Persefone

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dante Gabriel Rossettis oljemalerimaleri Proserpine fra 1874 henger i Tate Gallery i London

Persefone (også kjent som; Persefassa, Persefatta eller Kore, romersk motstykke; Proserpina) er datteren til Demeter og Zevs, konen til Hades og dronning og gudinne av underverdenen.

Persefone var en vakker pike, og en dag hun plukket blomster med noen nymfer på Ennasletten åpner jorden seg og Hades steg opp og bortførte henne til underverdenen. Bare solguden Helios og Zevs hadde sett hva som skjedde. Demeter lette land og strand rundt etter datteren sin, helt til Helios avslørte hva som hadde skjedd. Demeter trakk seg tilbake i sin ensomhet, og fordi hun var gudinnen av innhøsting, sluttet jorden å bære frukter. Zevs besluttet at sånn kunne det ikke fortsette. Han sendte derfor Hermes for å hente Persefone tilbake. Hades gikk motvillig med på det, men før Persefone dro, ga han henne 3-6 (antallet varierer) granateplefrø. Da hun senere åt av eplet, ble hun bundet til underverdenen for alltid. Hun måtte derfor være i underverdenen i en måned i året for hvert frø hun hadde spist, og hver gang hun befant seg i underverdenen, lot ikke Demeter noe gro, og dermed begynte vinteren.

Hun figurer også i andre greske myter (Orfeus, Adonis, Thesevs og Peirithos)

Se også[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg
Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til
mytologistubbDenne mytologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.