Krios

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Krios
Krios
Krios, assosiert med stjernebildet Væren
Trossystem Gresk mytologi
Religionssenter Antikkens Hellas
Originalt navn Κριός
Foreldre Gaia og Uranos
Søsken Gaias barn
Make Eurybia
Barn Perses, Astraios og Pallas
Aspekt Stjernebilde
Bosted Tartaros
Tekster Hesiod: Theogonien
I andre mytologier Crius (romersk mytologi)

Krios eller Kreios (gresk: Κριός eller Κρεῖος[1] var en av de eldste gudene i henhold til gresk mytologi. Han var en av titanene i gudelisten som ble oppgitt i Hesiods Theogonien, en sønn av Uranos (Himmelen) og Gaia (Jorden).

Titanomachía[rediger | rediger kilde]

Ledet av sin yngre bror Kronos konspirerte Krios sammen med sine brødre på å styrte sin far, himmelguden Uranos. De overfalt ham da han steg ned for å ligge på Jorden (Gaia). Krios, Koios, Hyperion og Iapetos sto ved verdens fire hjørner for å holde ham mens Kronos var skjult i midten og kastrerte faren med en sigd. [2]

Med sin halvsøster Eurybia, datter av Gaia og Pontos, henholdsvis gud for jorden og havet, ble Krios far til Astraios og Pallas, foruten Perses. Ved at Astraios, stjernenes gud, ble forent med Eos, morgenrødens gudinne, førte til fødselen av Fosforos (Φωσφόρος, «lysbringeren»), andre stjerner og vinder.

Krios' hovedrolle var å fylle ut slektslisten av titanene for å danne en helhet som i antall fungerte som motstykket til de tolv olympiske gudene. Krios ble i myten ubønnhørlig involvert i den langvarige gudekrigen Titanomachía, men uten noen særskilt rolle å spille. Da krigen var tapt ble Krios forvist sammen med de andre til et nedre nivå av Hades som ble kalt for Tartaros. Fra denne ktoniske posisjonen i underverden opprettholdt de kosmos. [2]

Som den guddommen med de minste individuelle trekk blant titanene,[3] ble Krios sammen med de andre titanene overvunnet i Titanomachía (Τιτανομαχία; «titanenes kamp»).

Funksjoner[rediger | rediger kilde]

Forskeren M. L. West har foreslått hvordan Hesiod fylte ut det fullstendige antallet av titaner fra kjernegruppen ved å legge til tre figurer fra den arkaiske tradisjonen ved Delfi: Koios, Foibe, hvis navn Apollon formodet ved orakelet, og Temis. [4] Blant mulige andre interpoleringer blant titanene var Krios, og Hesiods hovedinteresse for ham var at han var far til Perses og bestefar til Hekate, som Hesiod i henhold til West var en «entusiastisk misjonær» for. [4]

I kastrasjonsmyten nevnt over representerte antagelig de fire brødrene de fire kosmiske søylene som skiller himmelen fra jorden, en myte som også finnes i kosmologier i Midtøsten. Krios var da antagelig titanen som representerte søylen i sør og hvor hans brødre Koios, Iapetos, og Hyperion representerte henholdsvis nord, øst og vest. Krios' tilknytning til sør er funnet både i hans navn og familieforbindelser: han er «væren» i dyrekretsen og i stjernebildet Væren, og som om våren stiger i sør og marker begynnelsen på det greske året og kalenderen. [2] Det antyder at Koios var guden for stjernebildet som målte årets varighet mens hans bror Hyperion målte dagene og månedene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Etymologien er usikker; tradisjonelt betraktet som en variant av κρῑός, «bukk, vær»; ordet κρεῖος var også bevart i gammelgresk, men kun i betydningen av «en type blåskjell»
  2. ^ a b c «Krios», Theoi Project
  3. ^ Solmsen, Friedrich (1989): «The Two Near Eastern Sources of Hesiod» i: Hermes 117.4, (413–422) s. 419. «Blant de andre søsknene til Kronos er det ingen nærmere forespørsel påkalt (...) De var nyttige for Hesiod for å lede hans stamtavle over gudene.» I en note: «Om Koios og Kreios må vi innrømme bunnløs uvitenhet.»
  4. ^ a b West, M.L. (1985): «Hesiod's Titans» i: The Journal of Hellenic Studies 105 (1985), s. 174–175.