Zevs

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Byste av Zevs i British Museum
Den første kjente avbildning av guden Zevs, fra 9.–8. århundre f.Kr. Heraklion arkeologiske museum.

Zevs eller Zeus er gudenes konge og gud for himmelen og torden i den greske mytologi. Zevs, hersker av Olympen, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.

Forhistorie[rediger | rediger kilde]

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Zevs fra gresk Zeús (Ζεύς) eller Días (Δίας) i betydning «hellig konge». Zevs er det eneste gudenavn i gresk mytologi vi vet med sikkerhet har en indoeuropeisk rot, *Dieus, også *Dieus phter, sammenlign med sanskrit Dyaus Pitar, latin Jup(p)iter. Beslektet er også det nordiske gudenavnet Ty (Týr) fra germanske Ziu, Tiw, Tiwaz, indoeuropeiske *Tīwa-, og som likeledes er det eneste norrøne gudenavn som representerer et opprinnelig indoeuropeisk grunnord som kan bety «dag» eller «himmel». Ty er derfor sannsynligvis en yngre variant av indoeuropeisk himmelgud, selv om mange av hans funksjoner og betydning ble overtatt av Tor (Þórr), som tordengud, og Odin, som fryktinngytende krigsgud, i jernalderen.

For romerne var han Jupiter, eller i full betegnelse Jupiter Optimus Maximus, latin for Jupiter den høyeste, største. Jupiter er en avledning av Jove og Pater (latin for far).

I tillegg til Zevs’ indoeuropeiske opprinnelse har den klassiske Zevs også tatt opp i seg visse ikonografiske karakteristika som septeret fra kulturer i oldtidens Østen.

Ruiner av Zevstempelet i Olympia.

Betydning og titler[rediger | rediger kilde]

Zevs hadde en stor betydning i den greske olympiske gudeverden. Han er far til mange av heroene og heroinnene (se liste lengre nede) og opptrådte i mange av deres fortellinger. Selv om han var guden for himmel og torden var han også den helligste kulturfiguren, og som sådan var han personifiseringen av den greske religiøse tro og arketypiske greske hellighet. Hans bolig var på fjellet Olympos.

De titler som er tillagt Zevs understreker og betoner ulike aspekter av hans vidtrekkende autoritet:

  • Olympios betoner Zevs’ kongedømme over både guder og den panhellenistiske festival i Olympia.
  • En beslektet tittel av Panhellenios, i betydningen «Zevs for alle hellenere» til hvem Aiakos’ berømte tempel på Aegina var dedikert.
  • Som Xenios var Zevs beskytter av gjester og gjestfrihet, og klar til å hevne enhver urett som ble begått mot en fremmed gjest.
  • Som Horkios var han overvåkeren av alle gitte løfter og eder. Løgnere som ble avslørt måtte reise en statue for Zevs, ofte ved helligdommen i Olympia.
  • Som Agoraios overvåket Zevs over all forretningsdrift ved agora (markedsplassen i det gamle Hellas), og straffet uhederlige handelsmenn.

Zevs-kult[rediger | rediger kilde]

Statue av Zevs
Fidias skapte den 12 meter høye statuen av Zevs ved Olympia ca. 435 f.Kr. Dette var kanskje den mest berømte skulpturen i antikke Hellas, her i en tenkt utgave på en gravering fra 1500-tallet.

Olympia var hovedsenteret hvor alle grekere møttes for å vise ære og respekt for sin øverste gud. Feiringen foregikk på samme sted på Peloponneshalvøya hvert fjerde år, og under festivalen ble også de berømte atletiske lekene arrangert, forlenget til våre dagers Olympiske leker. Der var det også et alter for Zevs som var laget av asketre, ikke stein – og her samlet det seg rester fra ofrede dyr gjennom mange århundrer.

Alle større byer i den hellenistiske verden hadde helligdommer ved utkanten. Titlene nevnt over kunne bli funnet i et hvilket som helst tempel fra Lilleasia til Sicilia. Bestemte ritualer ble holdt i dagliglivet, eksempelvis som å ofre et hvitt dyr over et opphøyd alter. Samtidig kunne ulike byer ha Zevs-kulter som ble håndtert på ulikt vis.

Lokale Zevs-kulter[rediger | rediger kilde]

I tillegg til de panhellenistiske titler og konsepter listet ovenfor, kunne lokale kulter ha sine egne oppfatninger om gudenes konge.

Kreta ble Zevs dyrket i et antall grotter ved Knossos, Ida og Palaikastro. Fortellingene om Minos og Epimenides antyder at disse grottene en gang ble benyttet av konger og prester for å spå og tolke spådommer. På Kreta ble Zevs representert i billedkunsten som en langhåret ungdom heller enn som en moden voksen, og det ble sunget hymner til ho megas kouros (den store ungdom). Med kouretene, en ansamling av ekstatiske og bevæpnede dansere, voktet han over den omfattende militær-atletiske treningen og de hemmelige ritualene ved de kretiske paideia (lærested, et ord som har gått inn våre dagers Encyclopaedia).

Den hellenistiske skribenten Euhemrus skal ha kommet med en teori om at Zevs opprinnelig hadde vært en enekonge på Kreta og etter hans levetid hadde hans storhet langsomt blitt gjort om til en hellighet. Verkene til Euhemrus er ikke bevart, men de første kristne skribentene omfavnet denne tankegangen med entusiasme.

Forngrekiska mynt från Elis med bilder efter Fidias staty av Zeus i Olympias Zeustempel.jpg
Før-gresk mynt fra Elis med bilder etter Fidias'
statue av Zevs i Olympias Zevstempel

I henhold til lokale kulter hadde Zevs sete på fjellet Lykaion («det skinnende fjellet»), den høyeste toppen på Arcadia, og samtidig er han forbundet med Lycaon («ulvemannen»), en merkelig kult med bisarre, kannibalistiske ritualer. I følge Platons Republikken kunne en bestemt klan samles på fjellet for ofre til Zevs Lykaios hvert åttende år, der innvollene fra en dødelig ble blandet sammen med innvollene fra et dyr. Den som spiste det menneskelige kjøttet skulle etter sigende bli forvandlet til en ulv og den eneste måten å bli menneske igjen på var å avholde seg fra å spise menneskekjøtt inntil den åtteårige syklusen hadde endt.

Selv om etymologien vitner om at Zevs opprinnelig var en himmelgud, har mange greske byer æret en Zevs som hadde tilholdssted under jorden. Athenerne og grekere på Sicilia æret Zevs Meilichios («vennlig» eller «behagelig»), mens andre byer hadde Zevs Chthonios («jordlig»), Katachthonios («under jorda»), og Plousios («rikdom-bringer»). Disse guddommene kunne bli visualisert på ulikt vis som slanger eller menneske. De kunne også motta offer av svarte dyr som ble nedsenket i dype grøfter eller hull i bakken, som guddommer som Persefone og Demeter, og som heroene i deres katakomber. Olympiske guder, derimot, mottok vanligvis hvite offerdyr på opphevet alter.

I noen tilfeller var ikke byene helt sikre på om den «daimon» som de ofret til var en hero eller en underjordisk Zevs. Helligdom ved Lebadaea i Boeotia kunne tilhøre heroen Trophonius eller til Zevs.

Zevs' orakler[rediger | rediger kilde]

Selv om de fleste orakler vanligvis var dedikert til Apollon, heroene, eller gudinner som Themis, var noen orakler dedikert til Zevs.

Orakelet ved Dodona[rediger | rediger kilde]

Zevs-kulten ved Dodona i Epirus, hvor det er gjort funn som viser religiøs aktivitet fra det 2. årtusen og framover, var sentrert rundt et hellig eiketre. Da det litterære verket Odysseen ble satt sammen ca. år 750 f.Kr. ble ritualene utført av barfotede prester kalt Selloi som lå på marken og observerte raslingen i løvet og greinene. På den tiden da Herodotus skrev om Dodona hadde kvinnelige prester kalt peleiadene («duer») erstattet de mannlige prestene.

Zevs' hustru ved Dodona var ikke Hera, men gudinnen Dione, hvis navn er en feminin utgave av «Zevs». Hennes status som en titaninne antyder at hun kan ha vært en mektig pre-hellenistisk guddom og kanskje den opprinnelige beboer av orakelet.

Orakelet ved Siwa[rediger | rediger kilde]

Orakelet ved Ammon ved Siwa-oasen i Egypt lå utenfor den greske verden fram til Alexander den stores dager, men den dukket allerede opp i den greske bevissthet i den arkaiske tidsalder. Herodotus nevner konsultasjoner med Zevs Ammon i sine opptegnelser av den persiske krig. Zevs Ammon ble spesielt favorisert av Sparta, hvor et tempel til ære for ham eksisterte da den peloponnesiske krig ble utkjempet.

Andre Zevs-orakler[rediger | rediger kilde]

De chthoniske Zevs'er, eller heroer, Trophonius og Amphiaraus har etter sigende begge gitt orakler ved kultsteder.

Zevs og fremmede guder[rediger | rediger kilde]

Zevs var ekvivalent til den romerske gud Jupiter og assosiert i sammensatte klassiske forestillinger med ulike guddommer som den egyptiske Ammon og den etruskiske Tinia. Sammen med Dionysus, absorberte han rollen som den øverste frygiske gud Sabazios i den sammensmeltede guddom kjent i Roma som Sabazius.

Zevs-myten[rediger | rediger kilde]

Zevs' elskerinner og barn
Guddommelige mødre
Mor Barn
Ananke
  1. Adrasteia
  2. Moirae
    1. Atropos
    2. Clotho
    3. Lachesis
Demeter
  1. Dionysus
  2. Persefone
Dione
  1. Afrodite
Hera
  1. Ares
  2. Eileithyia
  3. Hefaistos
  4. Hebe
Eris
  1. Ate
Leto
  1. Apollon
  2. Artemis
Maia
  1. Hermes
Metis
  1. Athene
Mnemosyne
  1. Muser (Opprinnelige tre)
    1. Aoide
    2. Melete
    3. Mneme
  2. Muser (Senere ni)
    1. Calliope
    2. Clio
    3. Erato
    4. Euterpe
    5. Melpomene
    6. Polyhymnia
    7. Terpsichore
    8. Thalia
    9. Urania
Selene
  1. Ersa
  2. Nemea
  3. Pandia
Thalassa
  1. Afrodite
Themis
  1. Astraea
  2. Dike
  3. Horae
    1. Første generasjon
      1. Auxo
      2. Carpo
      3. Thallo
    2. Andre generasjon
      1. Dike
      2. Eirene
      3. Eunomia
  4. Moirae
    1. Atropos
    2. Clotho
    3. Lachesis
Dødelige/nymfer/andre mødre
Mor Barn
Aegina
  1. Aeacus
Alcmene
  1. Heracles
Antiope
  1. Amphion
  2. Zethus
Kallisto
  1. Arcas
Carme
  1. Britomartis
Danae
  1. Perseus
Elara
  1. Tityas
Electra
  1. Dardanus
  2. Harmonia
  3. Iasion
Europa
  1. Minos
  2. Rhadamanthys
  3. Sarpedon
Eurynome
  1. Charites
    1. Aglaea
    2. Euphrosyne
    3. Thalia
Himalia
  1. Cronius
Iodame
  1. Thebe
Io
  1. Epaphus
Lamia
  1.  ???
Laodamia
  1. Sarpedon
Leda
  1. Polydeuces
  2. Helena av Troja
Maera
  1. Locrus
Niobe
  1. Argos
  2. Pelasgus
Olympias
  1. Alexander den store
Plouto
  1. Tantalus
Podarge
  1. Balius
  2. Xanthus
Pyrrha
  1. Hellen
Semele
  1. Dionysus
Taygete
  1. Lacedaemon
Thalia
  1. Palici
Ukjent mor
  1. Litae
Ukjent mor
  1. Nemesis
Ukjent mor
  1. Tyche

Fødsel[rediger | rediger kilde]

Faren til Zevs het Kronos og var hersker over universet. Han var redd at en av sønnene skulle ta makten fra ham. Derfor svelgte han alle barna etter hvert som de ble født. Da Zevs ble født, ville moren redde sønnen sin. Derfor pakket hun en stein inn i barneklærne og gav pakken til Kronos. Han trodde at det var det nyfødte barnet og slukte steinen. Barnet ble skjult i en grotte på Kreta. Da Zevs ble voksen, tvang han faren til å gulpe opp alle søskene sine. Disse hevnet seg ved å forvise faren, og Zevs ble himmelens hersker.

Barndom[rediger | rediger kilde]

Rhea skjulte Zevs for sin far i en grotte i fjellet Ida på Kreta. I henhold til ulike variasjoner av myten:

  • Han ble oppdratt av Gaia
  • Han ble oppdratt av en geit ved navn Amalthea i selskap med koureter, soldater, eller småguder som danset, ropte, sang og klappet i hendene for å lage så mye støy at Kronos ikke ville høre barnegråten.
  • Han ble oppdratt av en nymfe ved navn Adamanthea. Siden Kronos styrte over jorda, himmelen og havet, måtte hun skjule ham ved å la ham henge i et tau fra et tre, slik at han var mellom jorda, himmelen og havet og derfor usynlig for sin far.
  • Han ble oppdratt av en nymfe ved navn Cynosura. I takknemlighet plasserte Zevs henne i et stjernebilde etter hennes død.
  • Han ble oppdratt av Melissa som lot ham amme geitemelk.

Zevs blir gudenes konge[rediger | rediger kilde]

Da Zevs ble voksen, tvang han Kronos til å gulpe opp sine brødre og søstre, i motsatt rekkefølge av svelgingen: først steinen, som ble plassert på Pytho under dalførene ved Parnassus som et tegn for de dødelige, deretter de øvrige barna. I noen versjoner ga Metis Kronos et brekkmiddel som tvang ham til å kaste opp barna, eller Zevs skar opp sin fars buk.

Da Zevs hadde frigjort sine brødre og søstre, gikk han til kamp mot den eldre gudegenerasjonen titanene og drepte deres vokter Campe. I takknemlighet ga kyklopene ham torden og tordenslaget eller lynet, som Gaia hittil hadde holdt skjult. Sammen med sine brødre og søstre, og alliert med gigantene, hecatonchirene og kyklopene, overmannet de Kronos og de andre titanene. De beseirede titanene ble kastet ned i den mørke underverden kjent som Tartarus.

Man kan se på denne striden mellom far og sønn om den guddommelige makt som en allegori for kampen mellom de etablerte før-grekiske folkene og de invaderende grekerne, og som grekerne gikk Zevs av med seieren. Deretter delte han makten med sin to brødre: Zevs hersket i himmelen, Poseidon i havet og Hades i underverdenen (de dødes sted). Jorden, Gaia, ble overlatt til dem i henhold til deres evner, noe som forklarer hvorfor Poseidon var «Jord-rysteren» (gud for jordskjelv) og Hades krevde menneskene når de døde.

Gaia var opprørt over hvordan Zevs hadde behandlet titanene, ettersom de var hennes barn. Etter at han hadde erobret tronen som gudenes konge, måtte han gå i kamp med noen av Gaias andre barn, monstrene Tyfon og Ekidna. Han beseiret Tyfon og fanget ham under et fjell, men lot Ekidna og hennes barn beholde livet for å være en utfordring for framtidige heroer.

Hera. Tegning fra Meyers Konversationslexikon.

Zevs og Hera[rediger | rediger kilde]

Zevs var Heras bror og ektefelle og den eneste grunnen til deres fellesskap var sønnen Ares, krigsguden, deres eneste barn sammen. Hera fødte imidlertid barn med andre menn, Hefaistos, Eileithyia og Hebe. Zevs' erobringer av nymfer og mytiske dødelige kvinner som ble stammødre til hellenistiske dynastier, er berømte. Olympisk mytografi har til og med kreditert ham for forbindelser med Demeter, Latona, Dione og Maia. Og med dødelige: Semele, Io, Europa og Leda. Se fullstendig liste på høyre side.

Mytiske anekdoter har beskrevet Hera som voldsomt sjalu over Zevs' amorøse erobringer og en uforsonlig fiende av Zevs’ elskerinner og deres barn med ham. En periode hadde en nymfe ved navn Echo jobben med distrahere Hera med utrettelig kakling og snakking for å skjule hans sidesprang, og da Hera likevel oppdaget forbindelsen forbannet hun Echo til å gjenta ordene for andre.

En fortelling beskriver hvordan Zevs lå med Mete, og deretter ble grepet av frykt for hva Hera kunne finne på når hun oppdaget dette. Zevs forvandlet Mete til en flue og slukte henne. Mete var allerede blitt gravid. Da tiden for fødselen kom, begynte Zevs å få voldsomme smerter i hodet, og tilkalte Hefaistos, som ble bedt av Zevs om å kløyve hodet hans. Ut av hodet hans kom Athene – fullt utvokst, i rustning og med våpen. Mete ble værende i magen hans, og det sies at hver gang Hera hørte at magen hans rumlet forlot hun rommet i raseri.

Zevs og menneskene[rediger | rediger kilde]

Zevs' forhold til menneskene var både ambivalent og komplekst. I noen gjengivelser av mytologien sies det at han skapte menneskene av myrene på øya Egina, som selskap for sin sønn Aiakos. En annen variant forteller at menneskene ble skapt samtidig som dyrene av Prometeus og Epimeteus. Den minst begavede av de to, Epimeteus, lyktes å gi alle gode attributter til dyrene, hvilket tvang Prometeus til å ta ilden fra gudene og gi den til menneskene. Under alle omstendigheter mislikte Zevs både Prometeus og menneskene for tapet av ilden, og han skapte til slutt kvinnen for å plage menneskene, se myten om Pandora.

Mytene om Zevs (utdrag)[rediger | rediger kilde]

  • Selv om Zevs kunne være både smålig og ondskapsfull, hadde han også sine rettferdige øyeblikk. Det beste eksempelet er kanskje hans hjelp til Atrevs og hans mord på Capaneus på grunn av ukontrollert arroganse. Han var også beskytter for fremmede reisende mot de som ønsket å utnytte dem.
  • Zevs forvandlet Pandareus til stein for å ha stjålet en bronsehund fra et av hans templer på Kreta.
  • Zevs drepte Salmoneus med et lyn, for å ha forsøkt å likestille seg med ham ved å ri rundt med en bronsevogn og høylytt imitere torden.
  • Som barn hadde Zevs en kamerat ved navn Celmis. Mange år senere da Rhea ble fornærmet av hans oppførsel, ba hun Zevs forvandle ham til en metallklump, hvilket han gjorde.
  • Zevs forvandlet Periphas til en ørn etter hans død, som en belønning for at han hadde vært rettferdig.
  • Under bryllupet til Zevs og Hera var en nymfe ved navn Chelone uhøflig (eller nektet å være til stede), og Zevs dømte henne til uendelig taushet.
  • Da Memnon døde, fattet Zevs sympati for hans mor, Eos, gudinnen for solnedgangen, og belønnet henne med å gi sønnen udødelighet.
  • Zevs tok beslutningen å gifte bort Afrodite, gudinnen for skjønnhet, til Hefaistos for å hindre strid mellom de mange guder som begjærte henne.
  • Sammen med Hera forvandlet Zevs kong Haemus og dronning Rhodope til fjell på grunn av deres forfengelighet (respektive Balkan-fjellene eller Stara Planina, og Rhodope-fjellene).
  • Zevs byttet gaver med Hermes; caduceus (en bevinget stav med to slanger tvinnet rundt) for den første fløyten.
  • Zevs forvandlet Atalanta og Hippomenes (eller Melanion) til løver fordi de hadde samleie i et av hans templer.
  • Zevs blindet Tiresias, men ga ham også gaven å bli framsynt (skjønt i en del varianter av historien var det Hera som blindet ham).
  • Dagens engelske besvergelse «by Jove», som henspiller på Jupiter, blir fortsatt brukt i Storbritannia.
  • En gang straffet Zevs Hera ved la henne dingle etter tærne fra himmelen.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Burkert, Walter, (1977) 1985. Greek Religion, spesielt seksjon III.ii.1 (Harvard University Press)
  • Cook, Arthur Bernard, Zeus: A Study in Ancient Religion, (3 volume set), (1914–1925). New York, Bibilo & Tannen: 1964.
    • Volume 1: Zeus, God of the Bright Sky, Biblo-Moser, 1. juni 1964, ISBN 0-8196-0148-9 (opptrykk)
    • Volume 2: Zeus, God of the Dark Sky (Thunder and Lightning), Biblo-Moser, 1. juni 1964, ISBN 0-8196-0156-X
    • Volume 3: Zeus, God of the Dark Sky (earthquakes, clouds, wind, dew, rain, meteorites)
  • Druon, Maurice, The Memoirs of Zeus, 1964, Charles Scribner's and Sons. (tr. Humphrey Hare)
  • Farnell, Lewis Richard, Cults of the Greek States 5 vols. Oxford; Clarendon 1896-1909. Fremdeles hovedkilde til Zevs.
  • Farnell, Lewis Richard, Greek Hero Cults and Ideas of Immortality, 1921.
  • Mitford,William, The History of Greece, 1784. Cf. v.1, Kapittel II, Religion of the Early Greeks
  • Moore, Clifford H., The Religious Thought of the Greeks, 1916.
  • Nilsson, Martin P., Greek Popular Religion, 1940. [1]
  • Nilsson, Martin P., History of Greek Religion, 1949.
  • Rohde, Erwin, Psyche: The Cult of Souls and Belief in Immortality among the Greeks, 1925.
  • Smith, William, Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology, 1870, [2], artikkel om Zevs [3]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Zeus – bilder, video eller lyd