Mausoleet i Halikarnassos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ruinene av Mausoleet i Bodrum.

Mausoleet i Halikarnassos (gresk: Μαυσωλείο της Αλικαρνασσού) var et antikk gravmæle som ble reist i Halikarnassos (dagens Bodrum i Tyrkia) i tiden mellom 353 og 350 f.Kr. av satrapen Mausollos og var ett av verdens syv underverker. Begrepet mausoleum blir i dag brukt generisk om gravmæler over bakkenivå.

Mausollos påbegynte gravmælet, men døde relativt ung og hans kone (og søster) Artemisia den yngre fullførte gravmælet. Det ble konstruert av arkitektene Satyros og Pytheos,[1] og skulpturene ble framstilt av billedhuggerne Bryaxis, Skopas, Leokhares og Timotheos.[2] Den ferdige strukturen av gravmælet ble betraktet som en slik estetisk triumf at Antipatros fra Sidon identifiserte det som en av sine syv underverker i den antikke verden.

Gravmælet sto relativt uskadet fram til det 1100-tallet, men i 1494 ble det funnet i ruiner av Johanitterridderne. Årsaken var muligens et jordskjelv. Ridderne brukte deretter marmoren i tempelet til byggingen av Petersborgen.

Det er fremdeles mulig å se restene etter det midt i dagens Bodrum, men det krever en god del fantasi for å forestille seg hvordan det har vært (i likhet med Artemistempelet i Efesos). Funnene knyttet til gravmælet ble på 1800-tallet gjort først av den britiske ambassadøren lord Stratford, mens i 1966 begynte danske arkeologer arbeidet med å grave det ut under ledelse av professor Christian Jeppesen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kostof, Spiro (1985): A History of Architecture. Oxford: Oxford University Press. ISBN 0-19-503473-2. s. 9.
  2. ^ Smith, William (1870): Dictionary of Greek and Roman Antiquities, s. 744

Litteratur[rediger | rediger kilde]