Demokrit

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Demokrit
Demokrit
Født ca. 460 f.Kr.
Abdera
Død ca. 370 f.Kr.
Region Vestlig filosofi
Tradisjon Førsokratisk filosofi
Hovedinteresser metafysikk, matematikk, astronomi
Idéer Atomisme
Påvirket av Leukippos, Melissos
Påvirket hvem Aristoteles, Epikur, Lucretius, Pyrrho, George Santayana

Demokrit (gresk: Δημόκριτος, Dēmokritos, «valgt av folket»; født omkring 460 f.Kr. i Abdera i antikkens Hellas, død omkring 370 f.Kr.) var en innflytelsesrik førsokratisk filosof.

Liv[rediger | rediger kilde]

Demokrit ble født i Abdera i Thrakia, en jonisk koloni i Teos. Hans fødselsår var 460 f.Kr. ifølge Apollodorus, som trolig er mer å lite på enn Thrasyllos, som satte det ti år tidligere. Hans far var så rik at han ble sagt å ha tatt imot Xerxes I av Persia da han kom til Abdera. Demokrit brukte farsarven sin på reiser til fjerne land, og skal ha nådd til India, Egypt og Etiopia. Spesielt nevner Demokrit den imponerende kunnskapen til de egyptiske matematikerne. Ifølge Diogenes Laertius ble han på reisene sine også kjent med «den kaldeiske magien».

Demokrit skrev et betydelig antall verker om fysikk, kosmologi, geologi, medisin, etikk og politikk, men alle er gått tapt – bare rundt 300 fragmenter av skriftene hans har overlevd, hvorav mange er senere samleres gjengivelser av arbeidet hans.[1]

Filosofi[rediger | rediger kilde]

Mens Sokrates mente at all kunnskap er kunnskap om sannheten, skrev Demokrit: «En mann må lære ut fra det prinsippet at han står sannheten fjernt.» Denne skepsis til kunnskap om sannheten og absolutter overhodet, preger hele tenkningen hans: «Vi vet ingenting sikkert om noe, men for hver av oss er våre meninger en gjenordning av sjelens elementer.» Han trodde ikke på Sokrates' idé om at mennesker ble gode, bare de ervervet seg kunnskap, eller at et samfunn kunne lykkes på det viset, for: «Det eksisterer ingen midler i vår tids samfunn til å stanse funksjonærers gale handlinger, uansett hvor godhjertede de er.» Sett med Demokrits øyne kunne man altså være god, men likevel i stand til å handle galt. Han skrev: «Fattigdom i et demokrati er å foretrekke fremfor såkalt velstand blant diktatorer, liksom frihet er å foretrekke fremfor slaveri.» For ham var «den veldrevne polis den største kilden til suksess, og alt avhenger av den.» Styret skulle legge vekt på å dele ut midler til de fattige, gjøre dem tjenester og være vennlig mot dem, «så er resultatet medfølelse, opphør av utestenging, dannelse av kameratskap, gjensidig hjelp og enighet mellom borgerne». Demokrit anså den politiske prosessen som et praktisk foretak, ikke et teoretisk rammeverk, men hans synspunkter kom til å feies helt til side av Platon.[2]

Atomteorien[rediger | rediger kilde]

Demokrit regnes i dag som atomteoriens fremste representant i antikken. Sammen med sin læremester, Leukippos fra Miletos, skal Demokrit være den første som fremsatte atomteorien. Den hevder at alt kan deles i stadig mindre stykker, inntil man når en nedre grense. De minste udelelige stykkene kalte han for atomer. Atomene beveger seg i et tomt rom (intet) av naturlig egenbevegelse. Minstedelene måtte være udelelige, mente Demokrit, fordi dersom man delte dem opp i det uendelige, ville de til slutt bli for små til å kunne sette samme virkelighet.

Det menes at Demokrit utviklet sin teori som et svar til filosofen Parmenides' påstand om at «ingenting kommer av ingenting», altså at forandring ikke er mulig.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Roger Osborne: Civilization (s. 78), forlaget Pimlico, London 2006, ISBN 9780712691383
  2. ^ Roger Osborne: Civilization (s. 79)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote-logo-en.svg
Engelsk Wikiquote har en samling sitater relatert til:
Commons-logo.svg Commons: Kategori:Democritus – bilder, video eller lyd


filosofistubbDenne filosofirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.