Frihet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Frihet er avledet fra ordet fri, et begrep som er kommet til norsk språk fra lavtysk, og betegner det motsatte av være fanget, bundet, eller begrenset.[1] Å være fri og i frihet er å være ubundet, uavhengig; med fulle rettigheter, det være politiske rettigheter, demokratiske rettigheter, ha pressefrihet, trosfrihet, og ytringsfrihet, og lignende. [1]

Forståelse av «frihet»[rediger | rediger kilde]

Ordet frihet kan brukes i flere betydninger.[1]. Frihet kan politisk bety selvstendighet (suverenitet), selvstyre, demokrati, pressefrihet, trosfrihet, ytringsfrihet, å kjempe for landets frihet, rettstrygghet. Frihet kan bety mulighet til å ferdes fritt (allemannsretten), å ikke bli satt i fangenskap eller ikke å leve i slaveri. Frihet kan bety rett, mulighet til noe (uten tvang) bevegelsesfrihet, handlefrihet, religionsfrihet, valgfrihet.

Frihet, likhet og brorskap ble lansert som slagord under den franske revolusjonen. På engelsk omtales de fire friheter som talefrihet, religionsfrihet, frihet fra nød, frihet fra frykt.[2]. Innenfor EU/EØS er de fire friheter: Fri bevegelse over landegrensene av varer, tjenester, kapital og personer. Man kan også tillate seg å ta en frihet fra samfunnets konvensjoner. Historisk hadde adelen friheter som allmuen ikke hadde. Frihet kan også være fritak fra skyld, tjeneste, skatt eller lignende (skattefrihet, skyldfrihet, pantefrihet). Andre uttrykk for frihet er handlefrihet, frihet til å velge og frihet under ansvar. Frihet handler om å være uten noe eller slippe å gjøre noe, å være uten bånd, restriksjoner eller tvang.

I individuell og filosofisk forstand er frihet den kvalitet eller verdi som enkeltindivider har for å kontrollere deres egne handlinger. Å forstå frihet involverer hvordan vi forestiller oss og strukturer enkeltindividets roller og ansvar i samfunnet i henhold til begreper som fri vilje og determinisme, noe som involverer metafysiske tankerekker.

Den politiske teoretikeren Isaiah Berlin delte i essayet Two Concepts of Liberty («To oppfatninger om frihet») frihet inn i «negativ frihet» og «positiv frihet».[3] Negativ frihet forstås som frihet fra tvang eller ytre påvirkning, mens positiv frihet forstås som reell mulighet til å realisere sine valg og muligheter. Klassiske liberale oppfatninger av frihet består av enkeltindividenes frihet fra ytre tvang (negativ frihetsoppfatning). Denne oppfatningen, som sammenfaller med liberalistiske oppfatninger, antyder at folk burde, må, og kunne oppføre seg i henhold til deres egen fri vilje, og selv ta ansvar for deres egne handlinger. I kontrast vektlegger sosiale liberale oppfatninger på frihet på samfunnsmessig struktur og er derfor rettet mot å sikre egalitarisme, tanken om at alle mennesker er like (positiv frihetsoppfatning). I føydale samfunn var «frihet» et landområde innenfor arvelig rett (som odelsrett) hvor rettighetene til herskeren eller monarken var oppgitt eller forlatt.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Den forhistoriske forgjengeren til begrepet «fri» var i henhold til foreningen av medlemmene av en familie eller husholdning med felles bånd og indirekte ekskluderte tjenere eller slaver som var «ufri». Opphavet til «fri» kommer til sist fra indoeuropeiske *prijos i betydningen «kjær», «venn», noe som er en beslektet sidegrein av sanskrit, priyás, «kjær», russiske prijatel’, «venn», og på engelsk friend og tysk freund.[4] I en germansk sidegrein, *frijaz, viser et skifte fra betydningen «hengivenhet», «ømhet» til frihet, noe som er vist i tyske frei, nederlandske vrij, norske fri.[4] Etymologien av begrepet frihet går således via fri gjennom mellomlavtysk vrī, som kommer fra germanske *frija-, avledet av *fri-, «elske». Fri er også representert i norske fri (i betydningen «beile»), frid, frille, fred, frende («venn»).[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «Frihet», Bokmålsordboka
  2. ^ Roosevelt, Franklin Delano (1941): Four Freedoms State of the Union Address, forklarte hvorfor USA gikk inn i den andre verdenskrig
  3. ^ «Positive and Negative Liberty»
  4. ^ a b Ayto, John (1999): Dictionary of Word Origins, London: Bloomsbury, s. 240
  5. ^ De Caprona, Yann (2013): Norsk etymologisk ordbok, Oslo: Kagge, s. 1023

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]