Iapetos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Iapetos
Trossystem Gresk mytologi
Religionssenter Antikkens Hellas
Originalt navn Ἰαπετός
Foreldre Gaia og Uranos
Søsken Gaias barn
Make Klymene eller Asia
Barn Atlas, Promethevs, Epimethevs, og Menoitios
Tekster Hesiod: Theogonien

Iapetos (gresk: Ἰαπετός, «gjennomborreren» eller «såret, gjennomtrengt») [1][2] var i henhold til gresk mytologi en av titanene, de gresk opphavelige gudene, som sønn av Uranos og Gaia. Med en oreanide, enten Klymene eller Asia, far til Atlas, Promethevs, Epimethevs, og Menoitios, og via Promethevs, Epimethevs og Atlas stamfedre til den menneskelige rase.

Mytologiske forbindelser[rediger | rediger kilde]

Iapetos er den ene av titanene som er nevnt av Homer i Iliaden (sang 8, linjene 478–481) som var i Tartaros med Kronos. Han er en bror av Kronos som gjorde opprør mot faren Uranos.

Iapetos' hustru var vanligvis en datter av Okeanos og Tethys, og het enten Klymene eller Asia.

I Hesiods Arbeid og dager er Prometheus henvist til som «sønn av Iapetos», men en mor er ikke nevnt. Imidlertid i Hesiods Theogonien er Klymene nevnt som Iapetos hustru og mor til Prometheus. I Aiskhylos' drama Promethevs i lenker er Promethevs sønnen til gudinnen Temis og ingen far er nevnt (men med Atlas som en bror). I Horatius' Oder beskriver han i Ode 1.3 hvordan «audax Iapeti genus/ Ignem fraude mala gentibus intulit»; «Det modige avkom av Iapetos (det vil si Promethevs])/brakte ild til mennesker ved ondt svik».

Ettersom de fleste titaner er koblet i ekteskap av bror og søster, kan det være at Aiskhylos benytter seg av en eldre tradisjon hvor Temis er Iapetos' hustru, men at tradisjonen til Hesiod foretrekker at Temis og Mnemosyne er Zevs' kvinner alene. Uansett ville det ha vært innenfor Aiskhylos' praksis for Zevs å ta hustruene til titanene som sine elskerinner etter å ha beseiret og styrtet ned deres ektefeller.

Kastrasjonsmyten[rediger | rediger kilde]

Ledet av Kronos gjorde Iapetos og hans brødre Krios, Koios og Hyperion opprør mot sin far Uranos. Krios, Koios, Hyperion og Iapetos voktet de fire hjørnene av verden mens Kronos, den femte og yngste av brødrene skjulte seg midten. Da Uranos kom ned fra himmelen for å ligge med Gaia, styrtet de fram og holdt faren fast mens Kronos kastrerte ham med en sigd eller kromkniv.[2]

I denne myten representerte Iapetos og hans tre brødre de fire kosmiske søyler som holder himmelen adskilt fra jorden. Denne myten finnes i kosmologier i Midtøsten. Iapetos var uten tvil vestsøylen, en posisjon som senere og mer tydelig ble opprettholdt av hans sønn Atlas.[2]

I en senere krig mellom gudene, Titanomachía (Τιτανομαχία; «titanenes kamp») ble titanene beseiret av Zevs og de andre olympiske gudene, og kastet ned i et nivå av Hades som kalles Tartaros. Hesiod beskriver dette stedet som tomrom som er lokalisert mellom fundamentene av alt, og hvor jorden, havet og himmelen har sine røtter. Her skifter titanene i kosmologiske forstand fra å være de som holder himmelen opp til å bære hele kosmos. [2]

Navngiving[rediger | rediger kilde]

Iapetus, også kalt for Japetus, er den tredje største av Saturns måner, oppdaget av Giovanni Domenico Cassini i 1671.

Iapetos og Jafet[rediger | rediger kilde]

Blant annet Robert Graves [3] har forsøksvis likestilt Iapetos med bibelske Jafet (יֶפֶת), sønn av Noah, basert på likheter i navnene og på gamle jødiske tradisjoner som hevder at Jafet er stamfar til grekerne, slaverne, italikerne, germanere, draviderne og videre. [4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Wells, John (14. april 2010): «Iapetus and tonotopy». John Wells's phonetic blog.
  2. ^ a b c d Iapetos, Theoi Project
  3. ^ Graves, Robert (1955): The Greek Myths, bind 1, s. 146
  4. ^ Se eksempelvis Josefus: Ioudaike archaiologia (Jødisk forhistorie)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]