Andrea Mantegna

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Selvportrett (1474). Detalj fra freske i Camera degli Sposi, Palazzo Ducale, Mantova. Mannen til høyre er kong Christian I.

Andrea Mantegna (født 1431 i Padova, død 13. september 1506 i Mantova) var en italiensk maler, skulptør og gravør under renessansen. Han hadde stor innflytelse på malerkunsten i Venezia, hvor han ble adlet.[1] Hans malerier er i dag spredt på flere kunstmuseer rundt i Europa.[2]

Liv[rediger | rediger kilde]

Mantegna kom fra fattige kår, men ble adoptert av og utdannet hos Francesco Squarcione sammen med blant annet Giovanni Bellini i Padova. [3] [4] Etter 6 års læretid forlater han i 1448 Squarcione sitt verksted og blir straks berømt. [5] [6]

Mantegna blir gift med Nicosia Bellini, søster til Gentile Bellini og Giovanni Bellini.[5] I 1466-1467 reiser han til Firenze og i 1488 foretar han en reise til Roma. Russoli, Franco (1962). Renessansen. Oslo: Gyldendal. s. 241. 

I 1460 ble han hoffmaler hos familien Gonzaga i Mantova, hvor han forblir frem til sin død. [5][7]

Stil[rediger | rediger kilde]

Mantegna var sterkt påvirket av billedhuggeren Donatello og hans beundring for den romerske antikken og påvirket i sin tur blant annet svogeren Giovanni Bellini og Albrecht Dürer.

Man kan skille ut 3 elementer i Mantegna sin kunst: Det florentinske, det norditalienske og det antikke. Allerede da han som 18-årig får sin første store oppdrag med å male fresker av Jakobs og Kristoffers liv i Erimitanikirken i Padua, er han fortrolig med den florentiske stilen under påvirkning av Donatello.[8]

I sine verker anvendte Mantegna et ofte ekstremt perspektiv kombinert med relieffer parallelt med billedplanet. Hans bilder var ofte mer realistiske enn Bellinis; skikkelsene hadde mer individuelle drag.

Mantegna sin interesse for landskaper er en norditaliensk fenomen, hvor landskapet for mer betydning for billedets stemning.[9] Fra antikken hadde han de arkitektoniske og dekorative elementer. [10]

Utvalgte verker[rediger | rediger kilde]

Takfreske i Camera degli Sposi, detalj (1465–1474). Palazzo Ducale, Mantova.

I takfresken i Camera degli Sposi i Palazzo Ducale i Mantova fremstilte Mantegna for første gang i den vesterlandske kunsten et perspektiv som viser en åpning mot himmelen. Dette er hans mest berømte verk. Åpningen er rammet inn av en balustrade der engler, mennesker og dyr titter ned. Denne komposisjonen, kalt sotto in sù, med sitt underperspektiv og sterkt forkortet fremstilling, ble et forbilde for senere kunstnere, særlig under barokken.[5]

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kjellberg, Reidar (1951). Renessanse. Oslo: Aschehoug. s. 102, 107. 
  2. ^ Dreyers kunstleksikon. Oslo: Dreyer. 1992. ISBN 8209105787. 
  3. ^ Dreyers kunstleksikon. Oslo: Dreyer. 1991. s. 8. ISBN 8209105884. 
  4. ^ Næss, Atle (1999). Italienske bilder: en reise i malerkunsten. [Oslo]: Gyldendal. s. 138. ISBN 8205257558. 
  5. ^ a b c d Dreyers kunstleksikon. Oslo: Dreyer. 1991. s. 9. ISBN 8209105884. 
  6. ^ Russoli, Franco (1962). Renessansen. Oslo: Gyldendal. s. 17. 
  7. ^ Russoli, Franco (1962). Renessansen. Oslo: Gyldendal. s. 241. 
  8. ^ Kjellberg, Reidar (1951). Renessanse. Oslo: Aschehoug. s. 98. 
  9. ^ Kjellberg, Reidar (1951). Renessanse. Oslo: Aschehoug. s. 100. 
  10. ^ Kjellberg, Reidar (1951). Renessanse. Oslo: Aschehoug. s. 102. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Commons-logo.svg Commons: Kategori:Andrea Mantegna – bilder, video eller lyd