Seremoni
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Seremoni betegner et sett med ritualer som brukes ved høytidelige anledninger.
En seremoni (jfr. lat. caerimonia, “respekt, ærbødighet (overfor gud, person eller ting); ritus”) er et sett av handlinger som blir utført på en måte som alle tilstedeværende deltakere er enige om eller kjenner til på forhånd. Formålet med seremonien er å danne ramme rundt en handling der en deltaker utfører denne f.eks. ved å deklamere et stykke tekst og derigjennom gi enkeltdeltakere en ny (eller fornyet) status. Resten av deltakerne er til stede for å kunne stadfeste at handlingen er utført.
Seremonier som er knyttet til livsløpet vårt - den nye statusen kan være en fødsel, å bli voksen, å starte et formelt samliv med et annet menneske, å bli gravlagt) - fins i alle kulturer og livssyn og forbindes gjerne under samlebetegnelsen overgangsriter. Andre typer seremonier kan være knyttet til konkurranser slik som den nye statusen det innebærer å bli utropt til vinner, eller de kan være knyttet til yrkeslivet slik som overgang til ny stilling, 30 år i firmaet, pensjonering, osv.
En seremoni antyder i prinsippet et brudd eller i like stor grad feiring av en overgang som er blitt institusjonalisert. Feiring av påske er et eksempel på brudd eller overgang i denne sammenheng. Pesach betyr «å gå over/forbi» og henviser til den bibelske beretningen om Moses som skal ha ført israelittene ut av fangenskapet i Egypt – jfr. den engelske betegnelsen passover.
Kristne seremonier er godt kjent i Norge (høytidelige som pavevalg, bispevigsel og kongekroning, men også mer «hverdagslige» som dåp mv.). I andre tros- og livssynssamfunn har en også lignende seremonier, bl.a. arrangerer humanistiske organisasjoner i den vestlige verden sekulære seremonier, slik f.eks. Human-Etisk Forbund og Sosialhumanistene gjør i Norge.
Feiring av spesielle dager eller anledninger kan også ha et seremonielt preg, særlig når der er mange faste poster på dagsordenen og disse forandrer seg lite over tid.
