Gandhara
Gandhāra (sanskrit: गन्धार, pashto:ګندهارا, urdu: گندھارا Gandḥārā; også kjent som Waihind på persisk)[1] er navnet på det gamle kongedømmet Mahajanapada, lokalisert i nordlige Pakistan, Jammu and Kashmir og østlige Afghanistan. Gandhara omfattet i hovedsak Peshawar-dalen, Potohar-platået (se Taxila) og Kabul-elvens nordre bredd. De viktigste byene var Peshawar og Taxila.
Innhold |
Historie [rediger]
Kongeriket Gandhara varte fra 500-tallet f.Kr. til 1000-tallet e. Kr. Det hadde sin storhetstid fra det 1. århundre til 500-tallet e.Kr. under de buddhistiske Kushan-kongene. Etter at riket ble erobret av Mahmood av Ghazni i 1021 e.Kr., forsvant navnet Gandhara.
Geografi [rediger]
Gandhar-folket var bosatt siden den vediske sivilisasjonens tider ved Kabul-elven og opp til munningen ut til Indus-elven. Gandhara var et senter for internasjonale handelsaktiviteter langs Silkeveien, og var en viktig kommunikasjonskanal mellom oldtidens Iran og Sentral-Asia.
Referanser [rediger]
Eksterne lenker [rediger]
 |
Commons: Kategori:Art of Gandhara – bilder, video eller lyd |
Denne Asiarelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. 
