Feminisme
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Objektivitet: Denne artikkelens objektivitet er omstridt. Endringer som mangler referanser og/eller avviker fra en objektiv fremstilling, kan bli fjernet.
Språk: Denne artikkelen trenger språkvask og korrektur for å oppnå en høyere språklig standard.Feminisme er et samlebegrep for sosiale, filosofiske og politiske teorier om kvinner og kvinners rettigheter. Feminister jobber for å fremme like rettigheter og muligheter for alle, uavhengig av vedkommenes kjønn eller legning. Ordet feminisme stammer fra det latinske ordet femina, som betyr kvinne.
Innhold |
[rediger] Likestilling og menneskerettigheter
Feminister er bl.a opptatt av forskjellsbehandling mellom kvinner og menn innen juss og menneskerettigheter. De kjemper for likhet mellom kjønnene. Feminisme gjør seg gjeldene, ikke bare innen politikk, men også innen fag som språk,teologi og sosiologi.
Kampen for likestilling markeres hvert år på den internasjonale kvinnedagen den 8. mars. Den mindre kjente mannsdagen markeres den 7. oktober.
Dagens feminister kjemper bl.a. for retten til selvbestemt abort og retten til å bestemme over sin egen kropp, mot vold og overgrep (deriblant voldtekt) mot kvinner. Universelle kampsaker for feminismen er bl.a. kampen mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse som fortsatt praktiseres i store deler av verden . Tradisjonelt er kampen for lik lønn for likt arbeid viktig. Dessuten er fjerning av det såkalte glasstaket (ikke-formell struktur), som hindrer kvinner på veien til makt og innfydelse, en svært sentral kampsak. Over hele verden er en overveldende majoritet av ledere og maktpersoner fortsatt menn. I tillegg har menn klart flest av setene i verdens viktigste nasjonalforsamlinger. Kjønnskvotering er et av mange tiltak som kan hjelpe verden å snu denne skjevfordelingen. Likevel ser man at likestillingen ikke har kommet flertallet av verdens kvinner til gode ennå. Patriarkalske samfunnssystemer fortsetter å undertrykke og diskriminere kvinner i svært mange land.
Feminismen blir kritisert bl.a. for å være mannefientlig og polariserende siden menns undertrykkelse av kvinner er et så sentralt tema og ikke undertrykkelse generelt. Men siden et så stort flertall av de som undertrykkes og diskrimineres i verden er kvinner så fortsetter feminismen å appellere til frie og selvstendige kvinner og menn verden over.
[rediger] Historikk
[rediger] Opplysningstiden
I opplysningstiden i siste halvdel av 1700-tallet var de første spirene av kvinnesaken. Den generelle folkeopplysningen førte også til at kvinner ble mer bevisst over sin egen situasjon. I 1776 erklærte USA seg uavhengig og i denne uavhengighetserklæringen står det at «alle menn er skapt like, og er av sin skaper gitt visse ukrenkelige rettigheter. Herunder liv, frihet og mulighet til å kunne strebe etter lykke». Få år etter, i 1789, skrev franske revolusjonære sin Erklæring om menneskers rettigheter. Dette var et steg framover for demokratiet, men rettighetene nedskrevet i disse dokumentene omfattet ikke kvinners rettigheter. Synet på kvinnens og mannens plass i samfunnet var godt forankret, og forandringer på dette kunne ikke skje over natten. På begynnelsen av 1800-tallet hadde kvinner få, om ingen juridiske, økonomiske eller sosiale rettigheter.
[rediger] 1800-tallet
Den engelske forfatterinnen Mary Wollstonecraft skrev et av de første feministiske kampskriftene med Et forsvar for kvinnens rettigheter (1792). I denne boken skrev hun blant annet at de nye rettighetene som ble gitt i den franske grunnloven også skulle gjelde kvinner. En fransk skribent, Olympe de Gouges, skrev om Erklæring om menneskers rettigheter, til en versjon som også skulle gjelde kvinner. Den nye tittelen ble Erklæring om kvinners rettigheter.
Selv om Mary Wollstonecraft og Olympe de Gauges hadde skrevet om kvinnens rettigheter, fikk kampen for å bedre kvinnens stilling lite oppslutning i første del av 1800-tallet. Den industrielle revolusjon og frihandelen skapte dårlige kår og forferdelige arbeidsforhold.Kvinnene hadde rett og slett ikke krefter eller resurser til å starte noen feministbevegelse.
Under andre halvdel av 1800-tallet ble en rekke sosiale reformer gjennomført og kvinner og menn gennerelt fikk bedre levekår. Etter hvert ble kvinner mer og mer klar over sin lave status i samfunnet og sine manglende rettigheter, og i 1895 fikk kvinnesaksforkjempere for første gang betegnelsen feminister.
[rediger] Begynnelsen på 1900-tallet
Ved århundreskiftet kom den første store bølgen av feministisk aktivitet. Mange kvinner, spesielt i England deltok i massedemonstrasjoner for å bedre kvinnenes situasjon, og det var stemmerett for kvinner som var prioritering nr 1. Kvinner ville på lik linje med menn påvirke sin samtid. Kampsaker i kvinners favør var vanskelige å få gjennomslag for i en nasjonalforsamling som utelukkende besto av menn. Motstanderne hevdet på sin side at det å gi kvinner stemmerett ville være både farlig og unaturlig.
Kvinnenes arbeid for å oppnå stemmerett dominerte store deler av tiden før første verdenskrig. New Zealand og Australia hadde kvinner fått stemmerett i henholdsvis 1893 og 1902. Noe som kanskje virker underlig siden Australia og New Zealand var under engelsk styre. I England fikk ikke kvinner stemmerett før «1928 ». I England ble det av kvinner lenge holdt appeller til politikere om å endre systemet og gi kvinner retten til å stemme. Appellene nådde ikke frem, og i 1903 mistet Emmeline og Christabel Prankhurst og tilhengerne deres tålmodigheten og gikk hardere til verks. De dannet en gruppe som ble kalt suffragettene. Dette var en mer radikal gruppe som noen ganger tydde til voldelige metoder for å fremme kvinners rettigheter . De avbrøt valgmøter, sprengte postkasser, og lenket seg fast foran parlamentet. Noen gikk også til sultestreik og ble tvangsforet av fengselsmyndighetene. Mange (hovedsakelig menn) mente at det bare var de rike kvinnene som hadde råd til å tilbringe tid i fengsel. De fattigere kvinnene måtte jo jobbe...
Da første verdenskrig brøt ut i 1914, reiste mange menn til fronten og det ble mangel på arbeidskraft. Kvinnene ble igjen hjemme og tok seg av arbeid som tidligere hadde tilhørt menn. De fikk stillinger i offentlig administrasjon, i fabrikker og i jernbanen. Kvinnene var sterkt underbetalt, men i stand til å gjøre nesten alt arbeidet som ble regnet som "mannsarbeid". Under de fire krigsårene ble spørsmålet om kvinners stemmerett mer akseptert. Dette førte til at mange land innførte stemmerett under, og etter første verdenskrig.
[rediger] Mellomkrigstiden
Feministiske idéer var ikke fullt så synlige i tiden fra første verdenskrig og frem til 1960-tallet. Det finnes flere grunner til dette. På tjuetallet hadde kvinner vunnet slaget om stemmerett i mange land, og fikk med dette en nyvunnet frihet. Kvinner kledde seg mer utfordrene og lekent: med kortere skjørtog stilige selskapskjoler. De røykte sigaretter og danset Jazz. Økonomien blomstret og mange kvinner gledet seg over å ha vunnet slaget om stemmeretten. På 1930-tallet stupte store deler av verden inn i en økonomisk depresjon, og feminismen ble satt på vent.
I Europa fikk fascismen feste delvis på grunn av de økonomiske problemene og frykten for kommunistisk revolusjon. Da fascistene tok makten i Italia, og det nasjonalsosialistiske partiet NSDAP samtidig tok makten i Tyskland, ble feministbevegelsen motarbeidet kraftig i disse landene. Fascismens mente kvinner skulle være hjemme og gi mannen barn og komfor.
«En kvinnes plass er i familien, og den mest strålende plikt hun kan utføre overfor sitt folk og sitt land er å gi det barn.»
Dette sitatet fra den tyske propagandaministeren Joseph Goebbels sier noe om nazismens og den beslekede facismens kvinnepolitikk. Kvinner med mange barn fikk hedersmedaljer, og motstandere ble forfulgt og fengslet. Dette er stikk i strid med feministiske verdier, men den totalitære linjen som ble ført i Italia og Tyskland på denne tiden hindret all motstand.
I 1939 brøt det ut en ny verdenskrig, og som i den første verdenskrigen noen tiår tidligere, trådte kvinner også nå inn i mennenes arbeid. Kvinner jobbet i tungindustrien, landbruket og i ammunisjonsfabrikker. Da andre verdenskrig var over, ble det ventet av kvinnene å gi fra seg arbeidet. Som ved slutten av første verdenskrig ville ikke kvinnene vende tilbake til fortiden. De hadde fått økt selvtillit og styrke, og de forlangte forandringer.
På 50-tallet, når de fleste vestlige land hadde bygget seg opp etter krigens ødeleggelse, og økonomien var stabil, sto kvinnelige dyder og kjernefamilien i sentrum. Kvinnens rolle var å passe barn, lage mat og holde et mest mulig plettfritt hjem. På papiret hadde kvinner de samme rettighetene som menn, men realiteten var en helt annen. I boka Myten om kvinnen tok Betty Friedan opp spørsmålet om hvor langt likestillingen egentlig hadde kommet når kvinnene ikke hadde tid til noe annet enn husarbeid. Mange kvinner følte seg maktesløse, som fanger i sitt eget hjem med de samme rutinene hver dag.
[rediger] Feminisme blir til kvinnefrigjøring på 60-tallet
På 60-tallet kunne det virke som om feminismen var død. Men på 70-tallet ble kvinnens kamp mot kjønnsdiskriminering igjen aktuelt. Kampen for stemmerett på begynnelsen av 1900-tallet var feminismens første bølge, dette var den andre. Feminisme ble på 70-tallet byttet ut med kvinnefrigjøring, eller Womens Liberation.
I løpet av 60-tallet dukket det opp nye kampsaker. I USA var borgerretts-bevegelsen aktiv i bekjempelsen av diskriminering og fattigdom som gikk ut over mange fargede amerikanere. Mange kjempet også mot at USA var med i Vietnamkrigen. Hippiebevegelsen oppstod også på 60-tallet. Kvinner var med i alle disse bevegelsene, men opplevde fort at de ikke ble tatt alvorlig, og ble til og med møtt med fiendtlighet. De samme bevegelsene som var for fri dop, fri sex og ville bedre forholdene for afrikanske amerikanere, ignorerte kvinnens rettigheter.
Som de fargede dannet også nå kvinnene sine egne bevegelser for å bedre forholdene. Det var ingen enkelt gruppe eller organisasjon som sto bak 60- og 70-årenes kvinnebevegelse, men flere små grupperinger som samlet seg om et enkelt mål. Det var tydelig at det var mange som ville ha forandring.
Mange fargede kvinner mente at kvinnebevegelsen på 70-tallet konsentrerte seg for mye om rettighetene til hvite, velutdannede kvinner. Fortsatt slet mange afroamerikanske kvinner med rase- og kjønnsdiskriminering, fattigdom og dårlige boforhold. De hadde det på mange måter mye verre enn de hvite kvinnene. De brøt til slutt ut og startet sine egne kvinneorganisasjoner.
På mange måter gikk de ”nye” feministene lenger enn sine forgjengere da det ikke var noen enkel sak de kjempet for. Flere kvinner måtte engasjere seg, gå sammen og snakke i grupper om hvilke endringer de ville ha, slik at de sammen kunne kjempe for sine mål. Kvinner samlet seg i grupper, og det var åpenbart fellestrekk i hva de ville ha forandringer på. De kom frem til at full likestilling ikke kunne bli en realitet før rollene i hjemmet ble likt fordelt.
Kvinnefrigjøringen på 70-tallet kjempet for kvinners rett til å bestemme over seg selv og sin egen kropp. Med dette mente de retten til å kontrollere sex, graviditet og fødsler selv. Det var på 70-tallet fortsatt vanskelig å få lovbestemt abort. Det var tabu å ha barn utenom ekteskapet og uønskede svangerskap ble ofte løst med utrygge aborter. Kvinner ville ha kontroll over sin egen kropp uten innblanding fra myndigheter, arbeidsgivere, kirker, familie, partnere eller prester.
En del av kvinnefrigjøringen gjaldt også rettigheter i arbeidslivet. Menn hadde stort flertall i yrkene som ga status og var godt betalt. Den vanlige oppfatningen for tiden var at mannsyrker var mer krevende enn typiske ”kvinneyrker”. Dette virker litt rart for kvinner har vist under begge verdenskrigene at de utmerket godt takler mennenes yrker like godt som mennene selv.
Skilsmissestatistikken utover 70-tallet. Når de ofte måtte klare seg selv fikk kvinner nok en grunn til å ha rett på lik lønn. Kvinnegruppene støttet streikende kvinner både praktisk og moralsk. Kvinnenes krav var likelønn, men det skulle vise seg at holdningene rundt dette forandret seg langsomt. Arbeidet for likelønn pågår fremdeles i dag siden kvinner har fortsatt ikke lik lønn for likt arbeid.
[rediger] Kritikk av Feminisme
Etter at feminisme ble et aktivt begrep innad i politikken, har feminismen blitt kritisert. Blant annet har svenske forskere og journalister [1] gått kraftig ut mot de kreftene som bruker begrepet feminisme for å oppnå en politisk gevinst. I tillegg har det blitt påstått at enkelte krefter i det feministiske miljøene driver med kjønnshets mot det mannlige, og påpeker at hadde ordene "mann og kvinne" blitt byttet ut med "hvit" og "svart" i enkelte feministiske tekster ville det ha blitt sett som rasistisk propaganda. [2]
[rediger] Oppsummering og stikkord
- De fleste religioner: ulike kjønnsroller.
- Sekularisering viktig forutsetning for framveksten av moderne kvinnebevegelse.
- Franske revolusjonen: Olympes de Gouges, Mary Wollstonecraft.
- 1800-tallet: John Stuart Mill – ”om kvinneundertrykking”, August Bebel.
- Florence Nightingale brøt med det viktorianske kvinneidealet – tjenestegjorde i feltsykehus under krimkrigen. Grunnlegger av den moderne sykepleien.
- Noen ville ha like rettigheter som menn, andre ville skape et samfunn bygd på kvinnelige verdier – fred og omsorg for hverandre.
- Borgerlig kvinnebevegelse – sosialistisk kvinnebevegelse.
[rediger] Feministisk litteratur
[rediger] På norsk
- Toril Moi: Hva er en kvinne? Kjønn og kropp i feministisk teori. Gyldendal Oslo 1998.
[rediger] På engelsk
- Antrobus, Peggy. The global women's movement - Origins, issues and strategies, London, Zed Books 2004
- Berk, Sarah Fenstermaker, ed. Women and Household Labor, Sage 1980.
- Brantenberg, Gerd, "Egalias Døttre", 1977.
- Butler, Judith (1994). "Feminism in Any Other Name", differences 6:2-3: 44-45.
- Chopin, Kate. The Awakening. 1899.
- Code, Lorraine, ed., Encyclopedia of feminist theories, Routledge 2000
- Patricia Hill Collins, Black Feminist Thought. Knowledge, Consciousness and the Politics of Empowerment, Second Edition, Routledge 2000
- Echols, Alice. Daring to Be Bad: Radical Feminism in America, 1967-1975, University of Minnesota Press 1990
- Ericsson, Kjersti. Søstre, Kamerater 1999
- Faludi, Susan. "Backlash: The Undeclared War Against American Women". 1992 (ISBN 0-385-42507-4)
- French, Marilyn. Beyond Power; War Against Women; From Eve to Dawn, a 3-volume history of women
- Hochschild, Arlie Russell. The Second Shift 1990 (ISBN 0-380-71157-5)
- Hochschild, Arlie Russell. The Time Bind: When Work Becomes Home and Home Becomes Work 1997 (ISBN 0-8050-4470-1)
- Jacobson, Joyce P. The Economics of Gender 1998. (ISBN 0-631-20726-0)
- Kaminer, Wendy. A Fearful Freedom: Women's Flight from Equality, Addison Wesley 1990 (ISBN 0-201-09234-4)
- Lerner, Gerda. The Creation of Feminist Consciousness: From the Middle Ages to Eighteen-Seventy, Oxford University Press 1994
- Luker, Kristin. Dubious Conceptions: The Politics of the Teenage Pregnancy Crisis. (Harvard University Press, 1996) (ISBN 0-674-21703-9)
- Schneir, Miriam. Feminism : The Essential Historical Writings , New York: Vintage 1994
- Simone de Beauvoir, "Det annet kjønn"
- Sommers, Christina Hoff. Who Stole Feminism? - How women have betrayed women (1996)
- Tavris, Carol. The Mismeasure of Woman: Why Women Are Not the Better Sex, the Opposite Sex, or the Inferior Sex. Simon and Schuster, 1992. ISBN 0-671-66274-0
- Wertheim, Margaret. Pythagoras' Trousers - God, Physics, and the Gender Wars, W.W. Norton & Co. (1995, 1997)
[rediger] Sentrale historiske feminister:
 |
Commons: Feminism – bilder, video eller lyd |
[rediger] Se også
