Morfem

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Et morfem (som ikke må forveksles med: «morf» eller «allomorf». se nedenfor) er en abstrakt enhet: det minste (abstrakte) språklige elementet med meningsbærende funksjon. Morfemteorien ble utviklet etter teorien av det språklige tegn av Ferdinand de Saussure, som har sagt at et språklig tegn har en betydningsside og en formal side.

Eksempler: Ordet «mat» har ett morfem og ordet «vare» har ett morfem, mens ordet «matvare» består av to morfemer («mat» + «vare»).

Forskjellen på «morfem», «morf» og «allomorf»[rediger | rediger kilde]

Begrepsdefinisjoner[rediger | rediger kilde]

Mens «morfem» er betegnelen på hver av de abstrakte minste betydningsenhetene som ord er bygget opp av, så er en «morf» den konkrete betydningsbærende bokstavkombinasjonen som i et gitt tilfelle brukes for å representere et morfem, eller i noen tilfeller flere morfemer, i et ord.
Når ett gitt morfem (eller morfemkombinasjon) i ulike ord blir representert av ulike morfer, da kalles disse ulike morfene for: «allomorfer» (entall «allomorf») av morfemet.

For eksempel har morfemet som refererer til transportmiddelet «bil» bare én mulig morf: «bil». Men morfemet som refererer til transportmiddelet «sykkel», representeres av allomorfer i de to ordene: «sykkel» og «sykler». I det første ordet er morfemet representert ved allomorfen: «sykkel», mens morfemet i det andre ordet representeres av allomorfen: «sykl». (Se omtale av morfen: «er» nedenfor). Med andre ord: «sykkel» og «sykl» er hver sin morf og altså to allomorfer av det samme morfemet (som refererer til transportmiddelet sykkel).

Én morf kan ha ulike meninger (morfemer) i ulike ord[rediger | rediger kilde]

Merk at én og samme morf kan referere til helt ulike morfemer i forskjellige sammenhenger.
For eksempel kan morfen: «vær» referere til tre morfemer:

  1. Fiskevær, sted ved sjøen som folk driver fiske fra
  2. Hanndyr av sau
  3. Vær innen meteorologi

Én morf kan representere flere morfemer samtidig i samme ord[rediger | rediger kilde]

Ordet «biler» har to morfer: «bil» + «er», men det har tre morfemer![trenger referanse] Basismorfemet er «bil», som er både rot og stamme. Morfen: «er», som er en bøyningsformativ, formidler at det er minst to biler, men at det ikke refereres til noen bestemte biler. Det vil si at morfen: «er» samtidig representerer både morfemet: «ubestemt form» og morfemet: «flertall».[trenger referanse] (Hvis man skulle hatt bestemt form,flertall), da måtte man ha brukt morfen: «ene» istedenfor: «er»).

Begrepsforvirring[rediger | rediger kilde]

Det har i de siste hundre år ofte hersket stor uvitenhet om eksistensen av og forskjellene mellom begrepene: «morfem», «morf» og «allomorf». Dette har medført at til og med lærebøker i språkfag[trenger referanse], har brukt begrepene "feil". For eksempel har det blitt sagt at ordet «biler» har to morfemer, istedenfor å si at det har to morfer og tre morfemer.


Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • Terminologien i norsk språklære, Norsk Språkråds skrifter, (? 1978 ?)