Menrva
| Menrva | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Trossystem | Etruskisk mytologi | ||
| Religionssenter | Italia | ||
| Foreldre | Tinia (far) | ||
| Aspekt | krig, kunst, visdom og helse | ||
| I andre mytologier | Minerva (romersk mytologi) Athene (gresk mytologi) | ||
Menrva (også stavet Menerva, Menfra, Merva og Mera) var i etruskisk mytologi en gudinne for krig, kunst, visdom og helse. Hun har bidratt mye til mytologien hos den romerske gudinnen Minerva.
Menrva var en del av en hellig triade sammen med Tinia og Uni. Dette ble senere reflektert i den romersk tilsvarigheten med Jupiter, Juno, og Minerva, kalt for kapitoltriaden.
Selv om Menrva ble sett på av greskpåvirket etruskere som deres motpart til Athene i gresk mytologi,[1] har Menrva en del unike trekk som gjør det åpenbart at hun ikke var et rent lån fra antikkens Hellas.
Etruskiske kunstnere under gresk innflytelse likte å portrettere Menrva med gorgoneion, hjelm, spyd og skjold, og på baksiden av et speil ble hun framstilt som født fra forhodet av sin far Tinia,[2] tilsvarende som i myten hvor Athene ble født fra forhodet av sin far Zevs. Hun er også vanligvis sett på som beskytter av Hercle (greske Herakles) og Pherse (greske Persevs).[3]
På et bronsespeil funnet ved Praeneste er hun sammen med Pherse som rådfører seg med to graiere (i gresk mytologi tre gamle kvinner)[4] eller, på det andre, holder Medusas hode høyt mens hun og den sittende Pherse begge ser trygt på gjenspeilingen av Medusa i bassenget ved deres føtter.[5]
Disse bildene reflekterer antagelig heller en litterær tradisjon enn en kultpraksis. Imidlertid med Esplace (greske Asklepios) som bandasjerer Prometheus' bryst er Menrva tilstede i en scene hvor Prometheus er uinnbundet på et bronsespeil fra Bolsena, ca. 300 f.Kr.[6] Hun er ofte avbildet i en mer vesentlig etruskisk stil som en som kaster lyn; og den senantikke forfatteren Martianus Capella nevner Menrva som en av ni etruskiske lynguder. I motsetningen til Athene synes Menrva å ha vært assosiert med værfenomener.[7]
Menrvas navn er stedegen til Italia og kan faktisk også ha vært av ekte etruskisk opprinnelse, skjønt opprinnelsen av navnene Menrva og Minerva har vært meget diskutert.[8] Carl Becker har merket seg at hennes navn har ordstammen «mn-», noe som er knyttet til minne og hukommelse.[9] Se Mnemosyne (gresk μνημοσύνη) og «mnestis» (gresk μνῆστις): «minne», «hukommelse», «erindring».
Menrva ble ofte avbildet i Paris' dom, hvor Paris ble kalt for Elcsntre (= Aleksander, hans alternative greske navn) på etruskisk, en av de mest populære mytene i Etruria i den førromerske perioden.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Prosessen, som analogt med interpretatio graeca, ble gitt begrepet interpretatio etrusca av L.B. van der Meer, Interpretatio Etrusca': Greek Myths on Etruscan Mirrors (Amsterdam) 1995.
- ^ E.g. baksiden av et bronsespeil, ca. 450–425 f.Kr., fra Praeneste, illustrert i Bonfante, Larissa & Swaddling, Judith: Etruscan Myths (Series The Legendary Past, British Museum/University of Texas), 2006, fig. 28, s. 43.
- ^ de Grummond: Etruscan Myth, Sacred History and Legend, side 76
- ^ Illustrert i Bonfante and Swaddling 2006, fig. 30, s. 45.
- ^ Illustrert i Bonfante & Swaddling (2006), fig. 31, s. 46.
- ^ Illustrert i Bonfante and Swaddling 2006, fig. 23, s. 38.
- ^ de Grummond, Nancy Thomson: Etruscan Myth, Sacred History and Legend, (Philadelphia, 2006) side 71.
- ^ de Grummond: Etruscan Myth, Sacred History and Legend, side 71
- ^ Becker, Carl (2004): A Modern Theory of Language Evolution, s. 190: nevner *MN bevart på gresk som Mnemosyne, og latin som Minerva.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Izzet, Vedia (2007): The Archaeology of Etruscan Society, Cambridge University Press, s. 58
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- «Menrva», popularisert versjon