Pennsylvania

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 40°58′N 77°41′V

Commonwealth of Pennsylvania
Flagg Våpen
Basisdata
Hovedstad: Harrisburg
Største by: Philadelphia
Guvernør: Tom Wolf
Areal
- Totalt:
- Land:
- Vann:

119 282,52 km²
116 074,49 km²
3 208,03 km²
Befolkning:
- Tetthet:
3&507&12702379&12 702 379 (2010)
106,49 innb./km²
Innlemmet: nr: 2
år: 1787
Forkortelse: PA
Tidssone: UTC -5/-4
Kart over Pennsylvania
Kart over Commonwealth of Pennsylvania

Pennsylvania (pennsylvaniatysk: Pennsilfaani), offisielt kalt for Commonwealth of Pennsylvania (Samveldet Pennsylvania), er en amerikansk delstat som er lokalisert i nordøstlige og midtatlantiske regionene av USA, og innenfor regionen av De store sjøer. Delstaten grenser til Delaware i sørøst, Maryland i sør, og Vest-Virginia i sørvest, Ohio i vest, til Eriesjøen og den kanadiske provinsen Ontario i nordvest, delstatene New York i nord og New Jersey i øst. Fjellkjeden Appalachene strekker seg gjennom midten av Pennsylvania.

Pennsylvania er den 33. største i areal, den 6. mest folkerike, og den 9. mest befolkningstette av USAs 50 delstater. Delstatens fem mest folkerike byer er Philadelphia, Pittsburgh, Allentown, Erie, og Reading. Delstatens hovedstad er Harrisburg. Pennsylvania har kystlinje langs Eriesjøen som er 82 km lang og en kystlinje langs munningen av Delawareelven som er 92 km lang.[1] Delstaten er en av de 13 opprinnelige grunnleggende stater i USA. Det var det kvekeren William Penn som gav området navnet Pennsylvania. Delstaten har blitt kalt for den amerikanske nasjons vugge og det var her hvor USAs uavhengighetserklæring ble trukket opp av grunnlovsfedrene.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Pennsylvania er 274 km fra nord til sør og 455 øst til vest.[2] Av en helhet på 119 282 km2, er 116 075 km2 landområder mens 1 269 km2 er innlandsvann og 1 940 km2 er vannene i Eriesjøen.[3] Det er den 33. største delstaten i areal i USA.[4] Pennsylvania har en 82 km lang kystlinje lang Eriesjøen[5] og 92 km lang kystlinje lang munningen av elven Delawareelven.[1]

Delstatens grenser er Mason-Dixon-linjen (39° 43' N) i sør, tolvmilsirkelen ved grensen Pennsylvania-Delaware, Delawareelven i øst, 80° 31' V i vest og 42° N i nord, med unntaket av et kort segment i den vestlige enden hvor en trekant strekker seg nordover til Eriesjøen.

Pennsylvania grenser til seks andre stater: New York i nord, New Jersey i øst, Delaware i sørøst, Maryland i sør, og Vest-Virginia i sørvest, Ohio i vest. Pennsylvania deler også en vanngrense med den kanadiske provinsen Ontario i nordvest over Eriesjøen. Av de opprinnelige tretten koloniene er Pennsylvania den eneste staten som ikke har grense mot Atlanterhavet.

Pennsylvania har byene Philadelphia, Reading, Lebanon og Lancaster i sørøst, Pittsburgh i sørvest, tri-cities (de tre byene) Allentown, Bethlehem, og Easton i det sentrale øst (kjent som Lehighdalen), de tre byene Scranton, Wilkes-Barre, og Hazleton i nordøst, og Erie i nordvest. Williamsport fungerer som Pennsylvanias nordlige og sentrale region, med York og delstatshovedstaden Harrisburg ved Susquehannaelven i den sentrale regionen av delstaten.

Pennsylvania er delt i to diagonalt av rekkene til fjellkjeden Appalachene fra sørvest til nordøst. Nordvest for fjellene ligger Allegheny-platået som fortsetter inn i det sørvestlige og sørlige sentrale delstaten New York. Dette platået er oppdelt av daler at det også virker fjellrikt. Det består av sedimentære lag som har rikelige mengder av fossiler i tillegg til naturgass og petroleum. I 1859 boret Edwin L. Drake den første oljebrønnen i USA nær Titusville i disse lagene.[6][7] Lignende steinlag inneholder også kull sør og øst for olje og gassforekomstene. I det metamorfe foldede beltet blir hardt kull gravd ut nær Wilkes-Barre og Hazleton. Disse fossile drivstoffene har vært en viktig ressurs for Pennsylvania. Tømmer og melkeprodukter er også viktige næringskilder i midtstaten og det vestlige Pennsylvania. Langs kysten av Eriesjøen i nordvest er det frukt og grønnsaksproduksjon og vinproduksjon.

Pennsylvania var åstedet for noen av de mest forferdelige økologiske katastrofene i USA. I 1989 brast South Fork-demningen etter kraftig nedbør. Den påfølgende Johnstown-flommen ødela industribyen Johnstown og drepte 2 209 innbyggere. Byen ble senere gjenoppbygd og er et stort samfunn i dag.[8] I 1962 tok en avdekket kullåre fyr ved Centralia og tvang til slutt nesten hele samfunnet å oppgi sin bosetning. Kullbrannen brenner fortsatt i dag og er anslått til å vare i 100 år ennå.[9] I 1979 kostet atomulykken ved Three Mile Island kjernekraftverk nær hovedstaden Harrisburg, selv om den ikke var så ødeleggende for lokalsamfunnet, men opprenskningen begynte i august 1979 og ble offisielt avsluttet i desember 1993 til en total kostnad på rundt 1 milliard dollar.[10] Ulykken endret også offentlighetens syn på kjernekraft i en langt mer negativ retning.

Klima[rediger | rediger kilde]

Den tåkefylt himmelranden i Pittsburgh i mars 2015

Pennsylvanias mangfoldige topografi fører til et mangfold av klimaer, skjønt hele delstaten erfarer kalde vintre og fuktige somre. Sprikende mellom to betydelige klimasoner, har det meste delstaten, med unntak av det sørøstlige hjørnet, et fuktig kontinentalklima (Köppens klimaklassifisering Dfa). Storbyområdet Philadelphia har en del karakteristika av fuktig subtropisk klima (Köppen Cfa) som dekker det meste av Delaware og Maryland i sør.

Mot de fjellrike indre av Pennsylvania er vinterklimaet markant kaldere, antallet dager med skyer øker og snøfallet er større. De vestlige områdene, særskilt steder i nærheten av Eriesjøen, kan få 250 cm med snø årlig, og hele delstaten får mye nedbør i løpet av året. Det kan også være dårlig vær fra våren gjennom hele sommeren og fram til høsten. Tornadoer eller virvelstormer skjer årlig, tidvis i stort antall, eksempelvis var det nedtegnet 30 tornadoer i 2011.[11][12]

Historie[rediger | rediger kilde]

Opprettelse av kolonien[rediger | rediger kilde]

Rekonstruksjon av Fort Cristina.
Kart over provinsen Pennsylvania
William Penn, utsnitt fra maleri av Frederick S. Lamb, 1909, Brooklyn Museum.

Før Pennsylvania ble bosatt av europeiske kolonister var det hjemmet til urbefolkningen i området. De indianske stammene som allerede eksisterte her var lenapefolket (også kalt for delawareindianere), susquehannockere, irokesere, eriefolket, shawneeindianere, og andre stammer.[13] Både nederlendere og englendere krevde begge sider av Delawareelven som en del av deres koloniområder i Amerika.[14][15][16] Nederlenderne var de første som tok områdene i besittelse, noe som har hatt sin innvirkning på Pennsylvanias historie.[17]

Ved 3. juni 1631 hadde nederlenderne satt i gang bosetning på Delmarvahalvøya ved å etablere Zwaanendaelkolonien på stedet som i dag er byen Lewes.[18] I 1638 økte svenskene spenningene mellom de ulike europeiske kolonistene ved å etablere sin egen koloni, Nye Sverige], sentrert rundt festningen Fort Christina, i nærheten av stedet som i dag er byen Wilmington. Svenskene gjorde krav på og for en god del også kontrollerte den nedre regionen av Delawareelven, men bosatte kolonister i beskjeden grad.[19][20]

Den 12. mars 1664 begunstiget kong Karl II av England, Jakob, hertugen av Duke med alle landområder som var inkludert i det opprinnelige bevilgningen til Virginia-selskapet av Plymouth, foruten også andre områder. Denne bevilgningen kom igjen i konflikt med nederlendernes krav på Nye Nederland, som også omfattet deler av dagens Pennsylvania.[21]

Den 24. juni 1664 solgte hertugen av York andelen av sin store bevilgning som omfattet dagens New Jersey til John Berkeley og George Carteret for å opprette en koloni. Dette landet var ennå ikke under britisk besittelse, men salget tok uansett deler av Nye Nederland på vestsiden av Delawareelven. Den britiske erobringen av Nye Nederland ble begynt den 29. august 1664 da bosetningen Ny Amsterdam (som i dag er byen New York City) ble tvunget til å overgi seg i møte med kanonene på britiske skip i havnen.[22][23] Erobringen fortsatte og ble fullført i oktober 1664 da britene erobret den nederlandske festningen Fort Casimir i det som i dag er New Castle. Fredsavtalen i Breda mellom Storbritannia, Frankrike og Nederlandene bekreftet den britiske erobringen den 21. juli 1667,[24][25] skjønt det var midlertidige revisjoner.

Den 23. september 1672, som en del av tredje anglo-nederlandske krig, gjenerobret nederlenderne Ny Amsterdam-kolonien, og etablerte tre fylkesråd som ble de fylkene som eksisterer den dag i dag i dagens delstater Delaware og Pennsylvania. Den ene av disse, [[Upland (Pennsylvania)|Upland, ble senere overført til Pennsylvania.[26] Dette ble delvis omgjort den 9. februar 1674 med fredsavtalen i Westminster som avsluttet den tredje krigen, og omgjorde alle politiske situasjoner til status quo ante bellum. Britene beholdt de nederlandske koloniene med deres nederlandske navn.[27] Upland ble oppdelt den 12. november 1674 og opprettet således det generelle omrisset av dagens grense mellom Delaware og Pennsylvania.[28]

Den 28. februar 1681 ga kong Karl II et charter på land til William Penn[29] for betale en gjeld på 16 000 pund (tilsvarende rundt 2 100 000 pund i 2008, justert for inflasjon)[30] som kronen skyldte Penns far, admiral William Penn. Det var et av de største bevilgninger på landområder gitt til et enkeltindivid i historien.[31] Kongen navnga området Pennsylvania i ære av admiral William Penn. Sønnen av samme navn hadde opprinnelig kalt det for New Wales, deretter Sylvania, ble forlegen av navnendringen, og fryktet at folk ville tro at det var oppkalt etter ham selv, men kongen mente navnet var passende og ville ikke ombestemme seg.[32] Penn etablerte en regjering med to nyvinninger som ble siden kopiert i Amerika: fylkesråd (en gruppe av valgte administratorer) og religionsfrihet.[31]

Hva som hadde vært Upland på hva som ble Pennsylvanias side av grensen Pennsylvania-Delaware ble omdøpt til Chester County da Pennsylvania opprettet deres koloniregjeringer den 4. mars 1684.[33][34] Da kvekeren William Penn hadde signert en fredsavtale med Tammany, høvding for delawarestammen, begynte en lang periode med vennlig forhold mellom kvekerne og indianerne.[35] Ytterligere avtaler mellom kvekerne og stammer ble også inngått. Avtalen som William Penn inngikk ble aldri overtrådt.[36]

1700-tallet[rediger | rediger kilde]

John Dickinson.

Koloniene hadde stadig mangel på valuta for å drive handel. Mellom 1730 og da Pennsylvania-kolonien ble nedlagt av det britiske parlamentet med Valutaloven av 1764[37] framstilte kolonien sine egne papirpenger grunnet mangelen på faktisk gull og sølv. Papirpengene ble kalt for Colonial Scrip, "kolonisedler". Kolonien utstedte bills of credit, «kredittsedler», som var like gode som gull- eller sølvmynter grunnet deres status som lovlig betalingsmiddel, Ettersom de var utstedt av kolonimyndighetene og ikke en bank, var det de uten rente, og i stor grad en utgift og således underlagt skattelegging. De fremmet også generell sysselsetting og samfunnsvekst ettersom myndighetene benyttet dem varsomhet og ikke utstedte så mange at det førte til inflasjon. Benjamin Franklin var delaktig i denne valutaen og som han uttalte at dens nytte aldri ble bestridt, og det ble også møtte med «forsiktig godkjennelse» av Adam Smith.[38] Ettersom det ikke var noen felles regulering eller standardisert verdisetting førte bruken til forvirring. Britiske handelsmenn var lite tilfreds med systemet. Med Valutaloven tok britiske myndigheter kontroll over valutasystemet i koloniene og forbød utstedelse av nye sedler. Koloniene protesterte da det hemmet og skapte underskudd i deres handel.[37]

James Smith fra Pennsylvania, nybygger og soldat, ledet i 1765 Black Boys, «de svarte gutta», en gruppe menn fra Pennsylvania som svertet ansiktene når de deltok i ulovlige aksjoner, og tok på seg å drive kamp mot de lokale indianerne i vestlige Pennsylvania og Ohio.[39] Han deltok også i en ni måneders opprør mot britisk styre, ti år før utbruddet av den amerikanske revolusjonen. I 1763 skrev han at «indianerne har igjen begynt fiendtligheter, og var opptatt med drap og skalpering av nybyggerne i ulike deler av Pennsylvania.» Og, «denne staten var da en kvekerregjering, og i begynnelsen av denne krigen var fikk nybyggerne liten støtte fra staten.»[40] De påfølgende fiendtlighetene med de innfødte ble kjent som pontiacopprøret.

Presidenthuset i Philadelphia. Herskapsboligen Masters-Penn huset Pennsylvanias guvernør tidlig på 1770-tallet. Det fungerte senere som midlertidig presidentbolig for George Washington og John Adams, 1790–1800, da Philadelphia midlertidig var USAs hovedstad.
«Hills Capitol», benyttet fra 1821 og fram til det brant ned i 1897.

Mellom 7. og 25. oktober 1765 kom det til et politisk sammenkomst i New York mellom representanter fra de tretten koloniene. Det var den første samlingen av valgte representanter i de amerikanske koloniene, men bare ni av koloniene stilte med delegater.[41] Møtet var å komme opp med en forent protest mot myndighetene i Storbritannia. Det ble kalt for «Stamp Act Congress» ettersom det ble krevd bruk av særskilt stemplet dokumenter for bortimot all forretningsdrift i koloniene.[42] Etter denne sammenkomsten i 1765 skrev delegaten John Dickinson fra Philadelphia dokumentet Declaration of Rights and Grievances, «Erklæring om rettigheter og klagemål», og som erklærte at de skattene som ble pålagt de amerikanske koloniene som var uten deres formell samtykke var grunnlovsstridige. Uten at kolonistene hadde stemmerett kunne det britiske parlamentet ikke representere kolonistene. Det kunne ikke være skattleggingen uten representasjon. Kun kolonirådene hadde rett til å skattlegge koloniene.[43] Dickinson deretter en rekke med essayer, titulert Letters from a Farmer in Pennsylvania, To the Inhabitants of the British Colonies, signert «en bonde» (skjønt han var en advokat) som ble publisert i avisen Pennsylvania Chronicle mellom 2. desember 1767 og 15. februar 1768.[44] Essayene ble omfattende lest i koloniene og var viktig i å forene kolonistene. Her forutså han en framtidig konflikt mellom de amerikanske koloniene og Storbritannia. Essayene har blitt sammenlignet med blant annet den romerske statsmannen, advokaten og retorikeren Cicero.[45]

Da grunnlovsfedrene hadde møte i Philadelphia i 1774 sendte tolv av koloniene representanter til den første kontinentale kongress.[46] I mai 1775 kom den andre kontinentale kongress, også i Philadelphia, og trakk opp og signerte en erklæring av uavhengighet fra Storbritannia,[47] men da byen ble besatt av britiske soldater klarte kongressen å unnslippe vestover. De holdt møte i tinghuset i Lancaster den 27. september 1777 og deretter i York, fortsatt i Pennsylvania. Der skrev de og hovedforfatteren John Dickinson Konføderasjonsartiklene, USAs første grunnlov, og som opprettet de 13 koloniene som en ny nasjon. Den ble undertegnet i 1777, og var virkningsfulle fra 1781 til den ble erstattet av den nye grunnloven i 1789. Atter en gang var Philadelphia valgt til bli krybben for den nye amerikanske nasjonen.[48]

I 1780 vedtok Pennsylvania en lov som betinget en gradvis avskaffelse av slaveri, noe som gjorde Pennsylvania til den første staten som vedtok en lov mot slaveri (skjønt Vermont hadde også tidligere forbudt slaveri).[49] Den siste slaven nedtegnet i staten var i 1847.

Pennsylvania ble den andre delstaten som ratifiserte den amerikanske grunnloven den 12. desember 1787,[50] fem dager etter at Delaware ble den første.

Dickinson College i Carlisle var den første høyskole (college) som ble grunnlagt i USA. Den ble etablert i 1773 av Benjamin Rush, en av grunnlovsfedrene, og navngitt til ære for John Dickinson. Skolen ble ratifisert fem dager etter Parisavtalen den 9. september 1783.

For nærmere et halvt århundre møtte Pennsylvanias lovgivende forsamling ved ulike steder i området rundt Philadelphia før de begynte møttes jevnlig i Pennsylvanias statshus (senere omdøpt til Independence Hall, Uavhengighetens hall) for 63 år.[51] [52] Det ble behov for en mer sentral lokalisering grunnet eksempelvis Paxton-gutta. Det var en selvtektgruppe bestående av nybyggere av skotsk-irsk opphav som i kjølvannet av indianerkrigene massakrerte et tjuetalls indianere i 1763. Det opprørte mange og da de ikke fikk støtte marsjerte rundt 250 av dem i januar 1764 til Philadelphia for å demonstrere og ble møtt av blant annet Benjamin Franklin som klarte å få mobben til å oppløse seg.[53] I 1799 flyttet derfor Pennsylvanias lovgivende forsamling til tinghuset i Lancaster, og endelig til Harrisburg i 1812, som siden har vært delstatens hovedstad.[54]

Mot moderne tid[rediger | rediger kilde]

Ødeleggelsen av Union Depot i Pittsburgh under den store jernbanestreiken i 1877.

Den lovgivende forsamlingen møtes i det gamle rettslokalet i Dauphin County fram til desember 1821 da det «Hills Capitol», navngitt etter dens byggherre, Lancasterarkitekten Stephen Hills, ble bygget på en høyde i føderal arkitektur[55] på en eiendom avsatt som et sete for delstatens regjering av den forutseende entreprenøren John Harris, Sr. som etablerte byen Harrisburg som bærer hans navn.[56] Hills Capitol brant ned i februar 1897 under en veldig snøstorm, og forsamlingen møttes da i en metodistkirke i State Street (fortsatt stående) fram til en ny bygningen ble reist. Arkitekturkonkurransen ble beskyldt å ha vært avgjort på forhånd. Chicago-arkitekten Henry Ives Cobb ble anklaget for å ha tegnet og bygget en erstatningsbygning, men det var lite penger avsatt for prosjektet og ble grovt fullført. Resultatet var en industrilignende bygning, Cobb Capitol, som forsamlingen nektet å ta i bruk. Politisk og folkelig indignasjon i 1901 førte til en ny konkurranse som ble begrenset til kun arkitekter i Pennsylvania. Joseph Miller Huston fra Philadelphia ble valgt til å tegne dagens bygning som omformet Cobbs bygning til et storslått offentlig byggverk som ble fullført i 1907.[57]

Det var stor begeistring for den nye kapitolbygningen. Dens kuppel var inspirert av kuppelen på Peterskirken i Roma og United States Capitol i Washington, D.C. President Theodore Roosevelt kalt den for «den aller vakreste statskapitol i nasjonen» og at dekorasjonen var «den er den vakreste jeg noen gang har sett». I 1989 roste avisen New York Times den som «storslått, selv fryktinngytende til tider, men den er også en funksjonell bygning, tilgjengelig for borgerne... en bygning som er forbundet med dagliglivets realiteter.»[57]

James Buchanan fra Franklin County, den eneste president som har vært ungkar,[58] var også den eneste som er født i Pennsylvania. Slaget ved Gettysburg — det fremste vendepunktet under den amerikanske borgerkrigen — skjedde i nærheten av Gettysburg i Adams County. En antall beregnet til rundt 350 000 fra Pennsylvania tjenestegjorde i nordstatenes hær, inkludert rundt 8 600 afroamerikanske frivillige. Guvernør Andrew Curtin var en sterk tilhenger av krigen og oppfordret andre guvernører om å gjøre det samme, mens tidligere Pennsylvania-senator Simon Cameron fungerte som amerikansk krigsminister før han ble fjernet.

En WPA-poster fra 1935. WPA sysselsatte millioner av amerikanere under den store depresjonen.

Den første kommersielle oljeboringen skjedde i Pennsylvania. I 1859 i nærheten av Titusville boret Edwin Drake en vellykket oljebrønn, noe som førte til første betydelige oppsvinget i oljeboring i amerikansk historie.

Pennsylvania består av 9 prosent av skogområdene i USA. I 1923 etablerte president Calvin Coolidge Allegheny National Forest under autoriteten av Weeks-loven av 1911[59] i den nordvestlige delen av delstaten i den hensikt å drive tømmerproduksjon og bevare vannressursene langs dalstrøkene av elven Allegheny. Dette er delstatens eneste nasjonalskog.

Veksten i industri førte til sist at arbeiderklassen fikk bedre lønning, tilsvarende middelklassen etter hvert etter at fagforeningene skaffet dem levelige vilkår. Fagforeningenes vekst førte også til reaksjonen slo tilbake med dannelsen av flere private politistyrker.[60] Den første dokumenterte organiserte streiken i USA skjedde i Pennsylvania: den store jernbanestreiken i 1877 og kullstreiken i 1902. Til sist ble åtte timers arbeidsdag akseptert og «kull og jern-politiet» ble forbudt.[61][62] Med nedgangen og omstruktureringen av stålindustrien mot slutten av 1900-tallet ble delstaten sterkt skadelidende. Med tap av arbeidsplasser gikk befolkningen ned, særlig i Philadelphia og Pittsburgh.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Delstatsadministrasjonen ligger i Harrisburg.

Pennsylvania har hatt fem konstitusjoner (grunnlover) i løpet av sin tid som delstat: 1776, 1790, 1838, 1874, og 1968.[63] Før denne tiden ble Pennsylvania-provinsen styrt i et århundre av det som ble kalt for Frame of Government, et rammeverk for styring, og av dette var det fire versjoner: 1682, 1683, 1696, og 1701.[63] Hovedstaden er Harrisburg hvor den lovgivende forsamling møtes.

Siden 1992 har Pennsylvania hatt en tendens å velge Det demokratiske partiet i presidentvalgene, bortsett fra storbyområdet Pittsburgh som tenderte i retning av Det republikansk partiet valget i 2008. Delstaten stemte for Bill Clinton to ganger med store marginer og noe nærmere i 2000 for Al Gore. I valget i 2004 beseiret senator John F. Kerry president George W. Bush i Pennsylvania med 50,92 prosent mot 48,42 prosent. I valget for 2008 beseiret demokraten Barack Obama republikaneren John McCain i Pennsylvania med 54 prosent mot 44 prosent. Delstaten har 20 valgkollegier.[64]

I nyere valg har Pennsylvania lent seg i demokratisk retning. Delstaten har stemt for demokratene i hvert eneste presidentvalg siden 1992, men delstaten har en historie i å velge republikanske senatorer. Fra 2009 til 2011 har Pennsylvania valgt to demokratiske senatorer for første gang siden 1947. I 2010 gjenerobret republikanerne et sete i senatet foruten flertallet i delstatens seter i kongressen, og kontrollerte begge kamre i delstatens lovgivende forsamling og guvernørens posisjon. Demokratene vant tilbake guvernørens posisjon fire år senere i valget i 2014, hvilket var første gangen en inneværende guvernør som stilte for gjenvalg og tapte.

Representasjon i kongressen[rediger | rediger kilde]

Kart over Pennsylvanias 18 kongressdistrikter.

Pennsylvanias har to senatorer representert i den amerikanske kongressen. For den 113. (3. januar 2013 til 3. januar 2015) er det Bob Casey, Jr. og Pat Toomey.

Pennsylvania har 18 representanter til Representantenes hus. Siden valget i 2012 har Republikanerne hatt 13 representanter, mens Demokratene har hatt 5. I 2012 fikk Demokratene 51 prosent av stemmene, og dette misforholdet har blitt brukt som eksempel på «gerrymandering».[65] Ved valget i 2014 fikk Republikanerne 55 %, men mandatfordelingen forble den samme.

Som alle USAs delstater er styresmakten i Pennsylvania delt inn i en utøvende, en lovgivende og en dømmende makt. Makten og pliktene til hver av disse er etablert av Pennsylvanias konstitusjon.

Guvernør[rediger | rediger kilde]

Lederen for den utøvende makten er guvernøren som etter valget i 2014 er Tom Wolf. De andre valgte embetsmennene som utgjør den utøvende makten er viseguvernøren, riksadvokaten, sjefsrevisoren og finansministeren.

Lovgivende forsamling[rediger | rediger kilde]

Pennsylvania har et tokammersystem satt opp i delstatens lovgivning fra 1790. I tiden med William Penn var det kun et kammer.[66] Forsamlingen har 50 senatorer[67] og 203 representanter.[68] I henhold til valget i 2012 har republikanerne flertallet i kongressen og senatet.

Domstolene[rediger | rediger kilde]

Pennsylvania er inndelt i 60 juridiske distrikter,[69] de fleste, Philadelphia unntatt, har distriktsdommere som presiderer over hovedsakelig innledende saksbehandling av forbrytelser og mindre lovovertredelse, og sivile klagemål.[69] Høyesterett i Pennsylvania er den siste ankedomstol. Alle dommere i Pennsylvania er valgt og justitiarius er bestemt ved seniorat.[69]

Skatt[rediger | rediger kilde]

Pennsylvania har den 10. høyeste skattebyrde i USA.[70] Innbyggerne betaler total 83,7 milliarder dollar i statlige og lokale skatter med et gjennomsnitt per innbygger på 6 640 dollar årlig. Innbyggerne deler 76 prosent av en total skattebyrde. Mange lokale politikere har forsøkt å øke delstatens inntekter ved å utnytte Pennsylvania ressurser i større grad. Foreslått inntektskilder er å skattlegge boring av naturgass da Pennsylvania er den eneste delstaten uten en slik skettelegging.[71] Andre foreslag til inntekter er å kreve bompenger på mellomstatlige motorveier, særskilt transkontinentale I-80 som blir tungt benyttet av reisende fra andre delstater og har store behov på vedlikehold.[72]

Omsetningsavgift skaffer 39 prosent av delstatens inntekter; skatt på personlig inntekt gir 34 prosent; skatt på motorkjøretøyer omtrent 12 prosent; og skatt på sigaretter og alkohol omtrent 5 prosent.[73][74] Skatt på personlig inntekt er flat på 3,07 prosent. Den enkeltes skattbare inntekt er basert på følgende åtte typer inntekter: lønn og godtgjørelser; renter; utbytte; nettofortjeneste fra forretningsdrift; nettofortjeneste fra renter, honorar (royalties), patenter og opphavsrett; inntekter fra eiendommer eller trust; og gevinster fra spill og lotterier (unntatt gevinster fra Pennsylvanias delstatslotteri).

Byer, kommuner og distrikter[rediger | rediger kilde]

Pennsylvania er inndelt i 67 fylker (counties).[75] Fylkene er igjen inndelt i kommuner som er enten inkorporert i byer, bykommuner, eller bydistrikter.[76] Et fylke, Philadelphia County, er sammenfallende med byen Philadelphia etter det ble konsolidert (gjort til enhet) i 1854. Det største fylket er Philadelphia mens det minste er Cameron (5 085).

Det er 56 byer i Pennsylvania, og de er klassifisert ved befolkning som enten første, andre eller tredjeklasses byer.[75][77] Philadelphia, Pennsylvanias største by har en befolkning på 1 526 006 og er delstatens eneste førsteklasses by. [76] Pittsburgh (305 704) og Scranton (76 089) er henholdsvis andreklasses og andreklasses 'A'-type byer.[76]

De øvrige byene, som den tredje og fjerde største — Allentown (118 032) og Erie (101 786) — til de minste — Parker med en befolkning på kun 840 — er tredjeklasses byer.[78]

Bykommuner (boroughs) er generelt mindre enn byer, men de fleste byer i Pennsylvania har vært inkorporert i en bykommune før de har blitt inkorporert som en by.[75] Det er 958 bykommuner i Pennsylvania og den største er [[State College (Pennsylvania)|State College (42 034) og den minste er Centralia.

Bydistrikt (townships) eller tettsted er den tredje formen for kommune i Pennsylvania og er klassifisert som enten første eller andreklasses. Det er 1 454 andreklasses og 93 førsteklasses bydistrikter.[79] Andreklasses bydistrikt kan bli førsteklasses om den har en befolkningstetthet på mer enn 300 innbyggere per km2 og en folkeavstemning som støtter endringen.[79] Pennsylvanias største bydistrikt er Upper Darby Township (82 795), og den minste er East Keating Township (11).

Demografi[rediger | rediger kilde]

Befolkningsspredning i Pennsylvania.
Befolkningsutvikling
År Befolkning

1790 434 373
1800 602 365
1810 810 091
1820 1 049 458
1830 1 348 233
1840 1 724 033
1850 2 311 786
1860 2 906 215
1870 3 521 951
1880 4 282 891
1890 5 258 113
1900 6 302 115
1910 7 665 111
1920 8 720 017
1930 9 631 350
1940 9 900 180
1950 10 498 012
1960 11 319 366
1970 11 793 909
1980 11 863 895
1990 11 881 643
2000 12 281 054

Bureau of the Census, det amerikanske folketellingsbyrået, har beregnet at befolkningen i Pennsylvania besto av 12 787 209 mennesker den 1. juli 2014. Det er en økning på knappe 0,67 prosent siden folketellingen i 2010. I en tidligere beregning utgjorde fordeling av hvite til 78,8 prosent, afroamerikanere til 11,4 prosent, den amerikanske urbefolkningen (indianere) til 0,3 prosent, asiater til 3,0 prosent, fra Hawaii eller andre øyer i Stillehavet til 0,1 prosent, latinamerikansk opphav var 6,1 prosent, mens de som tilhører to eller flere folkeslag var 1,7 prosent. [80]

Av de som bodde i Pennsylvania var 74,4 prosent født i Pennsylvania, 18,4 prosent var født i en annen amerikansk delstat, 1,5 prosent var født i Puerto Rico, andre amerikanske områder, eller født av amerikanske foreldre utenlands, og 5,6 prosent var født som utlendinger.[81]

Pennsylvanias latinamerikanske befolkning vokste med 82,6 prosent mellom 2000 og 2010, noe som gjorde den til en av de største økningene i delstatens latinamerikanske befolkning. Det betydelige veksten hadde hovedsakelig årsak til innvandring hovedsakelig fra Puerto Rico, som er et amerikansk område, men også i mindre grad fra land som Den dominikanske republikk, Mexico, og fra ulike land i Sentral-Amerika og Sør-Amerika, foruten også en bølge av latinamerikanere som har forlatt New York og New Jersey med ønske om tryggere og overkommelig liv. Den asiatiske befolkningen har økt med rundt 60 prosent, grunnet innvandring fra India, Vietnam og Kina, foruten også at mange asiater fra New York. Den raske veksten innenfor disse folkegruppene har gitt Pennsylvania en av de største asiatiske befolkningsgrupper i USA i numeriske verdier. Den afroamerikanske befolkningen har vokst med 13 prosent, noe som er den største økningen i denne befolkningen sammenlignet med nabodelstater som New York, New Jersey, Ohio, Illinois, og Michigan. Den hvite befolkningen har sunket med knappe 0,7 prosent, en trend som synes å endre seg. Tolv andre delstater hadde også en minskning i den hvite befolkningsgruppen, som uansett er den største.[82]

Folk født i utlandet er hovedsakelig fra Asia (36,0 prosent), Europa (35,9 prosent), Latin-Amerika (30,6 prosent), Afrika (5 prosent), Nord-Amerika (3,1 prosent), og Oseania (0,4 prosent).

Per 2011 tilhørte 32,1 prosent av Pennsylvanias befolkning yngre enn 1 år minoritetsbefolkningen.[83]

Befolkningstyngdpunktet i Pennsylvania er lokalisert i Perry County i bykommunen Duncannon.[84]

Per 2013 har Pennsylvania et beregnet befolkningsantall på 12 773 801, noe som er en økning på 10 265 fra tidligere år, og en økning på 71 422 siden år 2010. Netto utflyttingen til andre stater resulterte i en minskning på 27 718, og innvandringen fra andre land resulterte i en økning på 127 007. Netto innvandringen til Pennsylvania var 98 289. Utflytningen av folk født i Pennsylvania resulterte i en minskning på rundt 100 000. Fra 2008 til 2012 var 5,8 prosent av befolkningen født i utlandet.[85] Fra 2005 har Pennsylvania en beregnet fattigdomsrate på 12 prosent.[64] Delstatens har også den 3. største andelen av eldre (65 år eller eldre) borgere i 2005.[64]

Pennsylvanias befolkning fordelt på alder var 5,9 prosent under 5 år, 23,8 prosent var under 18 år, og 15,6 prosent var 65 år eller eldre. Kvinner utgjorde 52 prosent av befolkning og menn 48 prosent.[86] De fem største gruppene av befolkningen har sin nasjonale slekt eller opprinnelse er listet nedenfor, uttrykt som en prosent av det totale antallet som oppgitt i folketellingen av 2006–2008: Tyskere (28,5 prosent), irlendere (18,2 prosent), italienere (12,8 prosent), afrikanere (9,6 prosent) og englendere (8,5 prosent).[87]

Språk[rediger | rediger kilde]

De ti fremste ikke-engelske språkene i Pennsylvania
Språk Prosent av befolkning
(per 2010)[88]
Spansk 4,09 %
Tysk (inkludert pennsylvaniatysk) 0,87 %
Kinesisk (inkludert mandarin) 0,47 %
Italiensk 0,43%
Fransk 0,34%
Russisk og vietnamesisk (like mye) 0,29 %
Koreansk 0,25 %
Polsk 0,21 %
Arabisk 0,20 %
Hindi 0,17 %

Per 2010 snakket 90,15 prosent (10 710 239) av Pennsylvanias befolkning i alderen 5 år eller eldre engelsk som morsmål (førstespråk) mens 4,09 prosent (486 058) snakket spansk, 0,87 prosent (103 ,502) snakket tysk (inkludert pennsylvaniatysk) og ved 0,47 prosent (56 052) kinesisk (inkludert mandarin). Totalt sett var det 9,85 prosent (1 170 628) av Pennsylvanias befolkning i alderen 5 år eller eldre som snakket et annet morsmål enn engelsk.[88]

Pennsylvaniatysk[rediger | rediger kilde]

Hesterukket vogn på asfaltert vei med motorkjøretøyer
Tradisjonell amish-kjerre i møte med moderne biler.

Pennsylvaniatysk er ofte, selv om det er villedende, kalt for «Pennsylvania Dutch» på engelsk. Begrepet «Dutch» når det referer til språket som pennsylvaniatyskere snakker, betyr tysk, ikke nederlandsk. Pennsylvaniatyskernes egen betegnelse er Deitsch (= Deutsch), noe som ble feiloppfattet som «Dutch» av engelskspråklige.[89] Pennsylvaniatysk er en etterkommer av tysk innenfor den vestsentral tyske dialektfamilie. Dialektmessig er det nærmest pfaelzisch. Pennsylvaniatysk praktiseres fortsatt i stor grad som førstespråk blant tradisjonelle amisher eller tradisjonelle mennonitter (hovedsakelig i fylket Lancaster), mens det er bortimot utdødd som daglig førstespråk utenfor de tradisjonfaste samfunnene, skjønt en del særskilte ord har gått inn i den lokale engelsk.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Landbruk nær Klingerstown i Pennsylvania.

Pennsylvanias bruttonasjonalprodukt i 1999 var på $383 milliarder, noe som plasserte den som nr. 6 i landet og gjennomsnittsinntekten i 2000 var $29 539, den 18. største i landet. Landbruksprodukter er melkeprodukter, fjørfe, storfe, oppdrett, sopp, gris og høy. Industriproduktene er matforedling, kjemiske produkter, maskineri, elektrisk utstyr og turisme.

Pennsylvania har en stor variert gruppe av foredlingsselskaper og innen denne gruppen er det noen produkter som har blitt husholdningsord, symboler på vanlig amerikansk liv. Blant disse produktene er Hershey-sjokolade fra Hershey Chocolate Company i Hershey, Heinz-ketsjup og Heinz-57 saus fra H. J. Heinz Company i Pittsburgh, Crayola-produkter fra Binney & Smith Inc. i Easton og Zippo-lightere fra Zippo Manufacturing i Bradford.

Små selskap som Pennsylvania Dutch Candies eksisterer også i Pennsylvania.

Lancaster County er velkjent for sin kvalitet innen treprodukter som møbler, hytter og leketøy. Slike enheter blir sendt over hele landet (og verden) fra Lancaster County. De fleste av disse produktene er produsert av amish og mennonitt-arbeidere.

Noe kommersielt fiske eksisterer på Lake Erie, den viktigste fangsten er abbor.

Økonomiske nøkkeltall verdi  % av BNP År. kilde
BNP 510,3 mrd US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US
Arbeidsløshet 4,7% 2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US
Andel fattige 11,3% 2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US
Inntekt per innb 36.680 US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US

Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.

Religion[rediger | rediger kilde]

Historisk søkte kvekerne en politikk med religiøs toleranse da de grunnla Penns koloni (Pennsylvania) som eldre grupper nøt godt av, som lutheranere fra Ny Sverige-bosetningen, og som tiltrakk seg religiøse flyktninger fra det europeiske kontinentet, som amish og mennonitter. Andre grupper slo seg også ned, inkludert den moraviske bretherene som grunnla og ga navn til dagens Bethlehem, Pennsylvania og skotsk-irske presbyterianerne som slo seg ned ved grenseområdet. Dette var en nokså sammensatt gruppe av avvikere etter standarden i de 17. og 18. århundrene og vitner om en tolerant administrasjon gjennomført av Penn.

Etter industrialiseringen begynte immigranter fra katolske land i Europa å komme i store antall til Pennsylvania. I Philadelphia står i dag et kapell og en gravplass til sankt John Neumann, som var en tsjekkisk immigrant, som arbeidet for forbedring for de nyankomne og som grunnla det amerikanske lokale skolesystemet. Pennsylvania har en av de største jødiske befolkningene i landet, med rundt 440 000 mennesker. Masseimmigrasjon til Pennsylvania i de siste 20 årene har brakt store antall buddhister, hinduer, muslimer og sikher til delstaten.

Dagens religiøse sammensettning av menneskene i Pennsylvania er:

Viktige byer og områder[rediger | rediger kilde]

Independence hall i Philadelphia

Betydelige byer og steder:


De 10 øverste og nederste i gjennomsnittlig inntekt per innbygger:

1 Green Hills $124 279
2 Fox Chapel $80 610
3 Sewickley Heights $79 541
4 Edgeworth $69 350
5 Thornburg $57 674
6 Rosslyn Farms $56 612
7 Upper Makefield Township $56 288
8 Lower Merion Township $55 526
9 Rose Valley $54 202
10 Haysville $53 151


De tre øverste og nederste fylkene:

1 Chester County $31 627
2 Montgomery County $30 898
3 Bucks County $27 430
65 Clarion County $15 243
66 Somerset County $15 178
67 Greene County $14 959

2912 Commodore (Pennsylvania) $9 502
2913 New Washington (Pennsylvania) $9 121
2914 Cold Spring Township (Pennsylvania) $8 792
2915 Shippensburg Township (Pennsylvania) $8 712
2916 Smithfield Township, Huntingdon County (Pennsylvania) $8 109
2917 Conneaut Township, Erie County (Pennsylvania) $7 971
2918 Loretto (Pennsylvania) $7 125
2919 West Mahoning Township (Pennsylvania) $6 907
2920 Atlantic (Pennsylvania) $6 534
2921 Howe Township, Forest County (Pennsylvania) $5 223

Kjente personer fra Pennsylvania[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «NOAA Office of Ocean and Coastal Resources». Coastalmanagement.noaa.gov.
  2. ^ «Pennsylvania geography». Netstate.com.
  3. ^ «Geography & Environment: Land and Land Use», The 2006 Statistical Abstract, US Census Bureau
  4. ^ Pennsylvania: Facts, Map and State Symbols, Enchanted Learning
  5. ^ «National Park Service: Our Fourth Shore». Cr.nps.gov. 22. desember 2003.
  6. ^ «Oljefunnet som forandret verden», Geo365.no
  7. ^ «First American Oil Well», American Oil & Gas Historical Society
  8. ^ «History of the Johnstown Flood», Johnstown Flood Museum
  9. ^ «Centralia Mine Fire», Roadside America
  10. ^ «14-Year Cleanup at Three Mile Island Concludes». New York Times. 15. august 1993.
  11. ^ «State of the Climate: Tornadoes: 2011», NCDC
  12. ^ «Tornadoes in Pennsylvania in 2011» (med kart), TornadoHistoryProject.com
  13. ^ «Pennsylvania Indian tribes». Accessgenealogy.com
  14. ^ Paullin, Charles O, John K. Wright, red. (1932): Atlas of the Historical Geography of the United States. New York, New York and Washington, D.C.: Carnegie Institution of Washington and American Geographical Society. s. Plate 42
  15. ^ Swindler, William F., red (1973–1979): Sources and Documents of United States Constitutions. 10 bind. Dobbs Ferry, New York: Oceana Publications, bind 10, s. 17–23.
  16. ^ Van Zandt, Franklin K. (1976): Boundaries of the United States and the Several States; Geological Survey Professional Paper 909. Washington, D.C.: Government Printing Office. s. 74; 92.
  17. ^ Van Zandt, Franklin K. (1976): Boundaries of the United States and the Several States; Geological Survey Professional Paper 909. Washington, D.C.: Government Printing Office. s. 74.
  18. ^ Munroe, John A. (1978): Colonial Delaware: A History. Millwood, New York: KTO Press. s. 9–12.
  19. ^ Munroe, John A. (1978): Colonial Delaware: A History. Millwood, New York: KTO Press. s. 16.
  20. ^ McCormick, Richard P. (1964): New Jersey from Colony to State, 1609—1789. New Jersey Historical Series, bind 1. Princeton, New Jersey: D. Van Nostrand Company. s. 12.
  21. ^ Swindler, William F., red (1973–1979): Sources and Documents of United States Constitutions. 10 bind. Dobbs Ferry, New York: Oceana Publications. Bind 4, s. 278–280.
  22. ^ Van Zandt, Franklin K. (1976): Boundaries of the United States and the Several States; Geological Survey Professional Paper 909. Washington, D.C.: Government Printing Office. s. 79.
  23. ^ Swindler, William F., Editor (1973–1979): Sources and Documents of United States Constitutions. 10 bind. Dobbs Ferry, New York: Oceana Publications. Bind 6, s. 375–377.
  24. ^ Farnham, Mary Frances; sammenstiller (1901–1902): Farnham Papers (1603–1688). Bind 7 og 8 av Documentary History of the State of Maine. Portland, Maine: Collections of the Maine Historical Society, 2nd Series. Bind 7, s. 311, 314.
  25. ^ Parry, Clive, red. (1969–1981): Consolidated Treaty Series; 231 bind. Dobbs Ferry, New York: Oceana Publications. Bind 10, s. 231.
  26. ^ Fernow, B., Editor (1853–1887): Documents Relative to the Colonial History of the State of New York; Bind 12–15. Albany, New York. Bind 12, s. 507–508.
  27. ^ Parry, Clive. red. (1969–1981): Consolidated Treaty Series; 231 bind. Dobbs Ferry, New York: Oceana Publications. Bind 13, s. 136.
  28. ^ Armstrong, Edward; red. (1860): Record of the Court at Upland, in Pennsylvania, 1676 to 1681. Memoirs of the Historical Society of Pennsylvania, bind 7. s. 119, 198.
  29. ^ Charter for the Province of Pennsylvania-1681. This charter, granted by Charles II (England) to William Penn, constituted him and his heirs proprietors of the province, which, in honor of his father, Admiral William Penn, (whose cash advances and services were thus requited,) was called Pennsylvania. To perfect his title, William Penn purchased, on 1682-08-24, a quit-claim from the Duke of York to the lands west of the Delaware River embraced in his patent of 1664
  30. ^ Pennsylvania Society of Colonial Governors, red. (1916): "Samuel Carpenter" i: Pennsylvania Society of Colonial Governors, bind 1, s. 180–181.
  31. ^ a b «Quakers and the political process». Pym.org. 28. mars 2006. Arkivert fra originalen den 24. mai 2008
  32. ^ «Facts About Wales & the Welsh». Britannia.com.
  33. ^ Armstrong, Edward; red. (1860): Record of the Court at Upland, in Pennsylvania, 1676 to 1681. Memoirs of the Historical Society of Pennsylvania, bind 7, s. 196.
  34. ^ Swindler, William F., red. (1973–1979): Sources and Documents of United States Constitutions. 10 bind. Dobbs Ferry, New York: Oceana Publications. Bind 8, s. 243.
  35. ^ David Yount (2007): How the Quakers invented America. Rowman & Littlefield. ISBN 0-7425-5833-9, s. 82
  36. ^ Sydney G. Fisher (2009): The Quaker Colonies. Echo Library. ISBN 1-4068-5110-8, s. 13
  37. ^ a b «The Currency Act», USHistory.org
  38. ^ Hamilton, Alexander & Syrett, Harold C. (1963): The Papers of Alexander Hamilton, s. 240.
  39. ^ «James Smith». Ohiohistorycentral.org
  40. ^ Smith, James (1799): An Account of the Remarkable Occurrences in the Life and Travels of Col. James Smith during his Captivity wtih the Indians in the Years 1755, '56, '57, '58 & '59, Internet Archive
  41. ^ «Library of Congress timeline 1764–1765». Memory.loc.gov.
  42. ^ «America During the Age of Revolution, 1766–1767». Library of Congress.
  43. ^ «Declaration of Rights and Grievances», WikiSource
  44. ^ «Dickinson Letters». 18thcenturyreadingroom.blogspot.com.
  45. ^ McCarthy, Daniel (2010): «Right Rhetoric», The American Conservative
  46. ^ «Library of Congress timeline 1773–1774». Memory.loc.gov.
  47. ^ «Library of Congress: Primary documents – The Declaration of Independence». Loc.gov. 20. juli 2010.
  48. ^ «Nine Capitals of the United States». Senate.gov. 26. mars 2009.
  49. ^ «Constitution of Vermont (1777)». Chapter I, Article I: State of Vermont. 1777.
  50. ^ «Pennsylvania ratifies the Constitution of 1787». Memory.loc.gov.
  51. ^ Pennsylvania's Capitol
  52. ^ «Pennsylvania», History.com
  53. ^ Brubaker, John H. (2010): Massacre of the Conestogas: On the Trail of the Paxton Boys in Lancaster County. History Press. s. 23–24.
  54. ^ «The Capitol» (PDF). Pennsylvania House of Representatives. 2007.
  55. ^ Føderal arkitektur er betegnelsen på den klassisistiske arkitekturen i Nord-Amerika mellom rundt 1780 og 1830, navngitt etter den føderale tidsepoken (1789-1801)
  56. ^ Browne, Carlyle C. (1971): «History Of John Harris Founder Of Harrisburg PA, USA».
  57. ^ a b «The Huston Capitol Inspiration, design, & Construction» (PDF), , Pacapitol.com
  58. ^ «James Buchanan White House biography». Whitehouse.gov.
  59. ^ The Weeks Act, lovens historie hos Forest History Society
  60. ^ «Chapter 2: Pennsylvania Under the Reign of Big Business». Explore PAHistory.com. WITF.
  61. ^ «Overview: Labor's Struggle to Organize». Explore PAHistory.com. WITF.
  62. ^ «The Era of Industrial Ascendancy: 1861–1945». Pennsylvania Historical and Museum Commission.
  63. ^ a b «23 Pennsylvania Law Weekly 324», 27. mars 2000. Jenkins Law Library
  64. ^ a b c «Pennsylvania Facts 2007». Pennsylvania State Data Center Penn State Harrisburg]. 2007. Arkivert fra originalen (PDF) den 29. januar 2010.
  65. ^ Christopher Ingraham (1. mars 2015): This is the best explanation of gerrymandering you will ever see. The Washington Post
  66. ^ «Pennsylvania State Archives». Phmc.state.pa.us.
  67. ^ «Pennsylvania Senators». Legis.state.pa.us.
  68. ^ «Pennsylvania House of Representatives». Legis.state.pa.us.
  69. ^ a b c «Judicial districts». Aopc.org.
  70. ^ «The facts on Pennsylvania's Tax Climate». Tax Foundation
  71. ^ «Shale tax comes up dry for 3d year». Articles.philly.com. 3. juli 2011
  72. ^ «Gov Rendell says all of Pennsylvania's transit agencies will get I-80 toll $s». TollRoadsNews. 6. januar 2010.
  73. ^ [http://www.revenue.pa.gov/Pages/default.aspx Revenue Department
  74. ^ «State Sales, Gasoline, Cigarette, and Alcohol Tax Rates by State, 2000-2014», Tax Fundation
  75. ^ a b c The Pennsylvania Manual, s. 6-3.
  76. ^ a b c Pennsylvania Manual, s. 6-5.
  77. ^ The Pennsylvania Manual, s. 6-46.
  78. ^ «Annual Estimates of the Resident Population for Incorporated Places in Pennsylvania» (XLS). Population Estimates. United States Census Bureau. 2010.
  79. ^ a b The Pennsylvania Manual, s. 6-6.
  80. ^ «Annual Estimates of the Resident Population for the United States, Regions, States, and Puerto Rico: April 1, 2010 to July 1, 2014 (NST-EST2014-01)» (CSV). 2014 Population Estimates. United States Census Bureau, Population Division. December 2014.
  81. ^ «American FactFinder - Results»
  82. ^ 2010 Census Data. "2010 Census Data – 2010 Census". 2010.census.gov.
  83. ^ «Americans under age 1 now mostly minorities, but not in Ohio: Statistical Snapshot». The Plain Dealer. 3. juni 2012.
  84. ^ «Population and Population Centers by State – 2000». United States Census Bureau
  85. ^ «Pennsylvania QuickFacts from the US Census Bureau»
  86. ^ Pennsylvania: Census 2000 Profile (PDF), Census.gov
  87. ^ American FactFinder, United States Census Bureau. «American Community Survey 3-Year Estimates». Factfinder.census.gov
  88. ^ a b "Pennsylvania". Modern Language Association.
  89. ^ «Definition of dutch». Dictionary.reference.com.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Pennsylvania – bilder, video eller lyd