British Museum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 51°31′9,9552″N 0°7′37,384″V

British Museums fasade
Innebygget gårdsrom i British Museum.

British Museum er et av verdens største og mest berømte museer. Det ligger på Great Russell Street i Camden i London, og ble grunnlagt i 1753 av Sir Hans Sloane. Museet åpnet 15. januar 1759. British Museum eier om lag 7 millioner gjenstander, deriblant Rosettastenen og verker av Albrecht Dürer. British museum er Storbritannias eldste, største, og mest populære museum. Det er et enormt oppbevaringssted for skatter fra hele verden, deriblant egyptiske mumier, samuraisverd, vikingvåpen og greske statuer.

The British Museum ble etablert i 1753, hovedsakelig basert på samlingene til legen og vitenskapsmannen sir Hans Sloane. Museet ble første gang åpnet for offentligheten den 15. januar 1759 i Montagu House i Bloomsbury, på stedet til dagens museumsbygning. Dets utvidelse i løpet av de påfølgende to og et halvt århundrer var hovedsakelig et resultat av det britiske imperiets ekspansjon og førte til opprettelsen av flere andre faglige avgreninger. Den første ble Natural History Museum, museets avdeling for naturhistorie i South Kensington i 1887. En del objekter i samlingen, mest kjent er Parthenonskulpturene som ble tatt fra Parthenontempelet i Athen, er kunstobjekter som er kontroversielle og som er blitt krevd tilbakelevert til sitt opphavsland av den greske stat.

Fram til 1997, da British Library, tidligere sentrert i Round Reading Room, ble flyttet til et nytt sted, var British Museum unikt ved at det huset både et nasjonalt museum med oldtidsgjenstander og hadde et nasjonalt bibliotek i samme bygning. Museet er en ikke-departemental institusjon som er støttet av det britiske departementet for kultur, media og sport, og som med alle andre nasjonale museer i Storbritannia er det gratis adkomst.[1] Siden 2002 har museets direktør vært Neil MacGregor.[2] Lord Sainsbury, medlem av House of Lords for Det konservative partiet, donerte i 2010 25 millioner engelske pund til museet for å støtte finansieringen av en utvidelse i stor skala.

Historie[rediger | rediger kilde]

Grunnleggeren sir Hans Sloane[rediger | rediger kilde]

Selv om British Museum i dag er et museum for kunst- og kulturobjekter og historiske oldtidsgjenstander, ble det grunnlagt som et «universalt museum». Dets opprettelse lå i testamentet til legen og naturforskeren sir Hans Sloane (16601753). I løpet av sitt liv hadde Sloane samlet misunnelsesverdig mengde av sjeldenheter og rariteter, og da han ikke ville at hans samling skulle bli brutt opp og spredt etter sin død, testamenterte han den til kong Georg II av Storbritannia for nasjonen for den betydelig sum av 20 000 pund.[3]

På sin tid besto Sloanes samling av rundt 71 000 objekter av alt mulig,[4] inkludert rundt 40 000 trykte bøker, 7 000 manuskripter, omfattende naturhistoriske prøver som besto av rundt 337 hefter med tørkede planter, trykk og tegninger, blant annet av Albrecht Dürer, foruten oldtidsgjenstander fra oldtidens Egypt, Hellas, Midtøsten, Asia og Sør- og Nord-Amerika.[5]

Etablering (1753)[rediger | rediger kilde]

Den 7. juni 1753 ga Georg II sin formelle godkjennelse til en lov i parlamentet som gjorde det mulig å etablere British Museum. Denne loven la til ytterligere to biblioteker til Sloanes samling: Cotton-biblioteket, samlet av sir Robert Bruce Cotton, blant annet med verker datert tilbake til elisabethansk tid, og Harleys bibliotek, boksamlingen til jarlen av Oxford. Disse ble slått sammen i 1757 med Royal Library, det kongelige bibliotek som var boksamlingen til ulike britiske monarker. Til sammen hadde disse fire «etableringssamlingene» en rekke verdifulle bøker som er høyt skattet i dagens British Library, blant annet Lindisfarneevangeliene og den eneste bevarte boken med teksten til Beowulf.[6]

British Museum var det første i verden av sin type og en ny form for museum. Det var nasjonalt, og tilhørte således verken kirke eller konge, det var åpent for folk flest, også den «uopplyste» allmennhet, noe som var «uhørt» for enkelte, og dets mål var ambisiøst: å samle på alt. Sloanes samling, som besto av en omfattende blanding av ulike typer objekter, tenderte til å reflektere hans vitenskapelige interesser.[7] Tilleggene med manuskripter fra Cotton og Harley introduserte elementer av litterær og oldstidsinteresse, og betydde at British Museum ble både et nasjonalt museum og et nasjonalt bibliotek.[8]

Kuriosakabinett[rediger | rediger kilde]

Tillitsmannsstyret besluttet å omdanne et herskapshus fra 1600-tallet, Montagu House, som sted for museet. Det ble kjøpt fra familien Montagu for 20 000 pund. Styret hadde vurdert og avvist Buckingham House, et sted som i dag er Buckingham Palace, på grunnlag av kostnader og at det lå uegnet til.[9][10]

Med anskaffelsen av Montagu House ble de første utstillingsgalleriene og leserom for forskere åpnet den 15. januar 1759.[11] I 1757 ga kong Georg II det gamle kongelige bibliotek og med den retten til en kopi av hver eneste bok som ble utgitt i Storbritannia, således sikret seg at museets bibliotek ville ekspandere i det uendelige. Overvekten av naturhistorie, bøker og manuskripter begynte å minske da museet i 1772 fikk sine første oldtidsobjekter av betydning: sir William Hamiltons samling av greske vaser. I løpet av få år etter at museet ble etablert begynte det å motta flere gaver, blant annet Thomasons samling av traktater fra borgerkrigen og David Garricks bibliotek av 1000 trykte skuespill.

Makelighet og energi (1778-1800)[rediger | rediger kilde]

Fra 1778 ble en utstilling av objekter fra Stillehavet brakt tilbake fra verdensomseilingene til kaptein James Cook og andre reisende som fascinerte de besøkende med glimt fra tidligere ukjente landområder. Testamenterte gaver bestående av bøker, inngraverte edelsteiner (gemmer), mynter, trykk og tegninger av Clayton Mordaunt Cracherode i 1800 gjorde mye for å øke museets omdømme; men samtidig ble Montagu House i økende grad overfylt og slitt, og det ble åpenbart at det ikke lenger var i stand til å hanske med den økende ekspansjonen av gjenstander.[12]

Museets første betydelige tillegg til dens samling av oldtidsgjenstander siden opprettelsen var fra sir William Hamilton (17301803), britisk ambassadør i Napoli, som solgte sin samling av greske og romerske gjenstander til museet i 1784 sammen med en rekke andre oldtidsobjekter og naturhistoriske prøver. En liste av donasjoner til museet, datert 31. janaur 1784, referer til Hamiltons arv bestående av en «kolossal fot fra en Apollo i marmor». Det var den ene av to oldtidsobjekter i Hamiltons samling som var blitt tegnet for ham av Francesco Progenie, en elev av Pietro Fabris, som også hadde bidratt med en rekke tegninger av Vesuv, som Hamilton hadde sendt til Royal Society i London.

Avdelinger[rediger | rediger kilde]

Avdeling for oldtidens Egypt og Sudan[rediger | rediger kilde]

Rom 4 i British Museum: Det ekstremt store granitthodet av Amenhotep III (1350 f.Kr.)

British Museum huser verdens største og mest omfattende samling av egyptiske oldtidsgjenstander utenfor Det egyptiske museet i Kairo. En samling av stor betydning for dens variasjon, rekkevidde og kvalitet, og omfatter objekter fra alle perioder fra stort sett hvert eneste sted av betydning i Egypt og Sudan. Til sammen illustrerer de hvert aspekt av kulturen langs Nilen, inkludert Nubia, fra den førdynastiske neolittiske perioden (ca. 10 000 f.Kr.) og fram til den koptisk-kristne tiden (1100-tallet e.Kr.), en tidsperiode som strekker over 11 000 år.

Rom 4 i British Museum: Meget stor byste av Rameses II (1250 f.Kr.)

Egyptiske oldtidsobjekter har utgjort en del av samlingene til British Museum helt siden det ble opprettet i 1753 da det mottok 160 egyptiske objekter[13] fra sir Hans Sloane. Etter nederlaget til de franske styrkene under Napoleon i slaget på Nilen i 1801 ble franskmennene hadde samlet av egyptiske oldtidsgjenstander beslaglagt av den britiske hæren og fraktet til British Museum i 1803. Disse verkene, som blant annet innbefatter den berømte Rosettastenen, var den første betydningsfulle gruppe av store skulpturer som ble ervervet av museet. Senere da Storbritannia utpekte Henry Salt som konsul i Egypt, ble det samlet en enorm samling av oldtidsobjekter. De fleste av de objekter som Salt samlet ble kjøpt av både British Museum og Musée du Louvre i Paris. Ved 1866 besto samlingen i British Museum av rundt 10 000 objekter. Oldtidsgjenstander fra utgravninger begynte å komme til museet senere på 1800-tallet som et resultat av arbeidet til Egypt Exploration Fund, et privat britisk forskningsselskap som utførte arkeologisk arbeid i Egypt under ledelse av Ernest Alfred Wallis Budge. Samlingen besto av 57 000 objekter ved 1924. Aktiv støtte fra museet til utgravninger i Egypt fortsatte å resultere nyttige ervervelser gjennom hele 1900-tallet inntil endringer i egyptiske lover for utførsel av oldtidsgjenstander førte til en stopp i den til da frie utførselen. Størrelsen av de egyptiske samlingene i British Museum var uansett vokst til hele 110 000 objekter.[14]

Høsten 2001 ble de 8 millionene med objekter som utgjorde museets faste utstilling ytterligere utvidet med et tillegg på hele 6 millioner objekter fra Wendorfsamlingen som besto av gjenstander fra egyptisk og sudansk forhistorie.[15] Disse ble donert av professor Fred Wendorf fra Southern Methodist University i Texas og besto av hele samlingen av gjenstander og miljølevninger fra hans utgravninger fra tiden mellom 1963 og 1997. De er underlagt avdelingen for oldtidens Egypt og Sudan.

De syv faste egyptiske galleriene ved British Museum, som omfatter museets største utstillingsareal (Rom 4 for monumentale skulpturer), kan kun vise fram rundt 4 prosent av hva museet eier av egyptiske gjenstander. Galleriene i tredje etasje har et utvalg av museets samling av 140 mumier og kister, den største utenfor Kairo. En høy andel av samlingen kommer fra graver eller kontekst assosiert med dødskulten, og det er i disse stykkene, særlig mumiene, som er mest ettertraktet av de besøkende.

Høydepunkter innen for samlingene er:

Avdeling for gresk og romersk oldtid[rediger | rediger kilde]

Rom 83 i British Museum, romerske skulpturer.

British Museums avdeling for gresk og romersk oldtidsgjenstander er en av de største i verden og den mest omfattende fra den antikke verden med over 100 000 objekter. Disse strekker seg i dato fra begynnelsen av gresk bronsealder (rundt 3200 f.Kr.) til styret til den romerske keiser Konstantin den store på midten av 300-tallet e.Kr.

minoisk og mykensk kultur og fra Kykladene er også representert, og den greske samlingen omfatter også viktige skulpturer fra Parthenon i Athen foruten også elementer fra to av antikkens syv underverker; Mausoleet i Halikarnassos og Artemistempelet i Efesos.

Avdelingen huser også en av de mest omfattende samlinger av italiske og etruskiske oldtidsgjenstander og store grupper av materiale fra Kypros. Samlingen av smykker og bronser fra oldtiden, greske vaser og romersk glass og sølv er også av stor betydning.

Høydepunkter innenfor samlingene er:

  • Akropolis i Athen: Parthenonskulpturene
  • Erekhtheion: En av seks gjenværende karyatider, og en bevart søyle
  • Athena Niketemplet: Bevarte friseplater
  • Apollon Epikourios-templet: 23 bevarte friseblokker fra tempelets interiør som er utstilt på et øvre nivå.
  • Mausoleet i Halikarnassos: To enorme frittstående figurer identifisert som Maussollos og hans hustru Artemisia. Dessuten deler av en imponerende hest fra en stridsvogngruppe som utsmykket mausoleets topp. Amazonomachiai (amasoneslaget), en lang seksjon av en frise i relieff som viste kampen mellom grekere og amasoner.
  • Artemistempelet i Efesos
  • Nereidmonumentet: delvis rekonstruksjon av monumentet, en stor og detaljert lykisk grav fra stedet til Xanthos i sørvestlige Tyrkia. Også Payavagraven fra Xanthos.
  • Fra den vidtfavnende museumssamlingen: Materiale fra palasset på Knossos (Kreta), Portlandvasen (romersk), Warrenkoppen (romersk), diskoskasteren (romersk kopi av gresk original)[17] og Townleyskulpturene.

Avdeling for Midtøsten[rediger | rediger kilde]

Kyrussylinderen er vurdert som verdens første dokumenterte lov med menneskerettigheter.
Rom 6 i British Museum: et par med bevingede løver, og relieffer fra Nimrud med portene fra Balawat
Rom 10 i British Museum: bevinget okse med menneskehode fra Khorsabad.

Det som tidligere var avdelingen for Oldtidens fjerne Østen, er siden blitt Avdeling for Midtøsten da samlinger fra den islamske verden fra avdelingen for Asia ble en del av den førstnevnte avdelingen. Med rundt regnet 330 000 objekter[18] i samlingen har British Museum den største samlingen av mesopotamisk oldtidsgjenstander utenfor Irak. Beholdningen av assyrisk, babylonsk og sumerisk gjenstander er blant de mest omfattende i verden.

Samlingene representerer sivilisasjonene i oldtidens Midtøsten og dets tilknyttende områder. Disse omfatter Mesopotamia, Persia, den arabiske halvøya, Kaukasus, deler av sentrale Asia, Syria, Palestina og Israels land, og de fønikiske bosetningene i vestlige Middelhavet fra forhistorisk tid og til begynnelsen av islamsk dominans på 600-tallet. Samlingen inkluderer seks ikoniske bevingede statuer med menneskehoder fra Nimrud og Khorsabad. Steinrelieffer av blant annet det berømte relieffet av kongelig løvejakt (Rom 10) som ble funnet i palassene til de assyriske kongene ved Nimrud og Ninive. Ashurbanipals bibliotek ved Ninive og sumerske skatter funnet i de kongelige graver ved Ur i Kaldea finnes også her.

De tidligste mesopotamiske objekter som kom til samlingene ble anskaffet av British Museum i 1772 fra sir William Hamilton. Museet skaffet på denne tidlige datoen et antall skulpturer fra Persepolis. Den neste betydelige tillegget i 1825 var samlingen til Claudius James Rich. Samlingen ble deretter dramatisk øket ved de arkeologiske utgravningene til Austen Henry Layard ved assyriske stedene i Nimrud og Ninive i tiden 1845-18511.

Ved Nimrud oppdaget Layard Nordvestpalasset til Asurnasirpal II, foruten også tre andre palasser og ulike templer. Han åpnet også palasset til Sankerib ved Ninive med «ikke mindre 71 haller». Som et resultat ble en stort antatt av bevingede statuer, basrelieffer, steler, inkludert den sorte obelisk til Salmanassar III fraktet til British Museum. Layards arbeid ble fortsatt av hans assistent, Hormuzd Rassam, og i 1852–1854 oppdaget han Nordpalasset til Asurnasirpal ved Ninive med mange storslåtte relieffer, inkludert den berømte kongelige løvejaktenscenen. Han oppdaget også Ashurbanipals bibliotek med en stor samling av brente leirtavler med kileskrift av stor betydning. William Kennett Loftus gjorde arkeologiske undersøkelser i Nimrud i tiden 1850–1855 og fant et bemerkelsesverdig forråd av elfenbein i Burntpalasset. Mellom 1878–1882 økte Rassam museets beholdning med utsøkte objekter, inkludert Kyrossylinderen fra Babylon, bronseportene fra Balawat, og en fin samling av urartiske bronseobjekter. Rassam samlet tusener av tavler med kileskrift, i dag er denne samlingen utvidet med ytterligere tavler fra 1900-tallet som ble fraktet ut ved Karkemisj i Tyrkia i årene 1911-1914, rett før utbruddet av den første verdenskrig, og på nytt i 1920, av D. G. Hogarth og Leonard Woolley, sistnevnte assistert av T. E. Lawrence. De mesopotamiske samlingene ble i stor grad økt ved utgravninger i sørlige Irak etter den første verdenskrig. Fra Tell al-Ubaid i 1919 og 1923–1924, ledet av H. R. Hall, kom bronseinnredning fra et sumersk tempel, inkludert løver i full størrelse og et panel med avbildning av Indugud, en ørn med løvehode. Woolley fortsatte med å grave ut Ur i årene 1922–1934, oppdaget de kongelige gravene fra 3. millennium f.Kr. En del av mesterverkene var blant annet «Urs fane», «Bukk i et kratt», «Urs kongelige spill» og to lyrer formet som oksehorn.

Selv om samlingene som sentrer om Mesopotamia er de omliggende områdene godt representert. Samlingen som dekket Akamenide-dynastiet ble beriket med tillegget av Oxus-skatten i 1897 ved overtagelse fra den tyske forskeren Ernst Herzfeld, og deretter av arbeidene til sir Aurel Stein. Fra Palmyra i dagens Syria finnes det en stor samling av bortimot førti gravbyster, anskaffet på 1800-tallet. En gruppe steinrelieffer fra utgravningene til Max von Oppenheim ved Tell Halaf ble anskaffet i 1920. Ytterligere materiale fra utgravningene til Max Mallowan ved Chagar Bazar og Tell Brak kom til i 1935–1938, og fra Woolley ved Alalak i årene rett før og rett etter den andre verdenskrig. Samlingen av palestinsk materiale ble styrket i 1980 ved anskaffelsen av rundt 17 000 objekter som ble funnet i Lakisj av ekspedisjonen Wellcome-Marston som var aktiv i årene 1932–1938.

Et representativ utvalg, inkludert de aller viktigste stykkene, er på visning i 13 gallerier og totalt sett rundt 4 500 objekter. Den gjenværende utgjør en studiesamling som strekker seg i størrelse fra perlehalsbånd til store skulpturer. De inkluderer bortimot 130 000 leirtavler med kiletegn fra Mesopotamia.[19] Museets samling av islamsk kunst, inkludert arkeologisk materiale, teller rundt 40 000 objekter,[20] en av de største i sitt slag i verden. Som sådan utgjør den en bred rekke av islamsk keramikk, malerier, fliser, metallarbeider, glass, segl, og inskripsjoner.

Høydepunkter innen for samlingene er:

  • Nimrud: Basrelieffer i alabast fra Nordvestpalasset til Ashurnasirpal II; Sentralpalasset til Tiglat-Pileser III; Sørvestpalasset til Asarhaddon; Palasset til Adad-Nirari III; Sørøstpalasset ("Burntpalasset"); Nabutempelet (Ezida); Sharrat-Niphi-tempelet; og Ninurtatempelet.
  • Skulpturer fra Nimrud: et par løver med menneskehoder (883-859 f.Kr.); okse med menneskehode (883-859 f.Kr.); meget stor statue av en løve (883-859 f.Kr.); sjeldent hode fra dyr med menneskehode som ble avdekket fra Sørvestpalasset til Asarhaddon; og den sorte obelisk til Salmanassar III (858-824 f.Kr.)
  • Ninive: Alabastrelieffer fra Nordpalasset til Asurbanipal; den kongelige løvejakten; «Dødende løve», berømt mesterverk; Sørvestpalasset til Sankerib
  • Ashurbanipals bibliotek: en stor samling med leirtavler med kileskrift, bortimot 22 000 av stor betydning. Tavlen med oversvømmelsen, en del av fortellingen til det store eposet Gilgamesj.
  • Khorsabad: Alabastrelieffer fra palasset til Sargon II; deler av bevinget okse med menneskehode.
  • Den videre samlingen: Kyrussylinderen fra Babylon; Balawatportene til Salmanassar III; en fin samling med urartisk bronser, som nå utgjør kjernen i anatoliske samlingen; oxus-skatten, «Urs fane», «Bukk i et kratt», «Urs kongelige spill» og «dronningens lyre».

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Admission and opening times». British Museum. 14. juni 2010
  2. ^ «National man for British Museum». BBC News. 29. november 2001
  3. ^ «Creating a Great Museum: Early Collectors and The British Museum». Fathom.com.
  4. ^ «General history». British Museum. 14. juni 2010
  5. ^ de Beer, Gavin R. (1953): Sir Hans Sloane and the British Museum, London.
  6. ^ De ulike bibliotekene er beregnet til ha utgjort, slik det ble rapportert til tillitsmannsstyret ved Harris (1998), 3,6: Sloane 4 600, Harley 1 700, Cotton 384, Edwards 576, The Royal Library 1 890.
  7. ^ «The British Museum Images». Bmimages.com.
  8. ^ Dunton, Larkin (1896): The World and Its People. Silver, Burdett. s. 38.
  9. ^ Wilson, David, M. (2002): The British Museum: A History. London: The British Museum Press, ss. 25
  10. ^ Beslutning var kanskje beklagelig da husets tittel ble komplisert ved det faktum at deler av bygningen hadde blitt reist på leid eiendom (kronens leie gikk ut i 1771); kanskje det var grunnen til at Georg III betalte en slik beskjeden pris, nominelt 28 000 pund, for hav som ble Buckingham Palace. Se Colvin et al. (1976), ss. 134.
  11. ^ «The British Museum Opened», History Today
  12. ^ BMCE1/5, 1175 (13 May 1820). Minutes of General Meeting of the Trustees, 1754-63; Wilson, David, M. (2002): The British Museum: A History, ss 78
  13. ^ Rapportert i listen over Sloanes samling gitt til hans testamentfullbyrdere i 1753. Reprodusert i MacGregor (1994a:29)
  14. ^ «A British Museum Egyptologist's View: The Return of Egyptian Antiquities is Not an Issue». Touregypt.net.
  15. ^ «Ancient Egypt and Sudan». British Museum. 14. juni 2010
  16. ^ "Amarna cuneiform tablets". Digitalegypt.ucl.ac.uk.
  17. ^ Kitto, Tony: «The celebrated connoisseur: Charles Townley, 1737-1805», i Minerva Magazine Mai/junie 2005, i forbindelse med en utstilling hos British Museum som feiret Townley-anskaffelsen.
  18. ^ British Museum – Research
  19. ^ «History of the Collection: Middle East». British Museum. 14. juni 2010
  20. ^ «MWNF - Museum With No Frontiers». Discoverislamicart.org.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Panoramabilde fra lesesalen på British Museum
Commons-logo.svg Commons: Kategori:British Museum – bilder, video eller lyd