Allegori
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- «Lignelse» omdirigeres hit, se også parabel
Allegori (fra gresk allos = annet; agorein = å tale; å si noe ved å si noe annet) er en billedlig fremstilling av en abstrakt egenskap eller av en idé. I litterær fremstilling er allegorien overført betydning. Til dette bruker en fastlagte symboler. En allegori er derfor tale, skrift eller billedfremstillinger som ikke skal tolkes bokstavelig, men symbolsk.
Allegorien kan ses som en kjede av symboler som tilsammen danner en liten fortelling. Selve allegorien er et symbol. Dyrefabler er et eksempel på allegoriske fortellinger. Tema fra bibelen og gresk–romersk mytologi har også vært brukt mye som emne for allegoriske fremstillinger. Eksempler på allegorier fra middelalderen er Narrenes skip og Dødsdansen.
I kunsten finner en utenom maleriet ofte allegoriske fremstillinger i blant annet takmalerier og andre dekorasjoner i både kirkelige og verdslige bygninger. Vi kan se allegorier også på gobeliner og store veggtepper.
Allegorier forekommer i mange personsegl fra 1600- og 1700-tallene. Allegorier med symboler kan være inngravert i de populære tresidige signetene der det er våpenskjold på en side, monogram på en annen og allegori på en tredje. I våpenskjold fra 1600- og 1700-tallene forekommer allegorier, f.eks. slektsvåpen Leganger og Steenbuch som har i skjoldet en sky med en arm som med en sabel kutter et bånd mellom et jordisk rikseple og et symbolsk hjerte med vinger under en strålekrans med ordet Jahve skrevet med hebraiske bokstaver.
[rediger] Se også
[rediger] Litteratur
- A. Henkel og A. Schøne: Emblemata - Handbuch der Sindbildkunst des XVI. und XVII. Jahrhunderts, Stuttgart 1967.
- H.Krag: Norsk heraldisk mønstring fra Fredrik IV's regjeringstid 1699-1730, Drøbak 1942 - Kristiansand S 1955.
- Maren-Sofie Røstvig: Motiver på vandring. Foreningen til norske minnesmerkers bevarings årbok 1953, side 85, Oslo 1953.
- Hans Cappelen: Norske slektsvåpen (2.opplag),Oslo 1976.
