Hybris
Hybris[a] er et etisk uttrykk med sine røtter i gresk mytologi for det at et menneske i overmot eller hovmod går ut over de grensene som gudene har satt for menneskelige handlinger.[1] I moderne dagligtale brukes uttrykket gjerne i noe forskjellige, skjønt beslektede, betydninger, som overdreven tross, hovmod, overmot, storhetsvanvidd, brutalitet, uforskammethet. I moderne anvendelse er betydningen av hybris gitt ved ordspråket «Hovmod står for fall».[2]
Etymologi[rediger | rediger kilde]
Hybris fra gresk ὕβρις i betydningen «innbilskhet mot gudene»; det første ledet er antagelig urindoeuropeiske *ud-, «opp», «ut», men betydningen av andre ledd er omdiskutert. Det begynte opptre i vestlige språk etter Friedrich Nietzsches skrifter ble kjent i oversettelser.[3] Ordet hybrid er antagelig beslektet.[4]
Overmot[rediger | rediger kilde]
Hybris henviser til ekstrem stolthet eller selvtillit, som å sammenligne seg med gudene selv, og i antikkens Hellas betydde det at man ble straffet. Det innebærer gjerne tap av kontakt med virkeligheten, særlig når person som preges av hybris eller hovmod er i en maktposisjon.
Hybris er et ofte forekommende tema i gamle greske myter, epos, og tragedier i ulike former og situasjoner. Et menneskes er forblindet av overmot, glemmer naturlig menneskegitte begrensninger, og blir straffet gjennom gudenes direkte inngripen med nemesis. Det er karakteristisk at den skyldige alltid har forårsaket en ulykke når det blindt har overskredet grensen for tillatelig oppførsel, og som konsekvens ubevisst går sin egen undergang i møte. Måten å overkomme hybris er å forstå hva man har gjort feil, kjenne respekt, frykt og medlidenhet i møtet med gudene, og slik rense sin sjel ved katarsis (renselse).
I Aiskhylos' tragedien Agamemnon forledes helten til å gå på en æresløper som legges ut for ham etter hjemkomsten fra Troja. Det sies at han har fortjent det etter sin bedrifter, men krenker da den uskrevne lov og straffes for det.[5] I den kristne ydmykelsetanke ligger noe av den samme forestilling: den som forsøker å være mer enn menneske begår en «englesynd» (péché angélisme etter Blaise Pascal)[6][7] Man kan argumentere for at Henrik Ibsens Brand gjør seg skyld i denne synd.[5]
I gresk mytologi var det også en egen gudinne med Hybris som navn, nevnt av blant andre Hesiod. Hennes romerske tilsvarighet var Petulantia.[8]
Utvalgte skikkelser i gresk mytologi som ble utsatt for hybris:
- Agamemnon
- Arakhne
- Bellerofon
- Kassiopeia
- Efialtes
- Herakles
- Ikaros
- Jason
- Kassandra
- Khione
- Krøsus
- Narkissos
- Odyssevs
- Orestes
- Prometheus
- Sisyfos
Se også[rediger | rediger kilde]
Fotnoter[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «hybris», Bokmålsordboka
- ^ «Hovmod står for fall», Wiktionary
- ^ «hubris (n.)», Online Etymology Dictionary
- ^ «hybrid (n.)», Online Etymology Dictionary
- ^ a b Aarnes, Asbjørn (1977): Litterært leksikon, Oslo: Tanum-Nordli, s. 100
- ^ Grimberg, Michel (2003): Recherches sur le monde germanique, Presses Paris Sorbonne, s. 160
- ^ Manon, Simone (27. oktober 2010): «La foi peut-elle se passer d'un rituel», PhiloLog
- ^ «Hybris», Theoi. com
