Najade

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arnold Böcklins maleri «Najadenes lek» (Das Spiel der Najaden) fra 1886.

Najade (gresk: νάειν, flyte, strømme) er i gresk mytologi ferskvannsnymfer som styrer over elver, bekker, strømmer, kilder, brønner, tjern, dammer og sjøer. Deres søstre okeanidene hersket over havene og nereidene over Middelhavet.

Najadene ble iblant delt opp i fem typer:

  • Pegaiai (Pegaeae) var kildenymfer.
  • Krenaiai (Crenaeae) var najader ved springvann.
  • Potameides holdt til i elver og bekker.
  • Limnades og limnatides bodde i sjøer og vann.
  • Heleionomai bodde i våtmark og myr.[1]

I nyere tid brukes ordet «najader» også om havfruer.[2] Ordet er hentet fra latin nais, et lånord fra gresk naias, flertall naiades, avledet av verbet naiein (= å flyte) fra protoindoeuropeisk *naw-yo- fra rotordet *(s)nau- (= å svømme, flyte). John Dryden brukte entallsformen nais, mens flertallsformen naiades er kjent på engelsk fra sent 1300-tall.[3] Endelsen -ade er kjent også fra ord som «dryade», «triade», «Olympiade» og Iliaden.[4]

Som andre nymfer levde også najadene svært lenge, men var ikke udødelige.[5]

De har gitt navn til det kjente skipet «Najaden».

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ De fem typene av najader
  2. ^ «najader» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 23. august 2022 fra [1]
  3. ^ Etymologi for ordet «najade»
  4. ^ Etymologi for ordet «najade»
  5. ^ «naiad», Britannica