Thrier

Avbildninger som sannsynligvis framstiller thrier som bieguddommer, Rhodos, 7. århundre f. Kr.

Thrier (gresk: Θριαί, thriai, latinsk: thriae) var i gresk mytologi tre jomfruelige bevingede fjellnymfer som bodde ved Parnasset og som oppfant sannsigerkunsten basert på bruk av små kiselsteiner (thriai θριαί) kastet ned i en urne. Dersom thriene, i form av bier, ble fôret med søt honning, talte de sannhet; ellers var deres forutsigelser usanne.

De tre fjellnymfene skal ha formidlet sannsigerkunsten videre til Apollon da de oppfostret ham. Ifølge den første homeriske hymne til Hermes gav Apollon denne formen for sannsigerkunst og også patronatet over thriene videre til Hermes. Orakelkunsten med steiner ble utøvd blant annet ved Apollon-helligdommen i Delfi. Også thriambos, en sang eller dans innen Dionysos-kulten, føres etymologisk tilbake til thriene.^{[trenger referanse]}

Litteratur

• Susan Scheinberg: «The Bee Maidens of the Homeric Hymn to Hermes» i Harvard Studies in Classical Philology 83 (1979), s. 1–28.
• Homerischer Hymnos Nr. 4 an Hermes (griech., engl.)
• Robert von Ranke-Graves: Griechische Mythologie: Quellen und Deutung, Reinbek bei Hamburg (Rowohlt) 1984, ISBN 3-499-55404-6
• William Smith (utg.): A dictionary of Greek and Roman biography and mythology, Boston (Little, Brown & Co.) 1867 Eintrag zu den Thrien online