Paris (mytologi)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Paris og Helena», maleri av Jacques-Louis David fra 1788, viser de greske mytologiske skikkelsene Paris, prins fra Troja (her med frygisk lue og lyre), og Helena, prinsesse av Sparta. Paris' bortførelse av den skjønne Helena utløste trojanerkrigen.

Paris (gresk: Πάρις, også kjent som Aleksander eller Aleksandros, jf Alaksandos av Wilusa), var den mytologiske sønnen til Priam, kongen av Troja, som dukker opp i et antall greske legender. Antagelig er den best kjente bortføringen hans av, eller flukten sammen med, Helena, dronningen av Sparta, som var den utløsende faktoren i trojanerkrigen. Senere i krigen sårer han Akilles dødelig i hælen med en pil slik det ble forutsagt av mor til Akilles, Thetis.

Paris' barndom[rediger | rediger kilde]

I gresk mytologi var Paris barnet til Priam og Hekabe. Rett før fødselen drømte hans mor at hun fødte en brennende fakkel. Denne drømmen ble tolket av seeren Aisakos som et tegn på Trojas fall, og han erklærte at barnet ville ødelegge sitt hjemland. Dagen da Paris ble født, ble det ytterligere annonsert av Aisakos at barnet som var en kongelig trojaner og som ble født samme dag måtte drepes for å spare kongedømmet, siden det var barnet som ville oppfylle profetien. Paris ble født før natten falt på, men han ble spart av Priam. Hekabe klarte heller ikke å drepe barnet, til tross for bønnfallingen til prestinnene til Apollon. Istedet ba Priam Agelaos om å fjerne barnet og drepe ham. Han klarte ikke å bruke våpenet mot spedbarnet og etterlot ham på fjellet Ida i håp om at han ville dø der. Istedet ble han foret av en hunnbjørn. Agelaos returnerte etter ni dager og fant til sin overraskelse at barnet fremdeles levde og tok ham med seg hjem. Han returnerte til Priam med tungen til en hund som bevis på at oppdraget var utført.

Paris' edle avstamming ble avslørt av hans skjønnhet og intelligens. Mens han fremdeles var et barn, fanget han en gjeng med kvegtyver og tok dyrene de hadde stjålet tilbake til flokken. På grunn av dette fikk han kallenavnet Aleksander («menns beskytter»). Det var på denne tiden at Oinone ble Paris' første elskerinne. Hun var en nymfe fra fjellet Ida i Frygia. Hennes far var Kebren, en elvegud (andre kilder sier at hun var datteren til Oineos). Hun var dyktig i profetier og medisin som hun hadde lært fra henholdsvis Rhea og Apollon. Da Paris senere forlot henne til fordel for Helena, fortalte hun ham at dersom han noen gang ble såret, skulle han komme til henne siden hun kunne hele enhver skade, selv de mest alvorlige sårene.

Paris brukte mest opptatt av på dette tidspunktet å sette Agelaos' okser mot hverandre. En okse begynte å vinne disse kampene jevnlig, og Paris begynte å sette den opp mot rivaliserende bønders praktokser, men den beseiret dem alle. Til slutt tilbød Paris en krone av gull til den oksen som kunne beseire hans okse. Ares svarte på denne utfordringen ved å omskape seg til en okse, og han vant konkurransen lett. Paris gav kronen til Ares uten å nøle. Det var denne ærligheten i bedømmelsen som gjorde at gudene på Olympos valgte Paris til å dømme i gudinnenes konkurranse mellom Hera, Afrodite og Athene.

Paris' dom[rediger | rediger kilde]

Paris må velge hvem som var den vakreste av de tre gudinnene, malt av Anton Raphael Mengs.

Til ære for ekteskapet til Pelevs og Thetis, arrangerte Zevs en bankett på Olympos. Enhver guddom og halvgud var invitert med unntak av Eris, gudinnen for krangel, ingen ønsket en som skapte problemer i bryllupet. Som hevn kastet Eris stridens eple med inskripsjonen Kallisti, «til den vakreste», inn på festen. Dette provoserte frem diskusjoner mellom gudinnene som var tilstede om hvem det var tiltenkt.

Kvinnene som det ble ment var de vakreste var Hera, Athene og Afrodite, og de krevde alle eplet. De begynte å krangle, derfor spurte de Zevs om å dømme mellom dem, men han klarte ikke å bestemme seg og mente at en dødelig burde avgjøre. Paris ble utropt av Zevs til å velge den vakreste, og de tre gudinnene dro til ham eskortert av Hermes idet Paris drev sitt kveg ved Garagaros og forsøkte umiddelbart å bestikke ham til å velge dem. Hera tilbød politisk makt, rikdom og kontroll over hele Asia, Athene tilbød dyktighet i strid og Afrodite tilbød Helena, den vakreste kvinnen i verden. Paris valgte Afrodite.

Paris og Helena, Schloss Schönbrunn i Wien.

Men det var et problem at Helena allerede var gift med kong Menelaos av Sparta, derfor måtte Paris raide Menelaos' hus for å stjele Helena fra ham. Ifølge noen beretninger, forelsket hun seg i Paris og dro villig med ham. Grekernes ekspedisjon for å få Helena tilbake fra Paris i Troja er det mytologiske grunnlaget for trojanerkrigen. Dette utløste krigen siden Helena var berømt for sin skjønnhet i hele Akhaia (antikkens Hellas), og hadde mange friere med ekstraordinære evner. Etter Odyssevs' råd måtte alle frierne avlegge ed på at de skulle forsvare Helenas ekteskap til den mannen hun valgte. Da hun forsvant til Troja, krevde Menelaos eden oppfylt, og dermed var Helenas andre friere påkrevd å hjelpe til med å få henne tilbake. Disse mennene representerte hoveddelen av Akhaias styrke, rikdom og militære evner.

Paris og trojanerkrigen[rediger | rediger kilde]

Paris portretteres i Homers Iliade som en nokså evneløs og feig kriger. Hans bror Hektor kritiserer ham ofte for dette, men Paris innrømmer ærlig sine svakheter i krigføring. Det at han foretrekker pil og bue vektlegger dette, siden han ikke følger æreskodeksen til de andre heltene.

Tidlig i eposet duellerer Paris og Menelaos i et forsøk på å få slutt på krigen uten ytterligere blodsutgytelse. Menelaos beseirer enkelt Paris, men Afrodite tar ham bort før Menelaos kan fullføre duellen. Paris returneres til sitt soverom hvor Afrodite tvinger Helena til å være med ham.

Paris' andre forsøk på å delta i krigen er like dårlig. Fremfor å angripe den greske helten Diomede i kamp i sluttet orden, sårer Paris Diomedes med en pil gjennom foten. Diomedes utfordrer ham til å kjempe til tross for sitt sår og Paris flykter.

Selv om Iliaden ikke inneholder det, hevder tradisjonen at Paris drepte Akilles senere i krigen. Mange beretninger sier at det var en pil styrt av Apollon, men andre myter beskriver like feige taktikker.

Da Paris ble dødelig såret senere i krigen av Filoktetes, ble han båret til fjellet Ida hvor han bønnfalte sin tidligere elskerinne Oinone om å hele ham. Hun nektet og Paris ble ført tilbake til Troja hvor han døde. Noen kilder sier at hun nektet på grunnlag av at Paris forrådte henne og så på hans død som en rettferdig straff, mens andre hevder at hun ble forhindret av sin far. Oinone angret seg derimot og fulgte etter ham ned fjellsiden, men ankom for sent til å hjelpe ham og kastet seg på hans begravelsesbål.

Etter at Paris døde, giftet hans bror Deifobos seg med Helena, og de var gift til han ble drept av Menelaos.

Ekstern lenke[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Paris (mythology) – bilder, video eller lyd