Gandhara

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
India i år 600 f.Kr.

Gandhāra (sanskrit: गन्धार, pashto:ګندهارا, urdu: گندھارا Gandḥārā; også kjent som Waihind på persisk)[1] er navnet på det gamle kongedømmet Mahajanapada, lokalisert i nordlige Pakistan, Jammu and Kashmir og østlige Afghanistan. Gandhara omfattet i hovedsak Peshawar-dalen, Potohar-platået (se Taxila) og Kabul-elvens nordre bredd. De viktigste byene var Peshawar og Taxila.

Historie[rediger | rediger kilde]

Kongeriket Gandhara varte fra 500-tallet f.Kr. til 1000-tallet e. Kr. Det hadde sin storhetstid fra det 1. århundre til 500-tallet e.Kr. under de buddhistiske Kushan-kongene. Etter at riket ble erobret av Mahmood av Ghazni i 1021 e.Kr., forsvant navnet Gandhara.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Female spouted figure, terracotta, Charsadda, Gandhara, 3rd–1st century BC Victoria and Albert Museum

Gandhar-folket var bosatt siden den vediske sivilisasjonens tider ved Kabul-elven og opp til munningen ut til Indus-elven. Gandhara var et senter for internasjonale handelsaktiviteter langs Silkeveien, og var en viktig kommunikasjonskanal mellom oldtidens Iran og Sentral-Asia.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Take Our Word For It: Spotlight on Topical Terms

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Art of Gandhara – bilder, video eller lyd
AsiastubbDenne Asiarelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.