Priamos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Priamos (gresk: Πρίαμος) i gresk mytologi var konge av Troja under den trojanske krigen. Han var sønn til Laomedon og hadde flere koner og mange barn. Hans første kone var Arisbe, men «hovedkonen» var Hekabe, som ga ham tjue barn. En annen kone, Laothoe, var mor til Lycaon. Priamos var også far til Hektor og prins Paris.

Priamos ble opprinnelig kalt Podarge, og han reddet seg selv fra å bli drept av Herakles ved å forære ham et gyllent slør brodert av hans søster Hesione. Etterpå skiftet Podarge navnet sitt til Priamos. Navnet er trolig ikke gresk, noen mener det er lydisk og at det kommer av priatos og betyr «frikjøpt».

Polydorus, Priamos’ yngste sønn, ble sendt med skatter av gull og juveler til kong Polymestors hoff for at han skulle være trygg under den trojanske krigen. Kampene ble etterhvert grusomme og Priamos ble redd for barnets sikkerhet. Etter Trojas fall kastet Polymestor Polydorus i døden for å beholde skatten for seg selv. Hekabe hevnet sønnen sin.

Da sønnen Hektor ble drept av Akhilleus, gikk Priamos inn i den greske leiren og ba om å få utlevert Hektors lik, så han kunne bli begravet. Akhilleus gikk med på det; han hadde allerede slept liket rundt Troja tre ganger. Under plyndringen av Troja ble Priamos myrdet av Akhilleus’ sønn, Neoptolemos, en scene som er foreviget både i Vergils Aeneide og i Shakespeares Hamlet.