Europa (mytologi)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Europa og oksen, av Gustave Moreau, c. 1869

Europa (gresk: Ευρώπη) var en fønikisk kvinne i gresk mytologi. Hun har gitt navn til verdensdelen Europa. Det var to konkurrerende myter om hvordan Europa kom inn i den hellenistiske verden. De var imidlertid enig om at hun kom til Kreta, der den hellige oksen var den overordnede. I den vanlige beretningen ble hun forført av guden Zevs i form av en okse, og ført til Kreta på hans rygg, der hun ble møtt av kong Minos, mens Herodot forteller at hun ble kidnappet av minoerne, som også skulle ha ført henne til Kreta. Den mytiske Europa kan ikke adskilles fra mytologien om den hellige oksen, som ble tilbedt i Levanten.

Den tidligste litterære referansen til Europa er i Iliaden som er blitt datert tilbake til slutten av 800-tallet f.Kr.[1] En annen tidlig referanse er i et fragment i diktet Katalog over kvinner (gresk γυναικῶν κατάλογος, gynaikōn katalogos), som kanskje er skrevet av Hesiod, og som ble oppdaget ved Oxyrhynchos, et gresk område i oldtidens Egypt.[2] Det tidligste vasemaleriet som er sikkert identifisert som Europa er datert til midten av 600-tallet f.Kr..[3]

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Navnets etymologi (εὐρύς «vidt» eller «bredt» + ὤψ «øy(n)e» eller «ansikt») legger til grunn at Europa trolig representerte en ku, i allefall på et symbolsk nivå. Metaforisk kan det bety «den intelligente» eller den «vidsynte», synonymt med glaukopis (γλαυκώπις) , tilegnet Athena.

Europas familie[rediger | rediger kilde]

Kildene er ulike i detaljene om Europas familie, men de enes i at hun var fønikisk og fra en slekt som nedstammet fra Io, den mytiske nymfe som ble elsket av Zevs, og som ble omformet til en kvige. Hun er generelt sagt å være datter av Agenor, den fønikiske kongen av Tyr. Moschos, en poet fra Siracusa,[4] gjorde hennes mor til fønikiske dronning Telephassa, men i andre tekster er hennes mor Argiope. Andre kilder, som i Iliaden, hevder at hun er datteren av Agenors sønn, den «solrøde» Foinix. Det er generell enighet om at hun hadde to brødre, Kadmos som førte alfabetet til det greske fastlandet, og Kilix som ga sitt navn til Kilikia i Lilleasia.

Etter å ha kommet til Kreta fikk Europa tre sønner: Minos, Rhadamantys, og Sarpedon, og de ble alle tre dommere i underverden etter at de døde.[5] Hun giftet seg med Asterios (også skrevet Asterion), men i henhold til mytologien var alle hennes barn avlet med Zevs.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Vidal-Naquet, Pierre (2000): Le monde d'Homère, Perrin, s. 19
  2. ^ Papyrusfragmentet er i seg selv datert fra 200-tallet e.Kr., se Hesiodiske fragmenter 19 & 19A.
  3. ^ Burkert, W. (1985): Greek Religion I.3.2, note 20, referer til Schefold, plate 11B. Referanser i myter og kunst har blitt samlet og satt sammen av Bühler, W. (1967): Europa: eine Sammlung der Zeugnisse des Mythos in der antiken Litteratur und Kunst.
  4. ^ Moschus: Europa (tekst online ved Theoi Project).
  5. ^ Pseudo-Apollonius: Bibliotheke 3.1.1.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]