Georgica

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Illustrasjon fra Bok III. Fra et manuskript fra 500-tallet, i Vatikanbibliotekets eie

Georgica er et dikt i fire bøker, skrevet av den romerske dikteren Vergil i år 29. Diktets ytre tema er landbruk (tittelen er fra det greske ordet georgein, å dyrke), men perspektivet er langt videre, og diktet favner over såvel mytologiske som politiske og filosofiske emner. Verket består av 2 188 heksameter.

Vergil var inspirert av Hesiods Arbeid og dager, både mht heksameterformen og emnet: arbeidet og jorden. Vergil lånte også fra de greske forfatterne Nicander, Aratus, Aristoteles og flere. Også Lucretius' De rerum natura har vært et forbilde, også mht det epikureiske ideinnholdet.

I bok to legges vekten på åkerbruk og hagebruk, og redegjørelsen om dyrkingen av vindruer leder naturlig over til en skildring av Bacchuskulten. Her finnes også «Hyllesten til våren», en av de mest kjente avsnittene. Under drøftingen av husdyrhold i bok tre berøres også seksualiteten og forplantningen.

Skildringen av bienes liv og samfunnsstruktur i fjerde bok regnes som en allegori for den ideelle statsskikken. I bok fire finnes også den første litterære behandlingen av historien om Orfeus og Eurydike.

På norsk[rediger | rediger kilde]