Mnemosyne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Mnemosyne
Mnemosyne
Mnemosyne (Minnets lampe eller Ricordanza)
Dante Gabriel Rossetti
Trossystem Gresk mytologi
Religionssenter Antikkens Hellas
Originalt navn Mνημοσύνη
Foreldre Gaia og Uranos
Søsken Gaias barn
Make Zevs
Barn Musene
Aspekt Hukommelse
Tekster Hesiod: Theogonien
I andre mytologier Moneta (romersk mytologi)

Mnemosyne (gresk: Mνημοσύνη), fra gresk mneme, «minne, hukommelse» (i uttalen er den første bokstav er stum), og kilde til en rekke ord som blant annet mnemoteknikk,[1] var personifiseringen av begrepet hukommelse i gresk mytologi. Hun tilhørte titanene og var datter av de opphavelige guddommene Gaia (Jorden) og Uranos (Himmelen). Hun ble betraktet som den som hadde skapt språket og ordene. [2] Som titan var hun også gudinne for tid. Hun representerte minnet som var påkrevd, før alfabetet og skriftkunsten ble innført, som var nødvendig for å bevare og gjengi historier og fortellinger.[2] Se muntlig litteratur.

Musene[rediger | rediger kilde]

Med Zevs ble hun mor til de ni musene, gudinner som beskyttet kunstartene og inspirerte kunstnerne. Zevs og Mnemosyne sov sammen med Zevs i ni påfølgende netter for å avle de ni musene:

I Hesiods Theogonien mottok konger og poeter deres kraft i form av autoritativ tale fra deres besettelse av Mnemosyne og deres særlige forhold til musene.

Hukommelsens basseng[rediger | rediger kilde]

Mnemosyne hadde også herredømme over et basseng[3] i Hades, motpart til elven Lethe, i henhold til en rekke av greske gravinskripsjoner fra 300-tallet f.Kr. som ble skrevet i daktylisk heksameter. Døde sjeler drakk fra Lethe slik at de ikke skulle glemme deres tidligere liv når de ble reinkarnert. Innvidde ble oppmuntret til å drikke fra elven Mnemosyne når de døde framfor Lethe. Disse inskripsjonene kan ha vært forbundet med orfisk poesi.[4]

Tilsvarende, de som ønsket å konsultere undergrunnsorakelet til Trophonios i Boiotia ble oppfordret til å drikke vekselvis fra to kilder som ble kalt for «Lethe» og «Mnemosyne». Hun var således en mindre orkelgudinne. [2] Et tilsvarende opplegg er beskrevet i Myten om Er ved slutten av Platons dialog Staten, ca 380 f.Kr..[5] Teksten gir en redegjørelse for kosmos og for livet etter døden som i stor grad har preget ettertiden.

Mnemosyne er tidvis forvekslet med gudinnen Mneme eller sammenlignet med Memoria.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ordet minne og navnet Memnon, som i Memnon fra Rhodos er etymologisk beslektet.
  2. ^ a b c «Mnemosyne», Theoi Project
  3. ^ Janko, Richard (1984): «Forgetfulness in the Golden Tablets of Memory» i: Classical Quarterly 34, s. 89–100; se artikkel Totenpass for den rekonstruerte dyrkelse som instruerte de innvidde sjeler gjennom landskapet i Hades, inkludert hukommelsens basseng.
  4. ^ Zuntz, Günther (1971): Persephone. Cambridge
  5. ^ Siste norske utgave av Staten er i bind 5 av Platons Samlede verker. Vidarforlaget, 2001. ISBN 82-90016-87-5