Partenogenese

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Denne artikkelen handler om det biologiske fenomenet. For Jesu fødsel, se jomfrufødsel.
Bladlus som føder en levende unge

Partenogenese (fra gresk παρθένος (parthenos), «jomfru» og γένεσις (genesis), «fødsel») er reproduksjon, altså vekst og utvikling av et embryo eller frø uten at en hann har befruktet egget. Slike populasjoner består typisk bare av hunnkjønn. Partenogenese forekommer bl.a. hos en del planter, insekter (mest kjent hos bladlus), fisk, øgler og hjuldyr, samt hos Marmorkreps[1]

Det fins ulike former for partenogenese:

  • Automiksis: Dette er den vanligste formen for partenogenese, og innebærer at eggcellen gjennomgår en meiose, men at den etterfølgende mitosen (og befruktningen) uteblir. Avkommet er i så fall ikke genetisk identisk med mora. I slike tilfeller regnes partenogenese som en form for kjønnet formering (nemlig såkalt énkjønnet formering) og ikke ukjønnet formering.
  • Apomiksis: Eggcellen gjennomgår ingen meiose, slik at avkommet er genetisk identisk med mora. Denne formen for formering er ukjønnet.
  • Haplo-diploidi: I noen dyregrupper er et kjønn haploid og det andre diploid. Hos årevinger er f.eks. hannene det haploide kjønnet. Her kommer hannene fra ubefruktete egg som har gjennomgått en meiose, mens hunnene klekker fra befruktete egg. Denne formeringen er en blanding av én- og tokjønnet formering.

Partenogenese har blitt kunstig fremkalt i laboratorium, blant annet på frosker og gnagere. Man har stimulert ubefruktede eggceller på en slik måte at de har begynt å utvikle seg.
Planter som blir sprøytet med plantehormonet auxin, kan utvikle frukter uten frø, såkalte partenokarpe frukter. Dette er blant annet kjent hos tomat.
Partenogenese hos pattedyr er ikke kjent ute i naturen.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.nrk.no/ostfold/ny-krepseart-pavist-i-sverige-1.11134945