Sofia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Annen betydning: Sofia (navn)
Sofia
Sofia
Nasjonalforsamlingsplassen i Sofia

Flagg

Våpen

Land Bulgaria Bulgaria
Status Oblast, by og hovedstad
Tidssone EET
Areal 1 310 km²
Befolkning 1 246 791 (2006)
Bef.tetthet 951,75 innb./km²
Høyde 550 moh
Politikk
Borgermester Boyko Borisov
Nettside Nettside

Sofia (bulgarsk: София, direkte transkribert Sofija) er hovedstaden og den største byen i Bulgaria. Den har 1 246 791 innbyggere (2006), og er med det den 15. største byen i EU. Byen ligger i den vestlige delen av landet, i Sofiadalen ved foten av fjellet Vitosja, og er det administrative, kulturelle og økonomiske senteret i landet.

Sofia er en av de eldste hovedstedene i Europa, og har en historie som strekker seg tilbake til 700-tallet f.Kr., da trakerne bosatte seg her. Byen har også vært romersk bosetning. Navnet på byen kommer fra gresk og betyr «visdom», og byen har hatt mange forskjellige navn gjennom tidene, og man kan fortsatt se spor etter byens lange historie.

Historie[rediger | rediger kilde]

Sofia har vært et senter for kristendom siden Romertiden

Antikken[rediger | rediger kilde]

Sofia ble grunnlagt av trakere som Serdica, oppkalt etter den trakiske stammen Serdi. Rundt 500-tallet f.Kr. bosatte stammen Odrysi seg i området, kjent som personer (ethnos) med sitt eget kongedømme. Under en kort periode på 300-tallet f.Kr. kom byen inn under Filip II av Makedonia og sønnen hans Aleksander den store.

Rundt år 29 e.Kr ble Sofia erobret av Romerriket og omdøpt til Ulpia Serdica. Byen ble et municipium, eller senter for en administrativ region under styret til keiser Trajanus (98-117). Den første nedskrivingen om Serdica ble gjort av Klaudios Ptolemaios (rundt 100 e.Kr). Byen ble utvidet med små tårn på bygninger, bymurer, offentlige bad, administrative og kulturelle bygninger, en basilika og et stort amfiteater kalt Bouleutherion. Da keiser Diocletianus delte provinsen Dakia i Dacia Ripensis (ved bredden av Donau) og Dacia Mediterranea, ble Serdica hovedstad i Dacia Mediterranea. Byen ble utviklet de neste 150 åra, og Konstantin den store kalte byen «Mitt Roma».

Byen ble ødelagt av hunere i år 447, og ble gjennoppbygget den bysantiske keiseren Justinian I. Serdica var da en mellomstor by, men var praktfull med planlagt planering og arkitektur, og et aktivt sosialt liv. Byen blomstret under Justinians styre, og det ble bygd store slottsmurer omkring byen, som en fortsatt kan se deler av i dag. Byen ble i en periode på denne tiden kalt Triaditsa.

Middelalderen[rediger | rediger kilde]

Sofia ble etterhvert en del av Det første bulgarske riket under styret til Krum i år 809. Etter dette ble byen kjent under det slaviske navnet Sredets og vokste til en viktig festning og et administrativt sentrum.

Etter flere mislykkede omleiringer falt byen inn under Det bysantiske riket i år 1018, men ble igjen en del av Det andre bulgarske riket og styret til tsar Ivan Asen I.

Fra 1100- til 1300-tallet var Sofia en viktig handel- og håndverksstad. Han ble gitt navnet Sofia (gresk for visdom) i år 1376 etter kirken St. Sofia. Byen ble kalt både Sofia og Sredets fram til 1500-tallet, da det nye navnet gradvis erstattet det gamle.

Det osmanske riket[rediger | rediger kilde]

Sofia kom etterhvert inn under Det osmanske riket under ledelse av Murad I i år 1382, og ble hovedstad i den osmanske provinsen (beylerbeylik) Rumelia, som eksisterte til 1715 da de fleste katolikker emigrerte.

Det selvstendige Bulgaria[rediger | rediger kilde]

Sofia ble frigitt av russiske tropper i år 1878 under den russisk-tyrkiske krig 1877-1878 og ble hovedstad i det autonome fyrstedømmet Bulgaria i år 1879, som ble kongedømmet Bulgaria i 1908.

Under andre verdenskrig ble Sofia bombet av allierte luftstyrker sent i 1943 og tidlig 1944, og ble senere okkupert av Sovjetunionen. Bulgarias regime, som allierte landet med Nazityskland, ble styrtet og Sofia ble hovedstad i den kommuniststyrte Folkerepublikken Bulgaria (1944–1989).

Geografi[rediger | rediger kilde]

Sofia ligger strategisk til på Balkan, og er omgitt av fjell på tre sider. Tre fjelloverganger går gjennom byen, som derfor siden antikken har ligget ved en svært viktig vei fra Adriaterhavet og Sentral-Europa til Svartehavet og Egeerhavet.

Flere mindre elver renner gjennom byen, bl.a. Vladajska og Perlovska. Iskar renner nær de østlige delene av Sofia. Byen er også kjent for mange mineralkilder. Det siste hundreåret er det blitt bygd flere kunstige innsjøer.

Byen ligger 150 km nordøst for Plovdiv, den nest største byen i Bulgaria, 390 km vest for Burgas, 470 kilometer vest for Varna, som er den største havnebyen i Bulgaria ved kysten av Svartehavet.

Klima[rediger | rediger kilde]

Klimatabell
Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Høyeste gjennomsnittstemperatur (°C) 2,2 4,9 9,8 15,7 20,3 23,5 25,9 26,0 22,6 16,6 9,6 4,1 15,1
Laveste gjennomsnittstemperatur (°C) −4,9 −2,9 0,3 4,8 9,0 12,1 13,8 13,4 10,4 5,7 1,2 −2,7 5
Nedbørsnormal (mm) 28 31 38 51 73 75 63 51 38 35 48 40 572
Gjennomsnittlig antall regndager 10 10 10 12 14 13 10 8 7 7 9 11 121
Kilde: World Weather

Kultur[rediger | rediger kilde]

Kulturens nasjonalpalass, NDK

Sofia er en av de eldste hovedstedene i Europa, og blander historien sin med nåtiden med en merkverdig arkitektstil. Historiske landemerker er bl.a. Bojanakirken fra 900-tallet (en del av Bulgarias verdensarv), og Alexander Nevskij-katedralen (en av verdens største ortodokse kirker), og den tidlige bysantiske St. Sofia-kirken.

Mer moderne arkitektur kan man se på den bulgarske nasjonaloperaen og balletten, Ivan Vazov nasjonalteater, Rakovskigaten teaterdistrikt, Slavejkovtorgets utendørs bokmarked, og Kulturens nasjonalpalass, som er Sørøst-Europas største kultur- og kongressentrum.

Det finnes 16 universiteter i byen, bl.a. Sofia universitet, grunnlagt i år 1888. Sofia er også setet for en øst-ortodoks og en romersk-katolsk stiftelse.

Museum[rediger | rediger kilde]

I Sofia finnes det mange museum, bl.a det historiske nasjonalmuseet, det bulgarske naturhistoriske museum, jord- og menneskemuseet, det etnografiske museet, det militærhistoriske nasjonalmuseet, det nasjonale polytekniske museet, og det nasjonale jordbruksmuseet. I tillegg finner en Sofia kunsthall, det bulgarske nasjonalgalleriet for kunst, det bulgarske nasjonalgalleriet for utenlandsk kunst i tillegg til flere private kunstgalleri.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Hele hovedstadskommunen hadde totalt 1 326 377 innbyggere i år 2006[1] , og en folketetthet på 917,8 innbyggere per km² som er det høyeste i landet. Selve byen hadde totalt 1 203 680 innbyggere.[2]

Forholdet mellom kvinner per 1 000 menn var 1 114 og innbyggeraldringen var 100,3. Fødselsraten per 1 000 innbyggere i 2009 var 12,3 som stadig og dødsraten 12,1. Dette var det første positive naturlige tilveksten i byen på nærmere 20 år.

Arbeidsløsheten er markert lavere enn i andre deler av landet – 2,45 % av den yrkesaktive delen av folket i 1999, i forhold til 8,97 % for hele Bulgaria i august 2006. Den store delen av arbeidsløse med høyere utdanning, 27 %, i forhold til bare 7 % for resten av landet, er karakteristisk for hovedstaden.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Sofia er det økonomiske sentrum i Bulgaria. Produksjonssektoren i økonomien er representert av over 800 store fabrikkanlegg, inkludert metallproduksjon (75 % av den totale produksjonen i landet), tekstil, gummi og lærproduksjon, trykkproduksjon (50 % av den totale produksjonen) og elektronikkproduksjon (15 % av den totale produksjonen). Sofia er også landets finansielle sentrum og hjemsted for Den bulgarske nasjonalbanken (sammen med flere andre banker). Konstruksjon, handel og transport er andre viktige næringsveier i den lokale økonomien.

Administrasjon[rediger | rediger kilde]

Byen er en av 28 provinser i Bulgaria (og må ikke forveksles med Sofia oblast, som ligger rundt, men ikke inkluderer byen). Foruten Sofia består hovedstadprovinsen av tre andre byer og 34 landsbyer, inndelt i 24 kommuner.

Transport og infrastruktur[rediger | rediger kilde]

Sofia flyplass, nylig renovert

Med sin velutviklede infrastruktur og strategiske plassering er Sofia et viktig sentrum for internasjonale jernbaner og bilveier. Alle større typer transport (bortsett fra vanntransport) er representert i byen, og det finnes åtte jernbanestasjoner, et flykontrollsenter, og Sofia Lufthavn (sentrum for flyselskapet Bulgaria Air). Tre europaveier går gjennom byen: 4, 8 og 10.

Kollektivtrafikken har en viktig rolle i transporten. Den består av undergrunnsbanen Sofia metro, busser, sporvogner og trolleybusser. Det finnes over 15 000 lisensierte drosjer i byen.

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Som hovedstad i landet er Sofia den viktigste byen for utdanning og de fleste utdanningsmulighetene finnes her.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Sofia – bilder, video eller lyd