Hjelm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For plantegruppen hjelmer, se Hjelmslekta
Stridshjelm av jern fra slutten på 1400-tallet med god beskyttelse av hode og nakke og med smale åpninger til å se gjennom. Denne hjelmtypen kalles sallet på engelsk og schaller på tysk og kunne også ha visir. Hjelmen var en videreføring av bascinetten («hundesnutehjelm») og en forløper for seinere lukkede visirhjelmer.
Den britiske politihjelmen custodian helmet har samme opphav som lette tropehjelmer, nemlig de militære casquene fra 1800-tallet. En variant ble tidlig på 1900-tallet også brukt som politihjelm flere steder i USA.
Kunstferdig våpenskjold med dekorativ hjelm og andre heraldiske symboler tegnet av tyskeren Albrecht Dürer i 1523.
I 1943 ble det funnet en vikinghjelmGjermundbo i Haugsbygd på Ringerike. Det er den eneste som er funnet i Norge. Hjelmen hadde ikke horn

En hjelm er et forsterket hodeplagg som skal beskytte hodet mot slag og støt og brukes for eksempel under farlig arbeid, i krig eller ved fare for fall. Siden oldtiden har man brukt kamphjelmer av særlig lær og metall, og det har vært en mengde hjelmtyper opp gjennom historien. I middelalderen ble det utviklet lukkede hjelmer med visir, ofte som del av kroppspanser eller rustninger. Ved siden av å være praktisk verneutstyr har staselige hjelmer også blitt båret som maktsymbol av militære og politiske ledere. I etterkrigstida har det blitt vanlig med solide, men lette hjelmer laget av plast, glassfiber og kunstfiber, særlig kevlar.

Ordet hjelm kan også brukes om det som likner på en hjelm, for eksempel fjærpryd på fuglehoder og metalltak på tårn.

Moderne bruk av hjelmer[rediger | rediger kilde]

Det er vanlig å bruke vernehjelmer på anleggs- og byggeplasser, i gruver og på oljeplattformer, av brannmenn, opprørspoliti, soldater, jagerpiloter og astronauter. Hjelmer, ofte i form av ulike typer styrthjelmer, er også standardutstyr innen idrettsgrener som sykling, ishockey, bandy, amerikansk fotball, baseball, lacrosse, motorsport, travsport og ridning, fjellklatring, enkelte kampsporter og annet. Motorsykkel- og sykkelhjelmer er påbudt i flere land. I Storbritannia er det bare sikher som har lov til å kjøre motorsykkel uten hjelm.

Hjelmer i heraldikk[rediger | rediger kilde]

En hjelm kan også være en grafisk figur eller en mer plastisk formet figur, som inngår som del av et våpenskjold. En slik hjelm er en stilisert utgave av en virkelig hjelm fra middelalderen. I våpenskjold står hjelm (én eller flere) plassert på skjoldets øverste kant. Fra hjelmen henger et oppfliket hjelmklede og på hjelmens isse er det et hjelmtegn. I Norge har de offisielle kommunevåpen, riksvåpen og kongevåpen ikke hjelm, og de hjelmtypene som brukes i private våpen har ikke noen spesiell rangordning eller symbolikk. Dette i motsetning til forholdet i enkelte andre land.

Eksempler på hjelmer[rediger | rediger kilde]

Hjelmer i hverdagen[rediger | rediger kilde]

Hjelmer i sport[rediger | rediger kilde]

Militære hjelmer[rediger | rediger kilde]

Andre typer hjelmer[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]