Triton (gresk mytologi)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Triton
Triton
Triton. Romersk mosaikk
Trossystem Gresk mytologi
Religionssenter Antikkens Hellas
Originalt navn Τρίτων
Foreldre Poseidon og Amfitrite
Barn Pallas, Kalliste (med Libya), Triteia, tritonidene
Aspekt Havet
Bosted Bunnen av havet
Tekster Homer, Hesiod, Ovid, Hyginus
I andre mytologier Triton (romersk mytologi)

Triton (gresk: Τρίτων) var i henhold til gresk mytologi sønn av havguden Poseidon og havgudinna Amfitrite. Han fungerte som sendebud for sin far Poseidon, og som sin far bar han en trefork, men Tritons særlige attributt var konkylieskjell som han blåste i som en trompet. Det lød som en kakofoni at det kunne skremme mektige kjemper på flukt.[1] Triton er kunsten vanligvis representert som halvt menneske og halvt fisk; mannlig overkropp med en eller to fiskehaler. I henhold til Ovid var hans skuldre «begrodd med fiskeskjell».[2]

I følge Hesiods Theogonien bodde Triton med sine foreldre i et gyllent palass på bunnen av havet.[3] Homer plasserte hans bosted i vannene utenfor Aigai.[4][5] Fortellingen om argonautene plasserer hans hjem ved kysten av Libya. Da argonautenes skip ble drevet på land ved kysten av Gabèsbukten (dagens Tunisia), fraktet mannskapet skipet til «Tritonske innsjø» hvorfra Triton, den lokale guddom hadde gitt sitt navn til stedet i henhold til Diodorus Siculus' rasjonalisering, og som «hersker over Libya»[6] ledet han dem gjennom innsjøens myrlendte utløp til Middelhavet. Da argunautene gikk seg vill i ørkenen, ledet han dem for å finne en passasje tilbake fra elven til havet.

Triton var far til nymfen Pallas og fosterforeldre til gudinnen Athene.[7] Pallas ble drept av Athene under en slåsskamp mellom de to gudinnene.[8] Triton er tidvis sitert som far til monsteret Skylla med Lamia. Han kan tidvis bli mangedoblet til en rekke av tritonere, havets daimonere. I Vergils Æneiden, sang 6, er det fortalt at Triton drepte Misenos, en sønn av Aiolos, ved å drukne ham for å utfordre gudene til spille så bra som han selv gjorde.[9]

Tritonere[rediger | rediger kilde]

Over tid kom Triton til å bli assosiert med en klasse av fiskelignende vesener, tritonere (gresk: Τρίτωνες) som kunne være både mannlige som kvinnelige, og vanligvis var eskorte for maritime guddommer. Tritonere var en art havguddommer født av Triton. Triton selv bodde sammen med sine foreldre, Poseidon og Amfitrite, som også var kjent som Kelaino («den mørke»), i et gyllent palass på havets bunn. I motsetning til deres stamfar Poseidon, som alltid ble framstilt som menneske i antikkens kunst, er Tritons nedre kropp lik en fisk mens hans øvre halvdel er lik et menneske. Ordinære tritonere ble beskrevet i detalj av den greske forfatteren Pausanias:[10]

Fontana del Tritone (Tritonfontenen), av Gianlorenzo Bernini, Roma
«Tritonene hadde følgende framtoning. På deres hoder vokste det hår som på myrfrosker, ikke bare i farge, men også ved at det var umulig å skille et hår fra et annet. Resten av deres kropper er grove med små fiskeskjell, akkurat som på haier. Under deres ører har de gjeller og et menneskes nese; men munnene er bredere og tennene er som på et villdyr. Deres øynes synes blå for meg, og de har hender, fingre, og negler som skjellene til murex. Under brystet og buken har de en hale som en delfins framfor føtter.»

De er ofte sammenlignet med andre havmenn/havfruer, slike som selkier og sirener. De er også antatt å være en akvarisk versjon av satyrer. Andre beskrivelser av tritoner er av kentaur-tritoner, også kjent som ikhthyokentauroi, som den øvre delen av en menneskekropp, den nedre delen som hest, og halen til en fisk.[11]

Da Pausanias besøkte byen Triteia på 100-tallet e.Kr. ble han fortalt at navnet på byen fra avledet fra eponymisk Triteia, en datter av Triton, og det ble hevdet at hun hadde grunnlagt byen sammen med sin sønn (som hun hadde med Ares), en blant flere mytiske helter ved navn Melanippos («Svart hest»).[12]

Tritonene var havets trompetblåsere, trompeter som var gjort av store skjell, hovedsakelig konkylier. De blåste i sine skjell for stilne havets bølger, eller det motsatt, å blåse dem opp, men alltid på kommando av Poseidon.

Triton-fontener og -skulpturer[rediger | rediger kilde]

Da romerne tok til å anlegge fontener i hageanlegga sine, blei Triton-figurer et naturlig innslag. Berninis Fontana del Tritone (1642–43) på Piazza Barberini i Roma er kanskje den mest kjente i dag. En annen kjent Triton-fontene står ved hovedbussterminalen i Maltas hovedstad Valletta.

I Oslo vokter Triton hovedinngangen på Den Norske Amerikalinjes tidligere kontorbygg på Jernbanetorget.

Triton i moderne tid[rediger | rediger kilde]

Den største månen til planeten Neptun har fått navnet Triton. Dette skyldes at Neptun er den romerske betegnelsen på havguden, Tritons far.

I Disney-filmen om Den lille havfruen er Triton navnet på faren til hovedpersonen, som er basert på havfruen i Hans Christian Andersens eventyr med samme navn.

I moderne industri forbindes Triton med kraftige maskiner, som Fords Triton Engines og Mitsubishis Triton pickup-biler.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Pseudo-Hyginus: Poteiske astronomi ii. 23
  2. ^ Ovid: Metamorfoser I.332 ff.
  3. ^ Hesiod: Theogonien 930.
  4. ^ Aigai kan referere til flere steder i antikkens Hellas.
  5. ^ Homer: Iliaden xiii. 20.
  6. ^ Diodorus Siculus, iv.56.6.
  7. ^ Pseudo-Apollodorus: Bibliotheke 3. 144.
  8. ^ Pseudo-Apollodorus, Bibliotheke 3.12.3.
  9. ^ Vergil: Æneiden 6.164 ff.
  10. ^ Pausanias: Beskrivelse av Hellas 9.21.2. Perseus.tufts.edu.
  11. ^ «Ikhthyokentauroi», Theoi Project
  12. ^ Pausanias: Beskrivelse av Hellas vii.22.8.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Triton – bilder, video eller lyd