Terrakotta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Terrakotta er en hard keramisk leire som brukes i leirgods og bygningsmaterialer. Uttrykket brukes også om gjenstander som er lagd av dette materialet og dets naturlige, brunorange farge. Navnet kommer fra italiensk og betyr bakt jord.

Historisk sett har terrakotta blitt brukt til skulpturer, leirgods, murstein og takstein. Opprinnelig ble de første leireskulpturene tørket og varmet i solen etter å ha blitt formet. Senere ble de plassert på bål før de ble plassert i egne keramikkovner som brente keramikken på høyere varme - på samme måte som det gjøres i dag.

Den kinesiske terrakottahæren, bygd rundt år 210 f.Kr., er den mest kjente enkeltsamlingen med terrakotta.