvis ikke inkludert blant de olympiske gudene ettersom hans rike var underverden, men «samtidig er han Zevs' bror og tilhører i den forstand generasjonen av olympiske guder»[1]. Filosofen Platon knyttet de tolv olympiske gudene med årets tolv måneder, og antydet at han betraktet Pluto som en av de tolv i å foreslå at den siste måneden burde bli viet ham og de dødes ånder.[4] [5] I dialogen Faidros likestilte Platon de tolv med den himmelske dyrekretsen og ville fjerne Hestia fra deres rekke.[6]

I antikkens greske religion ble «de olympiske guder» og «kultene til de tolv guder» ofte relativt adskilte konsepter.[7] Dodekatheon til Herodot omfattet Zeus, Hera, Poseidon, Hermes, Athene, Apollon, Alfeios, Kronos, Rhea og karitene. [8] [9] Herodot nevnte også at Herakles var inkludert som en av tolv av noen.[10] På den greske øya Kos ble Herakles og Dionysos inkludert ble de tolv, og Ares og Hefaistos ble utelatt.[11] For Pindar,[12] Pseudo-Apollodorus og Herodot var Herakles ikke blant de tolv, men den som etablerte deres kult. [8] Lukian inkluderte både Herakles og Hefaistos som medlemmer av de tolv, men forklarte ikke hvilke to som måtte gi plass for dem.

Hebe, Helios, Eros, Selene og Persefone er andre betydningsfulle guder og gudinner som tidvis er inkludert i en gruppe på tolv. Eros er ofte avbildet ved siden av de andre tolv, særlig hans mor Afrodite, men er vanligvis ikke regnet med i deres antall.

Den romerske poeten Ennius oppga den romerske tilsvarigheten, Dii Consentes, med seks mannlige og kvinnelige komplementære guddommer, men bevarte Vesta (tilsvarte greske Hestia) ettersom hun hadde en avgjørende rolle i romersk religion som en statsgudinne håndhevet av vestalinnene.

Fragment av et hellenistisk relieff (100-tallet f.Kr.-100-tallet e.Kr.) som avbilder de tolv olympiske guder som bærer sine attributter i en prosesjon, fra venstre til høyre: Hestia (septer), Hermes (bevinget hjelm og stav), Afrodite (slør), Ares (hjelm og spyd), Demeter (septer og hvetenek), Hefaistos (stav), Hera (septer), Poseidon (trefork), Athene (ugle og hjelm), Zevs (lynstråle og stav), Artemis (bue og pilkogre), og Apollon (kithara) (fra Walters Art Museum).

De klassiske tolv olympiske gudene[rediger | rediger kilde]

Greske navn Romersk navn Bilde Funksjoner og attributter Generasjon
Zevs Jupiter Jupiter Smyrna Louvre Ma13.jpg Gudenes konge og hersker av Olympos; gud for himmelen og torden. Den yngste sønn av titanene Kronos og Rhea. Symboler var lynstråle, ørn, eiketre, septer og vektskål . Bror og ektefelle av Hera, skjønt han hadde mange elskerinner. Bror av Poseidon og Hades. Første
Hera Juno Hera Campana Louvre Ma2283.jpg Gudenes dronning og gudinne for ekteskap og familie. Symboler er påfugl, granateple, krone, gjøk, løve og ku. Yngste datter av Kronos og Rhea. Hustru og søster av Zevs. Som gudinne for ekteskap forsøkte hun ofte å hevne seg på Zevs elskerinner og deres avkom. Første
Poseidon Neptune Poseidon sculpture Copenhagen 2005.jpg Gud av havene, jordskjelv og hester. Symboler var hest, okse, delfin og trefork. Midterste sønn Kronos og Rhea. Bror av Zevs og Hades. Gift med nereiden Amfitrite, men som de fleste mannlige greske guder hadde han mange elskerinner. Første
Demeter Ceres Hera Barberini Pio-Clementino Inv254.jpg Gudinne for fruktbarhet, jordbruk, naturen, og sesongene. Symboler var valmue, hvete, fakkel, og gris. Midtre datter av Kronos og Rhea. Hennes latinske navn, Ceres, er opphavet til det engelske ordet «cereal», korn. Første
Dionysos Bacchus Dionysos Louvre Ma87 n2.jpg Gud for vin, fester og ekstase. Beskytter av teater. Symboler er druer, eføy, copp, tiger, panter, leopard, delfin og geit. Sønn av Zevs og den dødelige prinsesse Semele. Gift med prinsesse Ariadne fra Kreta. Den yngste av de olympiske gudene og den eneste som hadde et menneske som mor. Andre
Apollon Apollo (eller Phoebus)[13] Roman Statue of Apollo.jpg Gud av lyset, kunnskap, musikk, poesi, profetier og bueskyting. Sønn av Zevs og Leto. Symboler er solen, lyren, pil og bue, ravn, delfin, ulv, svane og mus. Tvillingbror av Artemis. Andre
Artemis Diana Diane de Versailles Leochares 2.jpg Goddess of the hunt, virginity, childbirth, archery, the moon, and all animals. Symbols include the moon, deer, hound, she-bear, snake, cypress tree and bow and arrow. Daughter of Zeus and Leto and twin sister of Apollo. Andre
Hermes Merkur Rude-mercury.jpg Gudenes budbringer; gud av handel og tyver. Symboler er merkurstav (stav omslynget av to slanger), sandaler med vinger og kappe, stork og skilpadde (skallet benyttet han for å oppfinne lyren). Sønn av Zevs og nymfen Maia. Den nest yngste av de olympiske gudene, kun Dionysos var yngre. Han giftet seg med Dryope, og deres sønn Pan ble en gud for naturen, herre over satyrer, oppfinner av panpipen og en kompis av Dionysos. Andre
Athene Minerva Athena Giustiniani Musei Capitolini MC278.jpg Jomfrugudinne av visdom, håndverk, forsvar og strategisk krigføring. Symboler er ugle og oliventreet. Datter av Zevs og okeaniden Metis, hun ble født ut av sin fars hode fullt utvokst og i krigsutrustning etter at Zevs svelget hennes mor. Andre
Ares Mars Ares villa Hadriana.jpg Gud over krig, vold og blodsutgytelse. Symboler er bjørn, slange, hund, gribb, spyd og skjold. Sønn av Zevs og Hera, alle de andre gudene (unntatt Afrodite) avskyr ham. Andre
Afrodite Venus NAMA Aphrodite Syracuse.jpg Gudinne for kjærlighet, fysisk begjær og skjønnhet. Symboler er due, fugl, aple, bie, svane, myrt og rose. Datter av Zevs og okeaniden Dione, eller kanskje født fra havets skum etter at Uranos' sæd dryppet i havet etter at han ble kastrert av sin yngste sønn Kronos som deretter kastet sin fars genitalier i havet. Gift med to Hefaistos, men har hatt mange utenomekteskapelige affærer, særlig med Ares. Andre
(eller fra titanenes generasjon)
Hefaistos Vulcan Vulcan Coustou Louvre MR1814.jpg Mestersmed og gudenes håndverker; gud for ilden og smijern. Symboler er ild, ambolt, øks, esel, hammer, tenger og vaktel. Sønn av Hera, enten med Zeus eller alene. Gift med Afrodite, og i motsetningen til de andre mannlige gudene, sjelden eller aldri lidderlig. Hand latinske navn ga ordet «vulkan». Andre
Prosesjon av guder, Prometheus-sarkofagen, ca. 240 e.Kr., Louvre.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gilhus, Ingvild Sælid og Thomassen, Einar (2010): Oldtidens religioner, Pax. ISBN 978-82-530-3252-8. s. 96
  2. ^ Burkert, Walter (1991): Greek Religion, Wiley-Blackwell. ISBN 978-0-631-15624-6. s. 125.
  3. ^ Stoll, Heinrich Wilhelm (overs. av R. B. Paul) (1852): Handbook of the religion and mythology of the Greeks. Francis and John Rivington. s. 8: "The limitation of their number [of the Olympians] to twelve seems to have been a comparatively modern idea."
  4. ^ Platon: Lovene, 828 d-e
  5. ^ «Greek mythology». Encyclopedia Americana. 13. 1993. s. 431.
  6. ^ Platon: Phaedrus (WikiSource), 246 e-f
  7. ^ Long, Charlotte R.: The Twelve Gods of Greece and Rome, Brill Archive
  8. ^ a b «Dodekatheon» (på gresk). Papyros-Larousse-Britanicca. 2007.
  9. ^ Wilamowitz-Moellendorff, Ulrich von (1931–1932): Der Glaube der Hellenen (bind 1). Berlin: Weidmansche Buchhandlung. s. 329.
  10. ^ Herodot: Historier, 2.43–44
  11. ^ Berger-Doer, Gratia (1986): «Dodekatheoi» i: Lexicon Iconographicum Mythologiae Classicae. 3. s. 646–658.
  12. ^ Pindar: Olympiske sanger, 10.49
  13. ^ Romerne assosierte Phoebus med Helios og solen i seg selv, men de benyttet også det greske navnet som Apollo