Khiton

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ung greker med kort khiton. Ung greker med kort khiton.
Ung greker med kort khiton.
Vognkjøreren fra Delfi i stoffrik khiton av nyere, jonisk type.

Khiton (gresk: χιτών, khitōn), også skrevet kiton og chiton, var en sylinderformet underdrakt som ble båret av kvinner og menn i oldtidas Hellas fra den arkaiske tidsperioden (ca. 750-500 f.Kr.) til hellenistisk tid (323-30 f.Kr.). En khiton var som en tunika et sydd klesplagg til forskjell fra peplos, en drapert kvinnekjole holdt oppe med stropper og fibulaer (spenner) over hver skulder. Både khitoner og peploser ble ofte båret med belte. Khiton ble dessuten gjerne brukt under en himation, en klassisk gresk kappe drapert av et større eller mindre, firkantet tøystykke.

Det var to typer khitoner, den opprinnelige doriske og den seinere joniske. Den doriske varianten var uten ermer. Den var isteden bare sydd sammen over skuldrene, eventuelt festet med spenner eller knapper. Den joniske ble lagd av et mye større stykke stoff. Den ble festet med nåler, knapper eller sydd hele veien fra halsen til håndleddene mens resten av det vide stoffet ble samlet med et belte omkring livet. Seint i den arkaiske perioden ble joniske khitoner mindre vanlig, særlig blant menn.

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Himation, drapert kappe båret av kvinner og menn i det gamle Hellas
  • Tunika, sydd undertrøye eller hverdagsskjorte med ermer som var vanlig hos romerne


Commons-logo.svg
Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til