Okeanidene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Okeanidene (gammelgresk: Ὠκεανίδες, flertall av: Ὠκεανίς) var i gresk mytologi de 3000 døtrene til titanene Okeanos og Tethys. De er regnet blant nymfene og hver av dem var skytsguder for bestemte elver, kilder, lunder og hav. [1] En del av dem var nært assosiert med titangudene, slike som Kalypso, Klymene, Asia, Elektra, eller personfiserte abstrakte konsepter, som Tyche, Peitho.

En av disse mange døtrene er også sagt å ha vært gemalinnen til guden Poseidon, ofte nevnt som sjøgudinnen Amfitrite, [2] men oftest nevnt som en av nereidene. [3]

Okeanos og Tethys hadde også 3000 sønner, elvegudene potamoene (Ποταμοί, Potamoi «elver»), som ble far til najadene. [4] Selv om en del kilder begrenser begrepene «okeanidene» til døtrene, er det andre som inkluderer både sønnene og døtrene i dette. [5]

Den greske forfatteret Hesiod har i sitt verk Theogonien en liste over Okeanidene.

Den finske komponisten Jean Sibelius skrev et orkesterverk kalt for Aallottaret (Okeanidene) i 1914. [6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hesiod: Theogonien, 346 ff
  2. ^ Pseudo-Apollodorus: Bibliotheca 1.8
  3. ^ Hesiod: Theogonien 243; Bibliotheca 1.11
  4. ^ Hesiod: Theogonien 337
  5. ^ Hyginus: Fabulæ, forordet.
  6. ^ The Oceanides (Aallottaret), tone poem for orchestra, Op. 73, Allmusic

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]