Deifobos
| Deifobos | |||
|---|---|---|---|
 Da grekernes hest gjort av tømmer ble tatt inn i Troja, gikk Deifobos rundt den sammen med Helena. maleri av Lovis Corinth, 1924 | |||
| Trossystem | Gresk mytologi | ||
| Religionssenter | Antikkens Hellas | ||
| Originalt navn | Δηΐφοβος | ||
| Foreldre | Priamos og Hekabe | ||
| Søsken | Hektor, Paris, Helenos og andre | ||
| Make | Helena | ||
| Bosted | Troja | ||
| Tekster | Homer Hyginus Pausanias | ||
Deifobos (gresk: Δηίφοβος) er en legendarisk trojansk helt og i henhold til gresk mytologi sønn av kong Priamos av Troja og Hekabe. Han var den største av Priamos' sønner nest etter Hektor og Paris. Under Trojakrigen skal Deifobos ha drept fire kjente grekere.[1] Etter Hektors død var det han som ledet trojanske hæren. Han var sammen med Paris i drapet på den greske helten Akilles. I henhold til Homers Illiaden ble han overrasket av Odyssevs og Menelaos i sitt eget hus, og til sist drept etter en hard kamp.[2]
Før Trojakrigen[rediger | rediger kilde]
Da Paris, ennå ikke anerkjent, kom til sine brødre, og overvant dem alle i kappestriden med sin favorittokse, trakk Deifobos sverdet sitt mot ham. Paris flyktet og søkte tilflukt ved alteret til Zevs Herkeios.[3]
Trojakrigen[rediger | rediger kilde]
I henhold til Iliaden[4] ledet Deifobos, sammen med sin bror Helenos og en gruppe soldater ved beleiringen av argeiernes nyreiste ringmur[5] og drepte mange, blant annet Hypsenor, og da Idomeneus utfordret ham, kalte han Aineias for å hjelpe seg.[6] Han drepte også Askalaphos, tvillingbror av Ialmenos, sønn av Ares, med spydet sitt, men mens han rev hjelmen av sin døde fiende ble han såret akajernes helt Meriones. Hans bror Polites hjalp ham ut av krigstumultene.[7][8]
Da Hektor flyktet for Akilles, tok Athene skikkelsen til Deifobos og egget Hektor til ta oppstilling og kjempe. Hektor, som trodde det var hans bror, lyttet og kastet sitt spyd mot Akilles. Da spydet ikke traff, snudde Hektor seg mot broren og ba om et nytt spyd, men da hadde Deifobos i Athenes skikkelse forsvunnet. Det var da Hektor forsto at gudene hadde bedratt og forlatt ham, og han møtte sin død ved Akilles.[8][9]
Deifobos' død[rediger | rediger kilde]
Deifobos fulgte Helena til den såkalte trojanske hest som grekerne skjulte seg i.[10] Sammen gikk de rundt hesten mens hun ropte ut navnene på de greske heltene i stemmene til deres hustruer, og Menelaos og Odyssevs måtte holde mennene tilbake inni hesten for at de ikke skulle svare.
Senere litterære tradisjoner så for seg Deifobos som den som drepte Akilles (og således hevnet sin bror), og skal deretter ha giftet seg med Helena, årsaken til Trojakrigen, etter Paris var død, men først etter å ha beseiret tilbudet fra en annen bror, Helenos. Han skal ha elsket henne tidligere og derfor forhindret at hun ble gitt tilbake til grekerne.[8][11]
I løpet av herjingen av Troja skal Deifobos ha blitt drept av enten Menelaos eller Odyssevs, og hans lik ble mishandlet (slik også Hektors ble det). En del redegjørelser hevder at det var Helena som drepte ham,[12] eller hun gledet seg over hans død. De fleste kilder synes å indikere at hun i motsetningen til sine to første ektemenn, ikke elsket Deifobos og ville heller reise hjem med Menelaos, sin første ektemann.
Den romerske poeten Vergil så for seg at Deifobos' mishandlete lik ble funnet i underverden av Aineias[13] som siden reiste et monument for ham ved odden Roiteom (eller Rhoeteom) i nærheten av Hellespont.[14][15] I underverden forteller han om sin død, om Helenas forræderi, og mens han var sammen med Aineias krevde han gudene for hevn over grekerne.
Den greske geografen Pausanias (100-tallet e.Kr.) har bevitnet å ha sett en statue av Deifobos ved Olympia.[16] Statuen var gjort av Lykios (aktiv på midten av 400-tallet f.Kr.), dedikert av innbyggerne av byen Apollonia.[8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Hyginus: Fabulæ 115.
- ^ Deiphobus, Dictionary
- ^ Hyginus: Fabulæ 91
- ^ Homer: Iliaden, tolvte, fjortende, tjueandre sang
- ^ Homer: Iliaden, tolvte sang, Oslo 1980, P. Østbyes oversettelse, s. 209: Priamos' sønn, som først brøt inn gjennom fiendens ringmur. / Rungende lød hans røst, da han ropte til troernes stridsmenn: / «Fremad, troiske kjemper, og spreng argeiernes ringmur!»
- ^ Homer: Iliaden, trettende sang
- ^ Homer: Iliaden, trettende sang, 517
- ^ a b c d «Deiphobus», Greek Myth Index
- ^ Homer: Iliaden, trettende tjueandre sang, 227.
- ^ Homer: Odysseen, fjerde sang, 276
- ^ Hyginus: Fabulæ 110
- ^ Hyginus: Fabulæ 240
- ^ Vergil: Æneiden, vi. 493
- ^ The cabinet of foreign voyages and travels, 1825, e-bok fra Google, s. 203
- ^ Schliemann, Heinrich ([1875] 2010): Troy and Its Remains: A Narrative of Researches and Discoveries Made on the Site of Ilium, and in the Trojan Plain, Cambridge University Press, s. 179
- ^ Pausanias: Beskrivelse av Hellas, v. 22. § 2
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Sundwall, McKay (Nov. 1975): «Deiphobus and Helen: A Tantalizing Hint» i: Modern Philology, Vol. 73, No. 2, s. 151-156
- Sybel, Ludwig von (1886): «Deiphobos 1» i: Roscher, Wilhelm Heinrich (red.): Ausführliches Lexikon der griechischen und römischen Mythologie. Bind 1,1, Leipzig, s. 981 (digitalisert).