Enhjørning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Enhjørning er også et ord for neshorn.
Jomfru og enhjørning ca. 1602, malt av Domenichino. Freskomaleriet befinner seg i Palazzo Farnese, Roma.

Enhjørning (egentlig enhorning) er et fabelvesen brukt i litteratur, kunst, som allegorisk og grafisk figur, som symbol og i våpenskjold.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Den vanlige oppfatningen er at en enhjørning skal se ut som et hestelignende dyr som har et horn i pannen. Enhjørninghannene har også gjerne blitt fremstilt med geiteskjegg og løvehale og klover i steden for hestens hover.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Forestillingen om at det finnes enhjørninger har en usikker opprinnelse, men en vanlig antakelse er at den stammer fra gresk mytologi. Iallfall fra og med den europeiske middelalderen, er enhjørningen populær som symbol, idag f.eks. fortsatt i det engelske kongevåpenet. I nyere tid har enhjørningen fått en plass i fantasilitteraturen.

Også i andre kulturkretser enn den europeiske, kjennes symbolske og mytiske firbeinte dyr med bare ett horn i pannen.

Avbildninger, symbolikk og heraldikk fra middelalderen og senere[rediger | rediger kilde]

Skjold med en gående enhjørning for slekten Wexelsen (Wexels) i «Norske slektsvåpen», 1969, tegnet av Karen Neumann

Enhjørning fremstilles i kunst, emblemer og våpenskjold som en liten hest, med geitehover og i pannen et langt, vridd horn.

Et sagn fra middelalderen sier at en enhjørning bare kan temmes av en jomfru, derfor er den ofte avbildet ved at den dier eller sover ved en jomfrus bryst. Det finnes mange kunstneriske framstillinger av en enhjørning og en jomfru, bl.a. den berømte serien av veggtepper fra sent 1400-tall, med tittelen La Dame à la licorne, i Musée de Cluny, Paris.

Enhjørning har også vært brukt som et symbol for renhet. En myte fra middelalderen sier at enhjørningshorn eller pulver lagd av dette, kan brukes for å nøytralisere gift. I allegoriske framstillinger bl.a. på vevde tepper fra Frankrike i middelalderen, finnes enhjørningen som dypper hornet i et tjern for å rense vannet, mens andre dyr står rundt og venter.

Visstnok til ut på 1700-tallet ble enhjørningshorn solgt for svært høye summer. Det var horn fra narhval og fantes f.eks. i den dansk-norske unionskongens eie.

Enhjørning er helt fra middelalderen brukt i mange våpenskjold i land med europeisk heraldikk. Blant annet finnes en opprett eller stående enhjørning som skjoldfigur i slektsvåpen eller personvåpen for medlemmer av de norske slektene Horn, Lysholm, Morland, Neumann, Rode, Spørck, Kruckow og Wexelsen (Wexels). Som oftest er det da en sølv (hvit) enhjørning, men den forekommer også med andre heraldiske farger (tinkturer). Omtale og avbildninger finnes bl.a. i Cappelens bok Norske slektsvåpen.

En enhjørning og en leopard (dvs løve med ansiktet vendt mot tilskueren) er de to skjoldholderne i Storbritannias riksvåpen. En oppvoksende enhjørning er hjelmtegnet i våpenskjoldet til bl.a. den kjente skotske slekten Cunningham som har slektslinjer i Skandinavia og i mange andre land.

Heraldisk litteratur

Nyere fantasilitteratur[rediger | rediger kilde]

Enhjørningen omtales der til dels som å ha bakbena til en antilope og halen til en løve. Enhjørningen blir betegnet som et utrolig vakkert dyr som lever i flokk i Europas skoger.

Å drepe en enhjørning er noe av de grusomste du kan gjøre. Ved å drikke blodet kan du gjøre deg udødelig, men til en grufull pris. Fra det øyeblikket du berør blodet med leppene, lever du et halvliv og et forbannet liv (sitert fra Harry Potter og de vise stein).

Enhjørninger er som unge lyse grå, den kritt-hvite fargen får de ikke før de er fullvoksne. Fullvoksne enhjørninger er ikke veldig begeistret for gutter og menn; de har problemer med å stole på dem, men med unge gutter går det greit for enhjørningene.

Enhjørninger er bl.a et av fabeldyrene i Harry Potter-bøkene.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Unicorns – bilder, video eller lyd