Pennsylvania

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 40°58′N 77°41′V

Commonwealth of Pennsylvania
Flagg Våpen
Basisdata
Hovedstad: Harrisburg
Største by: Philadelphia
Guvernør: Tom Corbett
Areal
- Totalt:
- Land:
- Vann:

119 282,52 km²
116 074,49 km²
3 208,03 km²
Befolkning:
- Tetthet:
3&507&12702379&12 702 379 (2010)
106,49 innb./km²
Innlemmet: nr: 2
år: 1787
Forkortelse: PA
Tidssone: UTC -5/-4
Kart over Pennsylvania
Kart over Commonwealth of Pennsylvania

Pennsylvania (pennsylvaniatysk: Pennsilfaani), offisielt kalt for Commonwealth of Pennsylvania (Samveldet Pennsylvania), er en amerikansk delstat som er lokalisert i nordøstlige og midtatlantiske regionene av USA, og innenfor regionen av De store sjøer. Delstaten grenser til Delaware i sørøst, Maryland i sør, og Vest-Virginia i sørvest, Ohio i vest, til Eriesjøen og den kanadiske provinsen Ontario i nordvest, delstatene New York i nord og New Jersey i øst. Fjellkjeden Appalachene strekker seg gjennom midten av Pennsylvania.

Pennsylvania er den 33. største i areal, den 6. mest folkerike, og den 9. mest befolkningstette av USAs 50 delstater. Delstatens fem mest folkerike byer er Philadelphia, Pittsburgh, Allentown, Erie, og Reading. Delstatens hovedstad er Harrisburg. Pennsylvania har kystlinje langs Eriesjøen som er 82 km lang og en kystlinje langs munningen av Delawareelven som er 92 km lang.[1] Delstaten er en av de 13 opprinnelige grunnleggende stater i USA. Det var det kvekeren William Penn som gav området navnet Pennsylvania. Delstaten har blitt kalt for den amerikanske nasjons vugge og det var her hvor USAs uavhengighetserklæring ble trukket opp av grunnlovsfedrene.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Pennsylvania er 274 km fra nord til sør og 455 øst til vest.[2] Av en helhet på 119 282 km2, er 116 075 km2 landområder mens 1 269 km2 er innlandsvann og 1 940 km2 er vannene i Eriesjøen.[3] Det er den 33. største delstaten i areal i USA.[4] Pennsylvania har en 82 km lang kystlinje lang Eriesjøen[5] og 92 km lang kystlinje lang munningen av elven Delawareelven.[1]

Delstatens grenser er Mason-Dixon-linjen (39° 43' N) i sør, tolvmilsirkelen ved grensen Pennsylvania-Delaware, Delawareelven i øst, 80° 31' V i vest og 42° N i nord, med unntaket av et kort segment i den vestlige enden hvor en trekant strekker seg nordover til Eriesjøen.

Pennsylvania grenser til seks andre stater: New York i nord, New Jersey i øst, Delaware i sørøst, Maryland i sør, og Vest-Virginia i sørvest, Ohio i vest. Pennsylvania deler også en vanngrense med den kanadiske provinsen Ontario i nordvest over Eriesjøen. Av de opprinnelige tretten koloniene er Pennsylvania den eneste staten som ikke har grense mot Atlanterhavet.

Pennsylvania har byene Philadelphia, Reading, Lebanon og Lancaster i sørøst, Pittsburgh i sørvest, tri-cities (de tre byene) Allentown, Bethlehem, og Easton i det sentrale øst (kjent som Lehighdalen), de tre byene Scranton, Wilkes-Barre, og Hazleton i nordøst, og Erie i nordvest. Williamsport fungerer som Pennsylvanias nordlige og sentrale region, med York og delstatshovedstaden Harrisburg ved Susquehannaelven i den sentrale regionen av delstaten.

Pennsylvania er delt i to diagonalt av rekkene til fjellkjeden Appalachene fra sørvest til nordøst. Nordvest for fjellene ligger Allegheny-platået som fortsetter inn i det sørvestlige og sørlige sentrale delstaten New York. Dette platået er oppdelt av daler at det også virker fjellrikt. Det består av sedimentære lag som har rikelige mengder av fossiler i tillegg til naturgass og petroleum. I 1859 boret Edwin L. Drake den første oljebrønnen i USA nær Titusville i disse lagene.[6][7] Lignende steinlag inneholder også kull sør og øst for olje og gassforekomstene. I det metamorfe foldede beltet blir hardt kull gravd ut nær Wilkes-Barre og Hazleton. Disse fossile drivstoffene har vært en viktig ressurs for Pennsylvania. Tømmer og melkeprodukter er også viktige næringskilder i midtstaten og det vestlige Pennsylvania. Langs kysten av Eriesjøen i nordvest er det frukt og grønnsaksproduksjon og vinproduksjon.

Pennsylvania var åstedet for noen av de mest forferdelige økologiske katastrofene i USA. I 1989 brast South Fork-demningen etter kraftig nedbør. Den påfølgende Johnstown-flommen ødela industribyen Johnstown og drepte 2 209 innbyggere. Byen ble senere gjenoppbygd og er et stort samfunn i dag.[8] I 1962 tok en avdekket kullåre fyr ved Centralia og tvang til slutt nesten hele samfunnet å oppgi sin bosetning. Kullbrannen brenner fortsatt i dag og er anslått til å vare i 100 år ennå.[9] I 1979 kostet atomulykken ved Three Mile Island kjernekraftverk nær hovedstaden Harrisburg, selv om den ikke var så ødeleggende for lokalsamfunnet, men opprenskningen begynte i august 1979 og ble offisielt avsluttet i desember 1993 til en total kostnad på rundt 1 milliard dollar.[10] Ulykken endret også offentlighetens syn på kjernekraft i en langt mer negativ retning.

Klima[rediger | rediger kilde]

Pennsylvanias mangfoldige topografi fører til et mangfold av klimaer, skjønt hele delstaten erfarer kalde vintre og fuktige somre. Sprikende mellom to betydelige klimasoner, har det meste delstaten, med unntak av det sørøstlige hjørnet, et fuktig kontinentalklima (Köppens klimaklassifisering Dfa). Storbyområdet Philadelphia har en del karakteristika av fuktig subtropisk klima (Köppen Cfa) som dekker det meste av Delaware og Maryland i sør.

Mot de fjellrike indre av Pennsylvania er vinterklimaet markant kaldere, antallet dager med skyer øker og snøfallet er større. De vestlige områdene, særskilt steder i nærheten av Eriesjøen, kan få 250 cm med snø årlig, og hele delstaten får mye nedbør i løpet av året. Det kan også være dårlig vær fra våren gjennom hele sommeren og fram til høsten. Tornadoer eller virvelstormer skjer årlig, tidvis i stort antall, eksempelvis var det nedtegnet 30 tornadoer i 2011.[11][12]

Månedlig normal høye og lave temperaturer for bestemte byer i Pennsylvania (i °F)
By Jan. Feb. Mar. Apr. Mai. Jun. Jul. Aug. Sep. Okt. Nov. Des.
Scranton 33/19 37/21 46/28 59/38 70/48 78/56 82/61 80/60 72/52 61/41 49/33 38/24
Erie 34/21 36/21 44/27 56/38 67/48 76/58 80/63 79/62 72/56 61/45 50/37 38/27
Pittsburgh 36/21 39/23 49/30 62/40 71/49 79/58 83/63 81/62 74/54 63/43 51/35 39/25
Harrisburg 37/23 41/25 50/33 62/42 72/52 81/62 85/66 83/64 76/56 64/45 53/35 41/27
Philadelphia 40/26 44/28 53/34 64/44 74/54 83/64 87/69 85/68 78/60 67/48 56/39 45/30
Allentown 36/20 40/22 49/29 61/39 72/48 80/58 84/63 82/61 75/53 64/41 52/33 40/24
[1], [2],

[3], [4], [5],

Historie[rediger | rediger kilde]

Opprettelse av kolonien[rediger | rediger kilde]

Rekonstruksjon av Fort Cristina.
Kart over provinsen Pennsylvania
William Penn, utsnitt fra maleri av Frederick S. Lamb, 1909, Brooklyn Museum.

Før Pennsylvania ble bosatt av europeiske kolonister var det hjemmet til urbefolkningen i området. De indianske stammene som allerede eksisterte her var lenapefolket (også kalt for delawareindianere), susquehannockere, irokesere, eriefolket, shawneeindianere, og andre stammer.[13] Både nederlendere og englendere krevde begge sider av Delawareelven som en del av deres koloniområder i Amerika.[14][15][16] Nederlenderne var de første som tok områdene i besittelse, noe som har hatt sin innvirkning på Pennsylvanias historie.[17]

Ved 3. juni 1631 hadde nederlenderne satt i gang bosetning på Delmarvahalvøya ved å etablere Zwaanendaelkolonien på stedet som i dag er byen Lewes.[18] I 1638 økte svenskene spenningene mellom de ulike europeiske kolonistene ved å etablere sin egen koloni, Nye Sverige], sentrert rundt festningen Fort Christina, i nærheten av stedet som i dag er byen Wilmington. Svenskene gjorde krav på og for en god del også kontrollerte den nedre regionen av Delawareelven, men bosatte kolonister i beskjeden grad.[19][20]

Den 12. mars 1664 begunstiget kong Karl II av England, Jakob, hertugen av Duke med alle landområder som var inkludert i det opprinnelige bevilgningen til Virginia-selskapet av Plymouth, foruten også andre områder. Denne bevilgningen kom igjen i konflikt med nederlendernes krav på Nye Nederland, som også omfattet deler av dagens Pennsylvania.[21]

Den 24. juni 1664 solgte hertugen av York andelen av sin store bevilgning som omfattet dagens New Jersey til John Berkeley og George Carteret for å opprette en koloni. Dette landet var ennå ikke under britisk besittelse, men salget tok uansett deler av Nye Nederland på vestsiden av Delawareelven. Den britiske erobringen av Nye Nederland ble begynt den 29. august 1664 da bosetningen Ny Amsterdam (som i dag er byen New York City) ble tvunget til å overgi seg i møte med kanonene på britiske skip i havnen.[22][23] Erobringen fortsatte og ble fullført i oktober 1664 da britene erobret den nederlandske festningen Fort Casimir i det som i dag er New Castle. Fredsavtalen i Breda mellom Storbritannia, Frankrike og Nederlandene bekreftet den britiske erobringen den 21. juli 1667,[24][25] skjønt det var midlertidige revisjoner.

Den 23. september 1672, som en del av tredje anglo-nederlandske krig, gjenerobret nederlenderne Ny Amsterdam-kolonien, og etablerte tre fylkesråd som ble de fylkene som eksisterer den dag i dag i dagens delstater Delaware og Pennsylvania. Den ene av disse, [[Upland (Pennsylvania)|Upland, ble senere overført til Pennsylvania.[26] Dette ble delvis omgjort den 9. februar 1674 med fredsavtalen i Westminster som avsluttet den tredje krigen, og omgjorde alle politiske situasjoner til status quo ante bellum. Britene beholdt de nederlandske koloniene med deres nederlandske navn.[27] Upland ble oppdelt den 12. november 1674 og opprettet således det generelle omrisset av dagens grense mellom Delaware og Pennsylvania.[28]

Den 28. februar 1681 ga kong Karl II et charter på land til William Penn[29] for betale en gjeld på 16 000 pund (tilsvarende rundt 2 100 000 pund i 2008, justert for inflasjon)[30] som kronen skyldte Penns far, admiral William Penn. Det var et av de største bevilgninger på landområder gitt til et enkeltindivid i historien.[31] Kongen navnga området Pennsylvania i ære av admiral William Penn. Sønnen av samme navn hadde opprinnelig kalt det for New Wales, deretter Sylvania, ble forlegen av navnendringen, og fryktet at folk ville tro at det var oppkalt etter ham selv, men kongen mente navnet var passende og ville ikke ombestemme seg.[32] Penn etablerte en regjering med to nyvinninger som ble siden kopiert i Amerika: fylkesråd (en gruppe av valgte administratorer) og religionsfrihet.[31]

Hva som hadde vært Upland på hva som ble Pennsylvanias side av grensen Pennsylvania-Delaware ble omdøpt til Chester County da Pennsylvania opprettet deres koloniregjeringer den 4. mars 1684.[33][34] Da kvekeren William Penn hadde signert en fredsavtale med Tammany, høvding for delawarestammen, begynte en lang periode med vennlig forhold mellom kvekerne og indianerne.[35] Ytterligere avtaler mellom kvekerne og stammer ble også inngått. Avtalen som William Penn inngikk ble aldri overtrådt.[36]


Lov og styresmakt[rediger | rediger kilde]

Delstatsadministrasjonen ligger i Harrisburg.

Som alle USAs delstater er styresmakten i Pennsylvania delt inn i en utøvende, en lovgivende og en dømmende makt. Makten og pliktene til hver av disse er etablert av Pennsylvanias konstitusjon. Hovedstaden i Pennsylvania er Harrisburg.

Utøvende makt[rediger | rediger kilde]

Lederen for den utøvende makten er guvernøren som per i dag er republikaneren Tom Corbett, tidligere statsadvokat for delstaten. De andre valgte embetsmennene som utgjør den utøvende makten er viseguvernøren, justisministeren, auditor general og finansministeren. Guvernørens kabinett består av de atten utnevnte lederne av Pennsylvanias statsdepartement: Sekretæren for Commonwealth, generaladjutanten, utdanningssekretæren, forsikringskommisæren, banksekretæren, landbrukssekretæren, helsesekretæren, statspolitikommisæren, arbeids- og industrisekretæren, sekretæren for offentlig velferd, inntektssekretæren, handelssekretæren, sekretæren for samfunnssaker, transportsekretæren, miljøressurssekretæren, sekretæren for generelle tjenester, alderdomssekretæren og korreksjonssekretæren.

Lovgivende makt[rediger | rediger kilde]

Pennsylvania har hatt en forsamling med to kammer siden 1790. Pennsylvania General Assembly består av et senat med 50 medlemmer, hvorav 29 republikanere og 21 demokrater og et representantenes hus med 203 medlemmer, hvorav 101 republikanere og 102 demokrater. Til tross for det demokratiske flertallet, førte interne stridigheter til at republikaneren Dennis O'Brien i januar 2007 ble valgt til Speaker i Huset.

Dømmende makt[rediger | rediger kilde]

Pennsylvania er delt inn i 60 justisdistrikter[6], der mesteparten (unntatt Philadelphia og Allegheny-fylkene) har distriktsdomstoler (tidligere kalt fredsdomstoler) som dømmer hovedsakelig i mindre kriminalsaker og små sivile søksmål. Philadelphia byrett og Pittsburgh politidomstol har lignende jurisdiksjon, men er begrenset til de stedene. Siden Philadelphia tilsvarer Philadelphia-fylket, er politidomstolen i Pittsburgh den eneste virkelige domstolen som er begrenset til en by i delstaten.

De generelle rettssalene der de fleste straffe- og sivilrettssakene starter er Courts of Common Pleas. De tjener også som appelldomstoler til distriktsdomstolene og for lokale byråbesluttninger. Disse domstolene betjener områder der fylkene i Pennsylvania er delt inn i spesialiserte avdelinger.

Delstaten har to appelldomstoler på mellomnivået, Superior Court og Commonwealth Court. De femten dommerne i Superior Court hører alle appellene fra Courts of Common Pleas som ikke rettes til Commonwealth Court eller høyesterett. De hører også opprinnelige jurisdiksjon for å se gjennom rettsavgjørelser for avlytting og overvåkning. Jurisdiksjonen til de ni dommerne i Commonwealth Court er begrenset til appeller fra endelige avgjørelser fra visse statsbyråer og visse saker fra Courts of Common Pleas. Commonwealth Court fungerer også som rettsaksdomstol i noen sivile søksmål, inkludert saker der delstaten eller dens embetsmenn deltar som part i saken og noen tilfeller som gjelder hele delstatens valg.

Hele justissystemet i Pennsylvania er under oppsyn av høyesteretten i Pennsylvania, som også er den endelige ankedomstolen for både Superior Court og Commonwealth Court. Den hører også anker direkte fra Courts of Common Pleas i enkelte saker, inkludert morddommer hvor beslutningen er dødsstraff, retten til offentlige embeter, kriminell forakt for retten og alle saker hvor Court of Common Pleas har dømt at en av delstatenes lover var brudd på grunnloven. Som alle dommere i Pennsylvania, blir de syv dommerne i høyesteretten valgt gjennom offentlige valg. Chief Justice er dommeren med høyest senioritet.

Representasjon i den føderale styresmakt[rediger | rediger kilde]

Pennsylvanias to senatorer er demokraten Bob Casey, Jr. og republikaneren Arlen Specter.

Pennsylvanias 19 representanter i representantenes hus er Bob Brady (D, 1. distrikt), Chaka Fattah (D, 2. distrikt), Phil English (R, 3. distrikt), Jason Altmire (D, 4. distrikt), John E. Peterson (R, 5. distrikt), Jim Gerlach (R, 6. distrikt), Joe Sestak (D, 7. distrikt), Patrick Murphy (D, 8. distrikt), Bill Shuster (R, 9. distrikt), Chris Carney (D, 10. distrikt), Paul E. Kanjorski (D, 11. distrikt), Mark Critz (D, 12. distrikt), Allyson Schwartz (D, 13. distrikt), Mike Doyle (D, 14. distrikt), Charlie Dent (R, 15. distrikt), Joe Pitts (R, 16. distrikt), Tim Holden (D, 17. distrikt), Tim Murphy (R, 18. distrikt), og Todd Russell Platts (R, 19. distrikt).

Politikk i Pennsylvania[rediger | rediger kilde]

Pennsylvania er regnet som en vippestat da dens politikk ikke domineres av et enkelt parti. Før valget i 2006 kontrollerte det republikanske parti begge kamrene i statsforsamlingen, begge setene i det føderale senatet og 13 av delstatens 19 seter i det føderale representantenes hus. Men det demokratiske parti har guvernøren og deres kandidat har vunnet delstaten i de siste fire presidentvalgene. Bill Clinton vant delstaten to ganger, Al Gore vant her i 2000 slik John Kerry gjorde det i 2004 med 50,9 % av stemmene.

Demokratene har majoriteten i Philadelphia-området, i tillegg til Allentown, Scranton og Wilkes-Barre i øst, i sørvest, Pittsburgh-området i vest og Erie i nordvest. De sentrale landbruksområdene av delstaten har en tendens til å være svært konservativt. James Carville, den frittalende demokratiske strategen, oppsummerte politikken i Pennsylvania med «Philadelphia på en side, Pittsburgh på den andre, med Alabama i midten.»

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Landbruk nær Klingerstown i Pennsylvania.

Pennsylvanias bruttonasjonalprodukt i 1999 var på $383 milliarder, noe som plasserte den som nr. 6 i landet og gjennomsnittsinntekten i 2000 var $29 539, den 18. største i landet. Landbruksprodukter er melkeprodukter, fjørfe, storfe, oppdrett, sopp, gris og høy. Industriproduktene er matforedling, kjemiske produkter, maskineri, elektrisk utstyr og turisme.

Pennsylvania har en stor variert gruppe av foredlingsselskaper og innen denne gruppen er det noen produkter som har blitt husholdningsord, symboler på vanlig amerikansk liv. Blant disse produktene er Hershey-sjokolade fra Hershey Chocolate Company i Hershey, Heinz-ketsjup og Heinz-57 saus fra H. J. Heinz Company i Pittsburgh, Crayola-produkter fra Binney & Smith Inc. i Easton og Zippo-lightere fra Zippo Manufacturing i Bradford.

Små selskap som Pennsylvania Dutch Candies eksisterer også i Pennsylvania.

Lancaster County er velkjent for sin kvalitet innen treprodukter som møbler, hytter og leketøy. Slike enheter blir sendt over hele landet (og verden) fra Lancaster County. De fleste av disse produktene er produsert av amish og mennonitt-arbeidere.

Noe kommersielt fiske eksisterer på Lake Erie, den viktigste fangsten er abbor.

Økonomiske nøkkeltall verdi  % av BNP År. kilde
BNP 510,3 mrd US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US
Arbeidsløshet 4,7% 2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US
Andel fattige 11,3% 2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US
Inntekt per innb 36.680 US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US

Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Befolkningsutvikling
Folketelling
år
Befolkning

1790 434,373
1800 602,365
1810 810,091
1820 1,049,458
1830 1,348,233
1840 1,724,033
1850 2,311,786
1860 2,906,215
1870 3,521,951
1880 4,282,891
1890 5,258,113
1900 6,302,115
1910 7,665,111
1920 8,720,017
1930 9,631,350
1940 9,900,180
1950 10,498,012
1960 11,319,366
1970 11,793,909
1980 11,863,895
1990 11,881,643
2000 12,281,054

Ifølge U.S. Census Bureau (folketellingsbyrået i USA) hadde Pennsylvania per 2004 en befolkning på 12 406 292. Dette inkluderer 568 800 mennesker født i utlandet (4,6 % av delstatens befolkning). Den har en av de raskest voksende asiatiske og spansktalende befolkningene i landet. I løpet av 70- og 80-tallet vokste Pennsylvania tregt. I 90-årene og frem til i dag begynte flere mennesker å flytte fra andre delstater til Pennsylvania. Immigrasjon fra utlandet har også tatt seg opp for første gang siden andre verdenskrig.

Pennsylvania er hovedsakelig hvit i enkelte områder som lengst i nordøst, det nordlige sentrale området og noen områder rundt Pittsburgh. Philadelphia Metro og de omkringliggende fylkene og delstaten som helhet er en smeltedigel med store antall svarte, spansktalende, sørasiater, østasiater og arabere.

Rase og opphav[rediger | rediger kilde]

Fordelingen av de ulike rasene er:

  • 84,1 % Hvite
  • 10,0 % Svarte
  • 3,2 % Spansktalende
  • 1,8 % Asiater
  • 0,1 % Innfødte amerikanere
  • 1,2 % Blandet rase

De fem største opphavsgruppene i Pennsylvania er: tyske (25,4 %), irske (16,1 %), italienske (11,5 %), afro-amerikanere (10 %), engelske (7,9 %).

Innbyggere av tysk opphav lever hovedsakelig i områdene utenfor Philadelphia. Det nordøstlige Pennsylvania har innbyggere av britisk opphav ved grensen til New York og der er mange polsk-amerikanere i Scranton-området. Philadelphia har et svart flertall og mindre svarte befolkninger er lokalisert i Pittsburgh og Harrisburg. Irsk-amerikanere er den klart største opphavsgruppen i Delaware County og byområdet til Philadelphia som en helhet. Pennsylvania har flere slovaker og walisere enn noen andre delstater. Pennsylvania har også den største befolkningen av tyskere, irer, italienere og russere enn noen andre delstater og flest ukrainere med unntak av New York.

5,9 % av Pennsylvanias befolkning var rapport å være under 5 år, 23,8 % under 18 og 15,6 % var 65 år eller eldre. Kvinner utgjorde rundt 51,7 % av befolkningen.

Religion[rediger | rediger kilde]

Historisk søkte kvekerne en politikk med religiøs toleranse da de grunnla Penns koloni (Pennsylvania) som eldre grupper nøt godt av, som lutheranere fra Ny Sverige-bosetningen, og som tiltrakk seg religiøse flyktninger fra det europeiske kontinentet, som amish og mennonitter. Andre grupper slo seg også ned, inkludert den moraviske bretherene som grunnla og ga navn til dagens Bethlehem, Pennsylvania og skotsk-irske presbyterianerne som slo seg ned ved grenseområdet. Dette var en nokså sammensatt gruppe av avvikere etter standarden i de 17. og 18. århundrene og vitner om en tolerant administrasjon gjennomført av Penn.

Etter industrialiseringen begynte immigranter fra katolske land i Europa å komme i store antall til Pennsylvania. I Philadelphia står i dag et kapell og en gravplass til sankt John Neumann, som var en tsjekkisk immigrant, som arbeidet for forbedring for de nyankomne og som grunnla det amerikanske lokale skolesystemet. Pennsylvania har en av de største jødiske befolkningene i landet, med rundt 440 000 mennesker. Masseimmigrasjon til Pennsylvania i de siste 20 årene har brakt store antall buddhister, hinduer, muslimer og sikher til delstaten.

Dagens religiøse sammensettning av menneskene i Pennsylvania er:

Viktige byer og områder[rediger | rediger kilde]

Independence hall i Philadelphia

Betydelige byer og steder:


De 10 øverste og nederste i gjennomsnittlig inntekt per innbygger:

1 Green Hills $124 279
2 Fox Chapel $80 610
3 Sewickley Heights $79 541
4 Edgeworth $69 350
5 Thornburg $57 674
6 Rosslyn Farms $56 612
7 Upper Makefield Township $56 288
8 Lower Merion Township $55 526
9 Rose Valley $54 202
10 Haysville $53 151


De tre øverste og nederste fylkene:

1 Chester County $31 627
2 Montgomery County $30 898
3 Bucks County $27 430
65 Clarion County $15 243
66 Somerset County $15 178
67 Greene County $14 959

2912 Commodore (Pennsylvania) $9 502
2913 New Washington (Pennsylvania) $9 121
2914 Cold Spring Township (Pennsylvania) $8 792
2915 Shippensburg Township (Pennsylvania) $8 712
2916 Smithfield Township, Huntingdon County (Pennsylvania) $8 109
2917 Conneaut Township, Erie County (Pennsylvania) $7 971
2918 Loretto (Pennsylvania) $7 125
2919 West Mahoning Township (Pennsylvania) $6 907
2920 Atlantic (Pennsylvania) $6 534
2921 Howe Township, Forest County (Pennsylvania) $5 223

Kjente personer fra Pennsylvania[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «NOAA Office of Ocean and Coastal Resources». Coastalmanagement.noaa.gov.
  2. ^ «Pennsylvania geography». Netstate.com.
  3. ^ «Geography & Environment: Land and Land Use», The 2006 Statistical Abstract, US Census Bureau
  4. ^ Pennsylvania: Facts, Map and State Symbols, Enchanted Learning
  5. ^ «National Park Service: Our Fourth Shore». Cr.nps.gov. 22. desember 2003.
  6. ^ «Oljefunnet som forandret verden», Geo365.no
  7. ^ «First American Oil Well», American Oil & Gas Historical Society
  8. ^ «History of the Johnstown Flood», Johnstown Flood Museum
  9. ^ «Centralia Mine Fire», Roadside America
  10. ^ «14-Year Cleanup at Three Mile Island Concludes». New York Times. 15. august 1993.
  11. ^ «State of the Climate: Tornadoes: 2011», NCDC
  12. ^ «Tornadoes in Pennsylvania in 2011» (med kart), TornadoHistoryProject.com
  13. ^ «Pennsylvania Indian tribes». Accessgenealogy.com
  14. ^ Paullin, Charles O, John K. Wright, red. (1932): Atlas of the Historical Geography of the United States. New York, New York and Washington, D.C.: Carnegie Institution of Washington and American Geographical Society. s. Plate 42
  15. ^ Swindler, William F., red (1973–1979): Sources and Documents of United States Constitutions. 10 bind. Dobbs Ferry, New York: Oceana Publications, bind 10, s. 17–23.
  16. ^ Van Zandt, Franklin K. (1976): Boundaries of the United States and the Several States; Geological Survey Professional Paper 909. Washington, D.C.: Government Printing Office. s. 74; 92.
  17. ^ Van Zandt, Franklin K. (1976): Boundaries of the United States and the Several States; Geological Survey Professional Paper 909. Washington, D.C.: Government Printing Office. s. 74.
  18. ^ Munroe, John A. (1978): Colonial Delaware: A History. Millwood, New York: KTO Press. s. 9–12.
  19. ^ Munroe, John A. (1978): Colonial Delaware: A History. Millwood, New York: KTO Press. s. 16.
  20. ^ McCormick, Richard P. (1964): New Jersey from Colony to State, 1609—1789. New Jersey Historical Series, bind 1. Princeton, New Jersey: D. Van Nostrand Company. s. 12.
  21. ^ Swindler, William F., red (1973–1979): Sources and Documents of United States Constitutions. 10 bind. Dobbs Ferry, New York: Oceana Publications. Bind 4, s. 278–280.
  22. ^ Van Zandt, Franklin K. (1976): Boundaries of the United States and the Several States; Geological Survey Professional Paper 909. Washington, D.C.: Government Printing Office. s. 79.
  23. ^ Swindler, William F., Editor (1973–1979): Sources and Documents of United States Constitutions. 10 bind. Dobbs Ferry, New York: Oceana Publications. Bind 6, s. 375–377.
  24. ^ Farnham, Mary Frances; sammenstiller (1901–1902): Farnham Papers (1603–1688). Bind 7 og 8 av Documentary History of the State of Maine. Portland, Maine: Collections of the Maine Historical Society, 2nd Series. Bind 7, s. 311, 314.
  25. ^ Parry, Clive, red. (1969–1981): Consolidated Treaty Series; 231 bind. Dobbs Ferry, New York: Oceana Publications. Bind 10, s. 231.
  26. ^ Fernow, B., Editor (1853–1887): Documents Relative to the Colonial History of the State of New York; Bind 12–15. Albany, New York. Bind 12, s. 507–508.
  27. ^ Parry, Clive. red. (1969–1981): Consolidated Treaty Series; 231 bind. Dobbs Ferry, New York: Oceana Publications. Bind 13, s. 136.
  28. ^ Armstrong, Edward; red. (1860): Record of the Court at Upland, in Pennsylvania, 1676 to 1681. Memoirs of the Historical Society of Pennsylvania, bind 7. s. 119, 198.
  29. ^ Charter for the Province of Pennsylvania-1681. This charter, granted by Charles II (England) to William Penn, constituted him and his heirs proprietors of the province, which, in honor of his father, Admiral William Penn, (whose cash advances and services were thus requited,) was called Pennsylvania. To perfect his title, William Penn purchased, on 1682-08-24, a quit-claim from the Duke of York to the lands west of the Delaware River embraced in his patent of 1664
  30. ^ Pennsylvania Society of Colonial Governors, red. (1916): "Samuel Carpenter" i: Pennsylvania Society of Colonial Governors, bind 1, s. 180–181.
  31. ^ a b «Quakers and the political process». Pym.org. 28. mars 2006. Arkivert fra originalen den 24. mai 2008
  32. ^ «Facts About Wales & the Welsh». Britannia.com.
  33. ^ Armstrong, Edward; red. (1860): Record of the Court at Upland, in Pennsylvania, 1676 to 1681. Memoirs of the Historical Society of Pennsylvania, bind 7, s. 196.
  34. ^ Swindler, William F., red. (1973–1979): Sources and Documents of United States Constitutions. 10 bind. Dobbs Ferry, New York: Oceana Publications. Bind 8, s. 243.
  35. ^ David Yount (2007): How the Quakers invented America. Rowman & Littlefield. ISBN 0-7425-5833-9, s. 82
  36. ^ Sydney G. Fisher (2009): The Quaker Colonies. Echo Library. ISBN 1-4068-5110-8, s. 13

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Pennsylvania – bilder, video eller lyd